LERKENDAL: Det kan virke slik, hvis en tar en gjennomgang av Rosenborg-historien det siste tiåret. Eller de to siste tiårene.

I og med at Ivar Koteng tok på seg rollen som styreleder i 2012, og at han fortsatt er den mektigste mannen på Brakka, kan det være greit å starte der. Det er han som er ansvarlig for prosessen når Åge Hareides erstatter skal rekrutteres.

Historien har vist at slike prosesser oftere har endt uheldig enn godt.

Kotengs tid i Rosenborg startet med at Jan Jönsson måtte dra. Styret begrunnet valget blant annet med misnøye med lagets spillestil. Koteng sa at RBK måtte tilbake til røttene.

Per Joar Hansen ble hentet inn for å overta. Etter halvannet år var han ferdig. Kotengs styre begrunnet det med svake resultater, kombinert med svak prestasjonsmessig utvikling.

Ble hentet inn: Ivar Koteng sammen med Per Joar Hansen (til venstre), som kom til Rosenborg etter Jan Jönsson. Foto: NED ALLEY/NTB

Så kom Kåre Ingebrigtsen, den største trenersuksessen Rosenborg har hatt siden Nils Arne Eggen. Det ble spilt fotball som på 1990-tallet og Ajax-bragden viste at RBK igjen kunne slå fra seg i Europa.

Klubben opplevde en enorm opptur, men argumentasjonen Koteng brukte da Ingebrigtsen mot sin vilje måtte forlate jobben, var til å kjøpe.

Rosenborg skulle ta det hele ytterligere et hakk. Med en klar plan for hvordan Ingebrigtsens opptur skulle tas videre, ville dette ha vært fullt mulig. Mye lå til rette for det.

Dessverre fantes ikke denne planen. Det er i hvert fall umulig å se tegn til den.

Ingebrigtsens midlertidige erstatter Rini Coolen fikk ikke fortsette. Inn kom Eirik Horneland, som ikke klarte å sette tydelige spor etter seg på Lerkendal. Da han var ferdig, hentet Rosenborg Åge Hareide.

Under ett år etter at han sa ja, sto den meritterte klubb- og landslagstreneren på det perfekte gressteppet på treningsbanen Skoglunden torsdag ettermiddag. Han virket lettet da han pratet med pressen.

Møtte pressen: Åge Hareide på Rosenborgs treningsbane Skoglunden torsdag ettermiddag. Foto: RUNE PETTER NESS

Dessverre for Rosenborg klarte heller ikke Hareide å løfte klubben tilbake til noe som helst, verken resultater eller prestasjoner. Nå får vi nye uker, muligens måneder, med spekulasjoner og trenerjakt.

Ved siden av å få på plass en tydelig, langsiktig strategi, er det å ansette hovedtreneren Rosenborg-styrets viktigste oppgave.

Under Kotengs ledelse har RBK-styret, hvis vi er litt snille og dropper midlertidige Coolen, gjennomført fire slike prosesser. Tre har mislyktes (Hansen, Horneland, Hareide), én har vært en suksess (Ingebrigtsen).

Det er svak uttelling, og det er grunn til å spekulere i om det handlet mer om flaks enn dyktighet at RBK-ledelsen traff så godt den gangen i 2014.

Koteng stiller store krav til dem rundt seg. Under rettssaken mellom RBK og Ingebrigtsen, ble styrelederen spurt om grunnlaget for å avskjedige treneren, om Ingebrigtsen hadde gjort noe galt.

- Ikke nødvendigvis gjort så mye galt, men ikke nok rett, var svaret.

Gir seg: Åge Hareide vil ikke forlenge kontrakten med Rosenborg. Foto: RUNE PETTER NESS

Denne uttalelsen slår på en dag som dette hardt tilbake mot Koteng, om en vurderer alle valg klubben har tatt de siste årene.

Sportslig underpresterer Rosenborg kraftig for tredje år på rad. Det har vært utenomsportslig bråk, og det er vingling på flere områder. Blant annet i måten Rosenborg har jobbet for å utvikle nye talenter.

Hvilken vei går egentlig klubben? Av og til snakkes det om røttene. På andre tidspunkt har dette mindre fokus. Vet Rosenborg selv hvor de skal, eller støtter styret seg til at det skal komme en sterk mann og fikse alt sammen?

Med Hareides farvel står Rosenborg igjen på bar bakke. Som klubben gjorde etter Ingebrigtsen. Og som den gjorde etter Horneland.

Rosenborgs problem det siste året har ikke vært Hareide. Det er en klubbledelse som ikke har maktet å få på plass en tydelig og synlig strategi, hvor suksess ikke henger sammen med enkeltpersoners tilstedeværelse.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Vi kan håpe Kjetil Knutsen er interessert og ser en utfordring i Trondheim, selv om historien viser at risikoen for å mislykkes er stor. Sier han ja og selv har et langsiktig perspektiv, og gis han den tilliten han har fått i Bodø og får bygge klubben på sin måte, kan det være starten på noe nytt og bra.

Spørsmålet Ivar Koteng må stille seg selv før jakten intensiveres, er om han er rett mann til å lede klubben videre. Han er slett ikke alene om ansvaret, men han har i snart ti år hatt den aller tyngste stemmen.

Det er ikke sikkert han har gjort så mye galt.

Men har han gjort nok rett?