– Slik sesongen ble, er jeg mer revansjelysten enn noen gang. Det er motivasjon for å gå på trening. Heldigvis, sier Karsten Warholm – i en kort pause mellom fem spurtdrag over 150 meter under Bislett stadion sine tribuner.

Han har nettopp måttet svelge et begeistret tilrop – «Det er han fra Extra-reklamen!» – fra en barneskoleelev som sammen med sine kamerater bedriver fysisk aktivitet samme sted.

Med andre ord ikke han som satte verdensrekord da han vant OL-gull på 400 meter hekk i Tokyo i fjor og med enestående margin til nummer to forsvarte sin mesterskapstittel i øvelsen under friidretts-EM i München for seks uker siden. Men også han som pådro seg en lei strekk på baksiden av låret i sesongdebuten i Rabat 5. juni i år og seks uker senere – på grunn av skaden – endte på 7. plass i VM-finalen i Eugene.

– Litt mindre trening, svarer han kjapt på spørsmål om han med tre ord kan beskrive «sesongpausen» hans som nå er ved veis ende.

Den har innebåret sen start av den daglige økten, en ekstra kopp kaffe, inneholder gode pauser, er som regel «ikke veldig utmattende» – den er lystbetont. Den har vart i 14 dager etter at han for fire uker siden løp 2022-sesongens siste konkurranse i Berlin.

Da kjente han det klø i bena av lyst til å løpe Diamond League-finalen i Zürich mot Brasils verdensmester Alison dos Santos noen dager senere. Men uten løp i stevneserien var han ikke poengkvalifisert for den.

– I den formen jeg var, føltes det kjipt. Jeg prøvde å få plass, men rettmessig var det ikke mulig. Konseptet ville blitt ødelagt hvis jeg hadde kunnet spasere inn, sier han.

Halve dager sammen med treningspartnerne Amalie Iuel og Elisabeth Slettum under Leif Olav Alnes’ ledelse, i stedet for de vanlige treningsdagene på rundt åtte timer, har gitt ham fritid til en tur hjem til Vestlandet, til å pleie forholdet til kjæresten Oda Djupvik, venner og familie.

– Vi har alltid hatt en filosofi om ikke å slippe helt ned på trening. Vi har jobbet veldig for å være på det nivået vi er, og har nok respekt for den innsatsen til ikke å rote den bort i «off season», sier han.

Han tilføyer at han liker å trene og springe når han føler seg bra. Han har lyst til å gjøre jobben som skal til for å få mer ut av neste sesong, med friidretts-VM i Budapest i slutten av august 2023 som høydepunkt. Etter to pandemi-avlyste, er han klar for sitt eget innendørsstevne hjemme i Ulsteinvik 2. februar og muligens innendørs-EM 2. til 5. mars i Istanbul – nøyaktig fire år etter at han tangerte Thomas Schönlebes europeiske rekord fra 1988 på 400 meter under mesterskapet i Glasgow.

– Vi har hatt enormt mange gode sesonger. Den som var nå, var ikke så gal den heller. Vi vet hva som skal til. Det som er litt fint, er at uansett hva jeg driver med, søker jeg alltid tilbake mot treningen, sier Karsten Warholm.

– Vi må bare ta litt fri, slik at alle rundt oss blir happy på en måte, sier Karsten Warholm – «hehe».

Han understreker at det gjelder alle i gruppen; Iuel som denne dagen tar i så hun blir kvalm, Slettum som rundet 36 år for en måned siden og Alnes som svarer «jeg kjenner ikke etter» på spørsmål om han hver gang foran en ny sesong er like giret.

– Nei da, det som redder meg, er at jeg skjønner at det egentlig ikke er så viktig. Jeg velger å gjøre det viktig. Selv om det kan høres ut som det samme, tror jeg det i alle fall for meg er viktig at det er noe jeg har valgt å gjøre viktig, sier 65-åringen – på typisk vis, må vi vel si.

Karsten Warholm forteller at alvoret begynner neste uke, og fortsetter i ukene etter den. Da skrur de opp mot «tung høsttrening». Det innebærer en del tyngre løft, større volum i løpstreningen.

– Vi kjører oss på en måte ned. Da føler man seg ikke «digg» etter fire til fem uker med det kjøret. Det er det som er foran oss. Det er en stund siden sist, jeg har på en måte glemt hvor jævlig det er, sier han.

– Jeg gleder meg nødvendigvis ikke. Men det er også en gave, den treningen. Det er givende. Jeg får utfordret meg selv. Jeg blir tregere som følge av den. Samtidig er det en investering, for når du slipper opp mot sommeren – og unngår (Rabat) strekk – blir du raskere, sier han.

TYPISK TUNGT: Karsten Warholm vipper 250 kilo fra gulvet under en treningsøkt i Vallhall i Oslo i romjulen 2020. Til venstre Amalie Iuel, til høyre trener Leif Olav Alnes. Foto: Øystein Jarlsbo