SANDNES/STAVANGER: — Vi hadde en grundig diskusjon før vi tok avgjørelsen om å gjøre dette. Noen vil kanskje si det er litt drastisk, men vi ser allerede stor utvikling hos sønnen vår. Vi ønsker å legge til rette for at han skal ha det kjekt samtidig som han får profesjonell trening i de to idrettene han driver, forklarer Roy Høyland og kona Mette Skauvik overfor Aftenbladet.

Det er en mørk høstkveld på Lura. Kunstgrasbanen i Porsholen skinner opp under lyskasterne som omkranser banen. På det grønne dekket vrimler det av grønnkledde barn som trener. Det hele virker uorganisert, slik det ofte er når du slipper en haug 6-åringer og fem fotballer ut på en bane.

— Okey, stop! Come here!

Solgte huset for å frigjøre tid

Lyden av ei fløyte og en kraftig stemme runger over treningsfeltet. Klokken har blitt 17.30. Det er Carles Font Gallego som tar kommandoen. I løpet av sekunder står alle barna på Luras 6-årslag samlet rundt spanjolen. De står stille og lytter – selv om de knapt skjønner ett ord av hva Font Gallego sier.

En far oversetter. I dag skal dere trene på pasninger og skudd. Vi skal gjøre det slik og slik, sier han og viser med en ball. Barna nikker og smiler. De kan knapt vente med å komme i gang.

La oss skru tiden noen måneder tilbake. Roy Høyland, kona og de to barna er på sommerferie i familiens leilighet i Torrevieja i Spania. De har et felles ønske om å følge opp barna så godt de kan i en travel hverdag, legge til rette for at de skal få drive på med idrettene sine.

Men familien Høyland vil gjøre noe mer, de vil legge ekstra godt til rette, frigjøre enda mer tid til å følge opp barnas aktiviteter. Paret bestemmer seg for å selge familiens enebolig på Lura og flytter inn i en leilighet som krever langt mindre arbeid og vedlikehold.

Fant fort tonen

Dessuten får Roy Høyland, som selv er aktiv bordtennisspiller og trenger en ny trener til Stavanger bordtennisklubb, en idé. Hva om de henter en profesjonell trener fra Spania til Norge, en trener som selv har lært av de beste og dermed har kvalifiserte forutsetninger for å dele sin kompetanse, og som gjerne kan jobbe litt ved siden av i bemanningsbyrået Roy Høyland er medeier i?

Gjennom tips fra bekjente og internett finner han fram til Carlos Font Gallego. 38-åringen bor like utenfor Barcelona sammen med sin kone og deres fire år gamle datter. Han har gått skolen og gradene i Barcelonas akademier, både som fotballspiller og bordtennisspiller – nøyaktig de to idrettene Høylands sønn Sondre (6) driver med.

Familien setter seg i bilen og kjører de seks-sju timene det tar fra Torrevieja til Barcelona. På et hotell i byen Calella nord for Barcelona møter de Carles Font Gallego, hans kone og parets datter.

Som ung var Carles et stort talent innen både fotball og bordtennis. Til slutt måtte han velge mellom de to idrettene. Et par år senere ble Carles Font Gallego profesjonell bordtennisspiller og spilte på det spanske landslaget.

Det tar ikke mange minuttene før de finner tonen. Carles Font Gallego kjenner seg igjen i den norske familiens situasjon. 38-åringen har fortsatt jobb som snekker i det økonomisk skakkjørte landet, men lytter mer enn gjerne til hva familien Høyland tenker og foreslår.

Vil skape debatt

Noen uker senere lander spanjolen i Stavanger. Han har slått til på tilbudet fra familien Høyland. Det innebærer at han skal snekre noen timer på dagtid og være trener på kveldstid. Både Luras 6-årslag og Stavanger bordtennisklubb nyter godt av Font Gallegos trenerkunnskap, men han skal først og fremst følge opp familien Høylands sønn på seks år.

I tillegg til lønnen Font Gallego får for snekkerjobben, betaler familien ham snaut 200.000 kroner i året av egen lomme.

— Nå får sønnen vår, spillerne på Lura og i Stavanger bordtennisklubb lære teknikk og basisferdigheter av den beste. Vi har bare gode erfaringer så langt og ser at spillerne tar til seg læringen. Vi foreldre har ikke de samme forutsetningene, sier Roy Høyland.

Han er klar over at valget er utradisjonelt og vil skape debatt. Den diskusjonen tok familien i forkant av avgjørelsen om å hente Font Gallego. I Norge er det svært uvanlig å bruke profesjonelle trenere til små barn, men familien Høyland mener det er viktig å gi barna inspirasjon samtidig som treningen skal være en kjekk lek.

— Er det fortsatt en lek når dere henter en profesjonell trener fra Spania til 6-åringer?

— Ja, så lenge dette skjer i ordnede former og ingen blir presset. Vi ser at sønnen vår storkoser seg og gleder seg til hver eneste trening. Han kommer alltid hjem blid og fornøyd. Da er det fortsatt lek, svarer Sondres mor, Mette Skauvik, og får anerkjennende nikk fra andre foreldre som ser barna sine trene med Luras 6-årslag. Også de ser på Font Gallego som et positivt tilskudd.

Starter tidligere i Spania

Carles Font Gallego understreker at han på ingen måte presser barna eller er for hard. Han forsøker bare å lære dem grunnleggende teknikk i en tidlig alder.

I en artikkel i Aftenbladet for noen uker siden understreket blant annet Erik Løland, utviklingsansvarlig i Sandnes Ulf, at alderen 6-12 år er den viktigste når det gjelder å lære seg teknikk og basisferdigheter. Det du ikke lærer da, blir vanskeligere å ta igjen senere.

Etter to-tre måneder i Stavanger ser Font Gallego også klare forskjeller på hvordan norske barn trenes sammenlignet med jevnaldrede i Spania.

— Forskjellen er stor. Det er en helt annen mentalitet og filosofi i Spania. Hvis du vil oppnå noe innen idrett, må du jobbe for det. I Norge har spillerne idretten mer som en hobby. De starter terpingen mye tidligere i mitt hjemland, forklarer han.

Han fikk seg også en overraskelse i oktober. Da han fikk høre om den norske høstferien, og at alle barna hadde fri fra skolen i én uke, så Font Gallego på det som en perfekt anledning til å trene to ganger daglig.

— Men så reiste jo alle bort på ferie eller på hytta, sier Font Gallego og smiler.

Men rister samtidig litt på hodet.