- Kan ikke se for meg en hverdag uten henne

I alle år har Tiril Sjåstad Christiansen (20) vært eneste jente på fristillandslaget. Så dukket Johanne Killi (18) opp.

DUO: Tiril Sjåstad Christiansen (t.v.) og Johanne Killi tilbringer nesten all tid sammen når de reiser verden rundt for å konkurrere i fristil. DUO: Tiril Sjåstad Christiansen (t.v.) og Johanne Killi tilbringer nesten all tid sammen når de reiser verden rundt for å konkurrere i fristil. Foto: Ørn E. Borgen

— Jeg klarte å slå tommelen litt på det siste hoppet i Boston. Den er ikke brukket, så det er bra, men jeg må ta en MR når jeg kommer tilbake igjen. Det går uansett an å kjøre, det er bare en tommel, sier Tiril Sjåstad Christiansen på spørsmål om hvorfor hun må hilse med "feil" hånd.

Denne uken er hun, landslagsvenninne Johanne Killi, samt verdenseliten i fristil, snowboard og skateboard på plass i Oslo for å konkurrere i tidenes første X Games på norsk jord. Lørdag konkurrerer de i BigAir i Tøyenparken.

— De har ikke frykt

Hun sitter på en restaurant i ankomsthallen på Gardermoen. Hun møter Aftenposten rett etter å ha blitt ferdig med en lang reise fra østkysten i USA til Oslo. Etter noen timer med venting på flyplassen går turen videre til Sør-Korea. Deretter venter Oslo og X Games.

PÅ TUR: De to jentene møtte Aftenposten da de mellomlandet på Gardermoen etter en tur på østkysten i USA. Foto: Ørn E. Borgen

Til venstre for henne sitter landslagsvenninne Johanne Killi (18). Det virker normalt, men for Sjåstad Christiansen er det å ha en jente med seg på reise en helt ny hverdag.Sjåstad Christiansen er ung, men har reist verden rundt som fristilkjører i flere år. Omgitt av gutter, med kun menn på landslaget og i støtteapparatet. Denne sesongen er det første gang hun ikke er eneste jente i reisefølget.

— Jeg er veldig glad for at jeg har stått med guttene i alle år. Jeg tror det er derfor jeg er blitt såpass så tøff som jeg er nå. Gutter har en spesiell evne til å legge alt til side, de har ikke så mye frykt. Da jeg var med og hang med guttene begynte jeg å tenke likt og kastet meg ut i det. Jeg tror ikke det hadde blitt det samme om det bare hadde vært jenter da jeg startet, sier hun.

Som en familie

Selv sier Sjåstad Christiansen at hun alltid har vært "en av gutta".

— De fleste av mine nærmeste venner har vært gutter. Det har gått fint, men jeg føler jeg kan være enda mer meg selv nå, og det er veldig deilig. Å kunne ha en kjempegod venninne med seg på tur betyr veldig, veldig mye. Hvis man trenger noen å snakke med er det enklere med en jente. Med en gang Johanne kom inn, så var det helt naturlig, og jeg kan ikke lenger se for meg en hverdag uten en jente på laget. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har hatt det før, sier hun.

For 18 år gamle Johanne Killi har det vært en overgang fra en tilværelse ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) til å reise verden rundt for å kjøre ski. Da hjelp det at det var en annen jente som kunne ta henne imot.

— Jeg kunne ikke hatt det bedre her enn jeg har det nå, når det er en jente her fra før som jeg kan være med, sier 18-åringen.

Tiril Sjåstad Christiansen har fra før en sterk merittliste. Og Johanne Killi har i sin første hele sesong som senior blant annet kjørt inn til en sterk fjerdeplass i september. De tror at samspillet og samarbeidet dem imellom kan gjøre dem bedre på ski. Ifølge jentene selv, er de blitt nære venner på kort tid.

— Vi snakket litt om det her om dagen. Jeg tror Johanne er den jeg ser mest i løpet av året. Det er utrolig hvor fort kjent vi er blitt. Man blir som en familie: litt bror, lillesøster, mor, ja alt for hverandre. Vi bor på samme rom, vi reiser sammen, vi kjører sammen på ski. Men tro det eller ei, så er vi ikke lei ennå, eller jeg er hvert fall ikke det, sier Sjåstad Christiansen.

Har ikke tellingen

Intervjuet må settes på vent noen minutter. De to fristilkjørerne må levere fra seg ting de ikke trenger i Sør-Korea, og samtidig få noen nye forsyninger. Sånn er det å konstant være på reisefot.

— Det verste med denne jobben er ikke å få vært så mye med familie og venner som jeg var før, sier Johanne Killi.

Siden august har jentene bodd i en koffert. Mest på tur, med noen få uker hjemme i løpet av sesongen.

— Jeg har ikke telling på hvor mange reisedøgn vi har til nå, men vi begynte å reise i august. Vi har nesten vært på reise siden da føler jeg. Nå har jeg gjort dette siden annenklasse på NTG. Jeg fikk et år med mye familie og venner på grunn av skade. Jeg merket at det var litt tungt å dra ut igjen. Jeg tenkte "herregud, jeg kunne ikke huske at det var sånn det var". Det er bare blitt mer og mer reising med åra, sier Sjåstad Christiansen.

— Men det er jobben vår. Vi er 24 timersutøvere. Det er mange ganger jeg skulle ønske jeg kunne bytte ut det livet her med et vanlig et, når jeg ser vennene mine som er studenter og som backpacker og sånne ting. Selvfølgelig, vi reiser jo mye rundt, men nesten all tiden går til å kjøre ski. Selv om vi er i Australia og New Zealand, så er det maks en dag. Når du først har fri, så er du så sliten at du er i sengen hele dagen, sier 20-åringen.

Mer redd etter skaden

Skaden Christiansen snakker om, som holdt henne hjemme i ett år, var en brutal nedtur. Hun gikk blant annet glipp blant annet OL i Sotsji. Det har også endret henne mentalt. Det kommer frem i samtale om det nye stjerneskuddet i freestyle, 14 år gamle Kelly Sildaru, som tross sin unge alder har kjørt seg opp i verdenstoppen.

— Jeg husker da jeg selv startet. Jeg var ikke redd for noe. Nå merker jeg at jeg føler meg gammel allerede, og jeg merker mye mer frykt nå, det er kanskje fordi jeg har vært skadet. Kelly vet ikke hvordan det er, sier Sjåstad Christiansen.

Da de møtte Aftenposten kom de rett fra en konkurranse i Boston. Der kjørte de foran 15.000 tilskuere på baseballstadion Fenway Park. Nå er X Games i Oslo neste utfordring.

— Jeg tror Oslo blir veldig mye folk og helt vilt, men jeg tror ikke det er mye som slår det å hoppe på en baseballstadion med 15.000 mennesker rett foran deg, sier Sjåstad Christiansen.

At det blir spesielt å konkurrere på hjemmebane legger de likevel ikke skjul på. De merker at interessen og trykket rundt idretten deres er størst i USA. Nå håper de to jentene at et stort arrangement i den norske hovedstaden kan åpne norske øyne.

— Det jeg gleder meg mest til er selvfølgelig stemningen når alle nordmenn er samlet. Og jeg gleder meg til at de utenlandske skal komme og oppleve Norge, sier Johanne Killi.