– Gutten er verdensmester. Det er uvirkelig, sier pappa Alf Magne Foss til VG.
Gjennom TV-skjermen fulgte han det nervepirrende dramaet da sønnen Tobias syklet inn til et historisk gull i Australia søndag.
Selv om han egentlig hadde forhåpninger om en topp ti-plassering, hadde faren såpass tro på sin 25 år gamle sønn at han satte en 50-lapp på seier.
Til en odds på over 100. Det gir en utbetaling på 5000 kroner.
– Det var egentlig bare tull, sier faren, og påpeker humoristisk at innsatsen i seg selv forteller alt om hans eget gamblingtalent.
Pengepremien var naturlig nok uviktig på en slik dag. Alf Magne Foss var bare utrolig stolt over prestasjonen.
Samtidig forteller faren om en ivrig ung syklist, spådd en lovende karriere, men som har fått noen alvorlige knekker på veien til gullet i Australia søndag.
Tobias Foss fortalte blant annet procycling.no om store motivasjonsproblemer gjennom 2018. Noen skuffende resultater var tøft å håndtere med det presset han la på seg selv. Noe som til slutt førte til mistrivsel.
Til TV 2 samme år sa gutten fra Vingrom at han vurderte å legge opp.
Pappa Alf Magne forteller om en periode der sønnen, som den gangen var 21 år, stilte seg følgende spørsmål:
– Skal jeg gå gjennom noe som koster så mye? Er meningen med livet å holde på med dette? Som han kan si selv: Noe som i den store sammenhengen er så «uvesentlig». Det er jo show business.
– Han var absolutt i tenkeboksen, sier faren.
Alternativet var ifølge faren å skaffe seg en utdanning, bli en person som hjelper andre mennesker. Han forteller at Tobias Foss er en slik type.
Tanken på en ti år lang karriere som proffsyklist gjorde at sønnen måtte ta en og to runder med seg selv.
– Men uten å bli for filosofisk her, så har vi snakket om det å bruke talentene sine. De skal man bruke. Noen er gode på skolen og får seg en akademisk karriere. Noen har talent for skyting eller sjakk. Da bør de drive med det. Han opplever at han har talent i sykling. Det var nok det som bikket det for ham, sier faren.
Men tankene og nedturene i 2018-sesongen kan egentlig ikke sammenlignes med hva Foss har opplevd i år.
Han har slitt etter coronasykdom og vaksinen i etterkant. Deretter veltet han i rittet Coppi e Bartali i Italia og pådro seg hjernerystelse.
Så gikk han på to skikkelige treningssmeller som følge av trening i høyden i forkant av to viktige ritt, nemlig Giro d’Italia i mai og Vuelta a España i månedsskiftet august/september.
– På godt folkemunne var det overtrening. Men heldigvis klarte han å bremse tidsnok.
– Varm om hjertet
For to konkurranser i Canada i forkant av VM bar bud om at formen var i anmarsj.
Pappa Alf Magne forteller at syklingen for en drøy uke siden viste at ting var på stell. Forhåpningene om en topp ti-plassering i verdensmesterskapet i Australia ble større.
I stedet fikk han oppleve av sønnen på den andre siden av kloden vartet opp med en historisk prestasjon. I tiden etter bragden forstod hovedpersonen nesten ikke hva som hadde skjedd.
Han klatret opp på toppen av podiet, tok på seg regnbuetrøya – drakten som viser at du er regjerende verdensmester - og fikk deretter gullmedaljen.
Til slutt ble nasjonalsangen spilt.
– Det er klart du kjenner på en type takknemlighet og stolthet. Men det hadde jeg gjort om han ble nummer fire også. Det er en god følelse når barna lykkes. Tobias har satset syv-åtte år av livet sitt, ofret mye og nå får han betalt. Man blir varm om hjertet, sier pappa Alf Magne Foss.