Les også:

Sønnen eller datteren din vil gjerne drive med flere idretter. Du finner ut at kontingentene er overkommelige, og tror at alt er i boks. Så kommer flere utfordringer. Kanskje driver den ene idretten og bytter treningstid og -dag to-tre ganger i året, kanskje driver begge idrettene og melder lagene på i mange cuper, og kanskje kreves det at barnet ditt er med på alle treningene hver uke for å kunne spille kamp. På et tidspunkt tenker du at det kanskje er best med bare en idrett. Mest for å lette på presset og ha kontroll på logistikken, ikke fordi ikke barnet vil lenger.

Interessert i saker om barneidrett? Da anbefaler vi disse:

— I noen miljø, og særlig i noen fotballmiljø, er det et visst press. Der skal de være med på et visst antall fotballøkter i uken, det er kamper og kanskje et fotballakademi. Hvilken plass er det da til å begynne med noe annet, spør Nicolas Lemyre, senterleder ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole.

Han mener at de forskjellige idrettene må prate litt med hverandre, for om de hver for seg gjør beslag på alle kvelder i uken – så gir de ikke barna rom til annet.

- Forkastelig

Lemyre får støtte av idrettspsykolog Yngvar Ommundsen, som mener at trenere må se på det som en berikelse at utøverne driver med flere ting.

— Det handler om å finne en balanse, å gi god veiledning. Man kan ikke si at dersom ikke du er med på alt her, så er du ikke med – eller så får du ikke spille på det og det laget. Det synes jeg er forkastelig. Her må vi ha en åpenhet, og trenere må i stedet si at de verdsetter det. Det er slike signal de skal sende, sier Ommundsen.

Les også:

Mange kjenner på utfordringene, men det kan være vanskelig å gjøre noe med.

— Idretten må ikke slåss om barna, men heller samarbeide. Mange er flinke, men det gjelder dessverre ikke alle, sier Eivind Tysdal, leder i utviklingsavdelingen til Norges Bandyforbund.

Han mener derfor at klubbene må i sentrum, at det er de som skal legge føringene – ikke foreldre og trenere.

— Man må unngå at det blir lag- og trenerstyrt. Vi er helt avhengige av foreldre som stiller opp, men de trenger rammer. Skal vi være en klubb som samarbeider med andre idretter? Da kan vi ikke legge opp til at de driver med en idrett tre ganger i uken som 10-åringer.Skal alle få spille like mye på lagene våre? Skal alle spille når vi reiser på turnering?Er det vi som klubb, eller den enkelte trener/foreldre som skal bestemme det? Jeg mener at det må være klubbstyrt, at det er en klubb i ryggen på lagene som sier at SÅNN er det hos oss, sier Tysdal.

Les også:

Han mener at slike retningslinjer også vil gjøre det enklere å være trener, fordi rammene er bestemt av klubben – og treneren da kan konsentrere seg om det faglige. Han opplever nemlig dette som en enighet på forbundsnivå, men antyder at man har et stykke å gå for å få disse verdiene helt ned på trenernivå.

Flere utfordringer

Tysdal sier at vi må spørre oss selv hvorfor vi driver med idrett, og at svaret på det er at vi jo gjør det for ungene.

— Da må de få velge, da må vi legge til rette for dem. Jo mer de har forsøkt, jo større sjanse er det for at de finner noe de mestrer. Det kan ikke bli slik at man forsøker å holde på barna fordi man frykter at de skal ende med å velge noe annet, det blir helt tullete. Sier man at barna må komme både da og da, ellers får de ikke spille kamp til uken, så tror jeg de bommer. Dersom de må på tre-fire treninger innen en idrett fra ung alder, så er det ikke rom for å drive med annet. Idretten sier at det ikke er slik, men akkurat dette er noe som skjer hele tiden.Tysdal sier at han opplever dette som en enighet på forbundsnivå, men antyder at man har et stykke å gå for å få disse verdiene helt ned på trenernivå.

Les også:

Ommundsen tror at en annen faktor som teller inn, er at det er flere særidrettslag nå.

— Jeg har ikke data på det, men jeg kan tenke meg at slikt samarbeid er vanskeligere når det er ulike idrettslag – heller enn at det er innenfor egen klubb med ulike grupper. Det å diskutere og komme til gode løsninger er nok lettere å få til i fleridrettslag, men det er nok mange som er selvopptatte der også, sier han.

Idrettspsykologen oppfordrer klubber og trenere til å tenke lenger enn neste kamp, og påpeker at det som kan virke som det fungerer – kanskje ikke gjør det over tid.

I tillegg til at det kan være vanskelig å samarbeide klubbene imellom, er det også økonomiske utfordringer.

— Det blir fort svært fordyrende når det er ulike idrettslag, og det blir et nytt stengsel for å drive med flere ting. Jeg kan jo forstå behovet for å få inn penger fra de ulike aktørene, men det blir nye skjær i sjøen. Det er ikke alle som vil ha råd til å være med på ulike idretter, sier han.