De har allerede vært kjærester i mange år, samboere i snart tre år – og forlovet siden april i år.

– Elisabeth har gjort ham godt. Hun er den som gjør at noe er normalt i livet hans. Det er jo ikke så mye som er det - til sin alder. Hun har vært en veldig god ting. Elisabeth er en veldig god støttespiller for Jakob, sier Tone Ingebrigtsen til VG.

I sin bok «Alltid mamma - livet med Team Ingebrigtsen» (Aschehoug), skrevet i samarbeid med Kristin M. Hauge, skriver hun om konfrontasjonen mellom Jakob og pappa Gjert da han som 18-åring ønsket å bli samboer med Elisabeth i leiligheten som er en del av huset deres.

13.00 i dag (torsdag) løper Jakob Ingebrigtsen for finaleplass på 1500 meter i Tokyo-OL. Du kan følge løpet i VG direkte.

– Det er litt dumt at det ble en diskusjon. Samtidig kjente jeg litt den gang - og kjenner litt i dag - at han var for ung. Det er mamma-hjerte som sier det. Jeg synes han var for ung til å flytte fra mamma. Jeg ville ha ham litt lenger hjemme. Om så bare ett år, til han var ferdig på videregående. Men det var ikke aktuelt. Jeg var aldri i tvil om at det ville bli vellykket, men det var litt løye som mor, sier rogalendingen til VG.

I boken skriver hun om hvordan hun selv tok med Jakob på jobben da han var helt liten:

– Han var bare en baby. Fra han var seks uker gammel tok jeg ham med på jobben. Vi var der fra 10 til 13–14-tiden. Kundene var heldigvis forståelsesfulle hvis han skrek og ville ha mat. Men det var ikke noe stress. Han var veldig snill. Uten at jeg vil anbefale andre mødre å gjøre det samme! Jeg følte at jeg måtte ha litt kontroll på salongen min, og etter hvert kunne vi få en dagmamma som tok ham, forteller Tone Ingebrigtsen til VG.

Fra barndommen forteller hun også om en gutt som hadde mye frihet - men som hadde én fast oppgave som han alltid måtte utføre:

– Å ta ut av oppvaskmaskinen hver dag var det eneste jeg forlangte av Jakob. Og hos oss går jo oppvaskmaskinen både titt og ofte, av og til to ganger om dagen. Han ventet aldri - han gjorde det med en gang. Det va den eneste oppgaven han hadde foruten å rydde rommet sitt. Når de trener så mye og har skolen i tillegg, så er det egentlig nok.

– Når så du at Jakob kunne bli en OL-utøver?

– Vi så tidlig at han hadde noe ekstra. Vi så at han hadde noe i seg. Og han begynte tidlig å bli bestemt på hva han ville. Han begynte på en måte å være «toppidrettsutøver light» allerede som 11–12-åringen. Han kom en halvtime for sent i barnebursdag - om det var nødvendig for å få med seg hele treningen. Selv mener han at han begynte enda tidligere. Uansett - når du har to brødre som har gjort det bra, så er det lett å få troen på at også du kan oppnå noe. Som lillebror William nå snakker om at han har lyst til å slå tidene til Jakob. De har troen - guttene her!

Tone Ingebrigtsen forteller at Jakob var med de to eldre brødrene på trening var tre år gammel. De hadde rulleskiøkter i parkeringshuset på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes.

– Setter han pris på brødrenes rolle for at han er der han er i dag?

– Ja! Jakob er så oppegående at han ser at de har banet vei. Det har blitt gjort noen feil før ham. Han er den tredje. Det er ikke tvil om det, han har selv takket brødrene, blant annet på Idrettsgallaen, for at de gadd å dra ham med på treningsleir da han var 12 år gammel. Han er veldig klar over at Henrik og Filip har spilt en stor rolle for at han er kommet dit han er. Selv om han har gjort jobben selv, så gjorde brødrene det til en lettere vei i starten.