Kristine Stavås Skistad var ordknapp, men effektiv i språket der hun satt i det dunkle lokalet på hotellet.

– Det er et skirenn, ikke en tur til Mars, sa hun – på et humoristisk vis som minnet om barndomsidolet Petter Northug.

De norske VM-løperne holder til i italienske Malborghetto, en halvtimes kjøretur unna Planica, der øvelsene foregår. Skistad møtte pressen som én av fire norske kvinner som går når VM begynner med sprint torsdag.

Sprintesset fra Konnerud er tilbake i sitt første mesterskap siden 2019. Da var hun i stand til å kjempe om et sensasjonelt sprintgull. Det endte i tårer da den daværende 20-åringen falt og mistet finaleplassen i Seefeld-VM.

Det var tungt. Så ble det «veldig mørkt», slik Skistad beskrev det selv tidligere denne sesongen.

Mange lurte på hvor hun ble av etter opplevelsen i Seefeld. Nå er hun tilbake i det gode selskap – som medaljekandidat.

Dette er historien om den tunge reisen til en av Norges mest unike langrennsløpere.

Ekstreme evner

Per Ola Gasmann har kjent Skistad siden hun begynte på Norges Toppidrettsgymnas i tenårene. Han så tidlig egenskapen som skulle gjøre henne fryktet blant langrennseliten.

– På ren hurtighet slo hun nesten alle gutta.

Hun spurtet inn til to gull i junior-VM 2019. Noen uker senere kom «nesten-opplevelsen» i Seefeld. Medaljegrossisten Maiken Caspersen Falla gikk inn i karrierens skumringstid. Skistad så ut som Norges neste sprintstjerne på kvinnesiden.

Slik gikk det ikke. Hun fikk ikke restituert seg skikkelig da treningsbelastningen ble økt på seniornivå. Det ble litt for store mengder utholdenhetstrening og litt for lite hvile. Da forsvant også hurtigheten som gjorde henne så farlig.

De siste årene har vært tunge resultatmessig. Før forrige sesong takket hun nei til rekruttlandslaget. Skistad bestemte seg for å kjøre et eget opplegg i moderklubben Konnerud IL. Det har hun også gjort i forkant av VM, mens landslagsløperne har vært på oppkjøringsleir. Tanken var å returnere til oppskriften som gjorde henne så het i utgangspunktet.

– Da vi snakket om sesongen i fjor vår, var vi tydelige: Nå skal du fokusere på det du er god på, de råeste egenskapene. Det vil si styrke og fart, forteller Gasmann.

Han og Konnerud-trener Lage Sofienlund er nå Skistads trenere. De siste årene har de vært tett involvert i arbeidet hennes for å få karrieren på rett spor.

– Hun har trent tøffere styrketrening, med mer fokus på maksimal styrke. Det har gjort at hun har fått tilbake egenskapene hun hadde som junior, og kanskje tatt steg videre på den biten. Det hun gjør i styrkerommet nå, er det få andre langrennsløpere som gjør, sier Gasmann.

Beskjeden, men bestemt

De siste resultatene tyder på at hun er i ferd med å lykkes. I den norske sesongstarten på Beitostølen i november vant hun sprinten.

– Det har til tider vært veldig mørkt. På det verste fikk jeg syre av å gå opp trappen, sa hun etterpå.

For en drøy måned siden kom karrierens første verdenscupseier i franske Les Rousses.

Det var en viktig milepæl.

Likevel var det ikke snakk om noen elleville jubelscener. Det overrasket ikke dem som har kjent henne lenge. Da Gasmann møtte tenåringen Skistad for første gang, var det en beskjeden, men talentfull skiløper som sto der.

– Da du ble kjent med henne, skjønte du hva slags ekstreme egenskaper hun hadde. Allerede da hadde hun en evne til å ha fokus på rå treningskvalitet og å være tøff nok til å hvile ved behov. Hun har kanskje fått eierforholdet rundt det tilbake nå. Med motgangen etter Seefeld mistet hun kanskje litt av følelsen på hva som er bra og dårlig kvalitet, sier Gasmann.

Lage Sofienlund la merke til det samme da Skistad som 13-åring startet i hans treningsgruppe på Konnerud.

– På det første treningene merket jeg at hun ønsket veldig sterkt å bli god. Ingen fortalte henne at hun måtte dra på trening. Hun kom fordi hun ønsket å bli flinkere og hadde en sult. Den kom innenfra, fra en sterk indre flamme.

For selv om hurtigheten og muskelstyrken gjør at hun skiller seg ut i skisporet, er det kanskje det som skjer i hodet som er hennes største kvalitet.

– Hun er tydelig og trygg i seg selv. Det er det som har imponert meg mest i tiden med motgang: hvordan hun hele tiden stoler på sine egne valg og tør å lytte til sin indre stemme, også når ting ikke flyter. Jeg tror det er grunnen til at hun har klart å navigere seg ut av mørket, sier Sofienlund.

Kristine Stavås Skistad er klar for torsdagens sprint. Tiril Udnes Weng (venstre), Anna Svendsen (høyre) og Lotta Udnes Weng (ikke i bildet) går også. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten

Et viktig valg

Sverige har dominert sprintøvelsen de siste årene. Akkurat som Northug har Skistad aldri lagt skjul på at det er ekstra viktig å slå svenskene.

Om hun klarer det i VM-åpningen, blir det kronen på verket for en helt spesiell snuoperasjon. De siste årene har vært brutale, men hun har likevel kommet seg gjennom det.

Grunnlaget ble lagt som 14-åring. Allerede da begynte hun å jobbe systematisk med mental trening. Hun lærte seg forskjellige teknikker, blant annet å visualisere konkurransene hun skulle gå.

– Jeg tror ikke så mange på 24 har jobbet bevisst med det i et tiår allerede, sier Sofienlund.

Når Kristine Stavås Skistad står på startstreken i Planica, er det ingen tvil om hva hun ser for seg der fremme: gull.

Se kvinnenes VM-sprint på NRK og Viaplay fra 12.00 (prolog) torsdag. Anna Svendsen og tvillingene Tiril og Lotta Udnes Weng er de tre andre som går for Norge.