Etter som det ikke er bronsefinale, får begge semifinaletaperne bronsemedalje i bordtennis.
Dette er Norges første medalje i dette Paralympics - men Norge har to gode gullsjanser søndag når både Birgit Skarstein (roing) og Salum Kashafali (100 meter) har sine finaler.
En tydelig skuffet Dahlen gråt sine bitre tårer etter semifinaletapet.
– Denne kampen var vond å oppleve, sier hun i intervjusonen i Tokyo.
Etter å ha debutert i 2012, hadde Dahlen store ambisjoner for Paralympics i 2016 - og det ble et tårevått farvel med Rio da hun måtte si takk for seg etter to tap.
Aida (30) ordner Norges første medalje i Paralympics
Fredag ble dette til gledestårer i Tokyo da hun vant sin kvartfinale og dermed var sikret minst bronse i lekene. Men natt til lørdag norsk tid ble det nye vonde tårer.
– Fra gledestårer den ene dagen til andre tårer i dag ...
– Ja, sånn er toppidretten!
Aida Husic Dahlens største meritter fra før er EM-gull i 2015 og 2017, VM-sølv i 2014 og bronse i 2018.
Mao er verdensener og var fullstendig suveren i starten. Kineseren vant de to første settene 11–2 og 11–3.
En tydelig frustrert Dahlen brukte den andre pausen godt og hevet seg kraftig. Hun ledet 2–0 og hang godt med - men det endte igjen med tap: 5–11 . Og dermed også tap i kampen.
Norge i Paralympics: Tidenes minste tropp
– Mao var ekstremt sterk i dag. Hun hadde en god plan og gjennomførte den med glans.
– Jeg hadde for større forhåpninger til meg selv i Rio. Her i Tokyo har jeg tatt det mer som det kommer.
Hun studerer til daglig idrettspsykologi på idrettshøgskolen.
– Aida har gjort en veldig god jobb de siste årene. Hun har tatt medalje i alle mesterskapene hun har spilt siden Rio. Hun trener på et høyere nivå enn tidligere, sier trener Marte Grutle Aasebø.
Han har ikke armer - men spiller bordtennis i Tokyo
Lille Aida kom til verden i Sarajevo like før krigen brøt ut på begynnelsen av 1990-tallet. Foreldrene følte trolig at de ikke ville klare å ta vare på henne. Hun ble forlatt på et sykehus i den bosniske hovedstaden. Den vesle jenta manglet venstre underarm og venstre fot.
Som tre-åring ble hun sendt til et rehabiliteringssenter i Igalo i Montenegro. Og det var der historien om Aida og Norge startet. Dit kom nemlig Lars Dahlen fra Kristiansand. Han skulle jobbe på institusjonen. Aida var den eneste som bodde der fast. Alle de andre kom inn for kortere opphold.
Etter et familieråd med kona Anne Tove og datteren Maria bestemte de seg for å adoptere Aida, og sånn hadde det seg at hun ble sørlending i mars 1997.