Da Bodø/Glimt på 1970-tallet tok steget opp i øverste divisjon, og hadde sportslig suksess, ble de «hele landsdelens lag». Selv i Tromsø fant du dem som heiet på Glimt, og var glade for å se at Arne Hanssen og Harald Berg sørget for cupgull i 1975.

Mye av det handlet nok om at byens egne klubber ikke klarte å ta steget opp på toppnivå. Ikke før midt på 1980-tallet kom TIL, anført av trenerlegenden Torkild Brakstad, opp i øverste divisjon. 35 og et halvt år er gått siden Tromsø på alvor fikk smaken på toppfotball, og kunne være stolt av det.

Foruten tre nedrykk (i 2001, 2013 og 2019) har TIL representert Tromsø i Eliteserien, og blitt en fast del av norsk toppfotball. Dermed har det blitt skapt en følelse og identitet for TIL, og gjennom mange år også en rivalisering mellom TIL og Glimt. Noe som for alvor tok fyr i 1995 da Harald Aabrekk ble «taklet» på Aspmyra. Og ikke minst i 1996 da lagene møttes i cupfinale, og TIL ydmyket lillebror i sør.

Så sent som for et drøyt år siden var klubbene i tottene på hverandre utenfor banen, da TIL mente Glimt hadde gått bak ryggen på dem i forbindelse med overgangen til Sebastian Tounekti. Glemmes må heller ikke Runar Espejords velkjente tirade etter at TIL hadde tapt 0–4 på Aspmyra høsten 2019, noen uker før nedrykket ble klart.

At Glimt i 2020 vant Eliteserien var noe som ble tiljublet i «hele Norge», foruten hos mange som heier på TIL, slik det må og skal være i et rivaliseringsforhold. For etter å ha tatt «Gutan» tilbake på første forsøk, står TIL og hovedtrener Gaute Helstrup nå foran en heftig vår og sommer. Der TIL som nyopprykket lag både må ta poeng på banen, og samtidig skape engasjement utenfor.

Midt i påskeuka kom nyheten om at TIL henter Bodø/Glimts 21 år gamle midtstopper Isak Helstad Amundsen. Han kommer på lån ut sesongen, og har ingen klausul som gjør at TIL kan hente han på permanent basis.

At TIL skal utvikle en spiller for en annen klubb er i utgangspunktet ingen spesielt god idé. Og i hvert fall ikke når spilleren kommer fra erkerivalen. Hos mange som følger og er glade i TIL, oppfattes dette som et steg mot at TIL nærmest blir Glimts farmerklubb, og er nok en bekreftelse på hvor TIL er havnet i det nordnorske hegemoniet.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, iTromsø Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Fra TIL-hold argumenteres det rasjonelt og saklig rundt hvorfor akkurat denne spilleren blir hentet. Spilleren blir billig, han er ung og han er fra landsdelen. TIL har dessuten vært skadeutsatt i midtforsvaret. I tillegg kan TIL få såkalte solidaritetsmidler hvis han blir en suksess for Glimt senere.

Dermed har TIL satt seg i situasjonen at hvis han lykkes i Tromsø, drar han tilbake til Bodø som en bedre spiller. Hvis dette ikke lykkes, kan man selv tenke seg til hvordan denne overgangen vil ses på i ettertid.

Forholdet mellom TIL og Glimt skal ikke være rasjonelt og kameratslig. Aller helst skal det være ikke-eksisterende, men i beste fall preget av en sterk rivalisering. På samme måte som Vålerenga og Lillestrøm eller for den saks skyld Manchester United og Liverpool. En rivalisering som er en nøkkel i TILs tilknytning til egen by, og noe å samle seg rundt. Du vil sikkert finne saker klubbene må samarbeide om, som å ta felles front mot for eksempel forbundet, men det vil høre til sjeldenhetene.

Det er ikke uten grunn at de som følger TIL ser etter kampene mot Glimt når terminlista kommer, og selv om jeg personlig ikke ser de store problemene med at Glimt reiste til Spania på treningsleir, humres det litt ekstra når klubben mottar så mye kritikk som de har gjort.

Gjennom Gaute Helstrups snart ett år lange tid som TILs hovedtrener har det fra klubbhold ved flere anledninger blitt ytret at man må «lære av Bodø». Og ja, det er sikkert ingen dum idé. Men det er heller ingen vits å late som at det Glimt har fått til kommer som følge av en langsiktig plan over mange år.

Vi skal ikke mer enn to og et halvt år tilbake i tid før hovedtrener Kjetil Knutsens jobb hang i en tynn tråd, og trolig berget den i siste runde av 2018-sesongen. Det er ingen hemmelighet at Aasmund Bjørkan lenge var på vei bort fra klubben. Jeg vet at mange i Bodø smiler godt i skjegget når historien om Glimts suksess er blitt fortalt på en måte som gjør at den framstår som mangeårig og strømlinjeformet.

Derfor gir det ingen mening for TIL å skulle kopiere verken 4-3-3-formasjon eller hvordan klubben har organisert spillerkjøpene sine. Skal TIL ha suksess, må denne skapes på egen hånd, uten noen slags «nødhjelp» fra Bodø.

For det er bare på ett område TIL og alle andre norske klubber bør ta lærdom av Glimt, og det er på måten Kjetil Knutsen har skapt en treningskultur med en voldsom intensitet, noe jeg vet Gaute Helstrup er inspirert av.

Når det gjelder Isak (21) fra Brønnøysund skal han etter rapportene være en god spiller, som trolig kan tilføre TIL kvaliteter de ikke har fra før. Han ønsket selv å komme til Tromsø, og når overgangen er i boks skal vi selvsagt ønske han velkommen, og lykke til. Lite blir morsommere enn om han leverer noe eksepsjonelt allerede i første serierunde når TIL møter Glimt på Aspmyra.

Likevel havner vi der at TIL nå velger å gi spilletid til en gutt som uansett er tapt for TIL, og tar tid fra andre spillere TIL faktisk eier. Denne overgangen har vært omstridt også internt i TIL, og de måtte tenke seg om to ganger. Jeg kan forstå hvorfor.

Selv om veien til toppen av norsk fotball virker uoverkommelig, og TIL tvinges til å ta vanskelige avgjørelser, er spørsmålet om det virkelig ikke fantes noen andre muligheter på overgangsmarkedet ikke mulig å komme utenom.

Verken TIL eller Glimt er tjent med å vanne ut rivaliseringen gjennom en slags forkvaklet idé om et nordnorsk fellesskap. Kommer vi dit, har alle tapt.

TIL må ta avstand til Glimt der det er mulig, og heller bygge opp klubben med forståelse om hva TIL faktisk skal være for byen. Og det er ikke et farmerlag for Bodø/Glimt.