– Vi har faktisk ingen sponsorer nå, rett og slett. Vi lever ene og alene på støtte fra Olympiatoppen og forbundets frie midler, bekrefter Brettforbundets sportssjef Per Iver Grimsrud.

31. januar setter han seg på flyet til Beijing, der Norge vil ha fire OL-kvalifiserte snowboardkjørere - tre menn og en kvinne - i slopestyle og Big Air.

Stian Sivertzen måtte for ett år siden slutte som trener for snowboardlandslaget etter at Dnb ikke forlenget sin sponsoravtale med forbundet foran 2021. For to uker siden utløp Brettforbundets avtale med Norsk Tipping. Det innebærer at forbundet inn i OL-året 2022 står med null i sponsorinntekter.

Brettforbundets generalsekretær Bijora Sardarian forteller at «hele» 60 prosent av inntektene historisk sett har kommet fra sponsoravtaler.

Brettforbundet favner snowboard, skateboard og surfing.

– Til å være et lite særforbund i norsk idrett har vi ligget på syvende til åttendeplass i sponsorinntekter, sier hun.

Nå er det historie, og det har allerede påført snowboardlandslaget en alvorlig økonomisk slagside. Ifølge Per Iver Grimsrud har landslagsutøverne måttet betale høyere egenandeler i forbindelse med treningssamlinger. En samling i sveitsiske Saas-Fee i høst måtte de i sin helhet betale av egen lomme.

– De betaler også flyreiser selv. Det er ikke gøy å måtte pålegge dem egenandeler for at de skal kunne satse, tilføyer sportssjefen.

Han sier også at de på grunn av den økonomiske situasjonen har drevet rovdrift på støtteapparatet. Marius Håker har fulgt landslaget verden rundt, som trener - som er jobben hans - og blant mye annet smører, som Grimsrud har måttet kutte fra budsjettet.

Selv har han kun vært til stede under én konkurranse, den siste da Ståle Sandbech tok 2. plass i slopestyle i Laax.

– Det et er selvfølgelig kritisk i en OL-sesong. Verdensmesteren og et av de beste lagene i verden står uten sponsorlogo i OL-sesong. Det synes vi er både synd og merkelig, sier Per Iver Grimsrud.

Han forteller at landslagsutøverne er helt avhengig av utøverstipendene fra Olympiatoppen «for å få det til å går rundt». Han påpeker at «noen» - det vil si de beste som verdensmester Kleveland, X Games-medaljegrossist Røisland og OL-sølvvinner Ståle Sandbech - har god økonomi fordi de har private sponsorer. Han er imidlertid bekymret for «de under».

– Jeg er veldig bekymret for hva som skjer fra neste sesong. Jeg vet ikke hvordan vi skal angripe den. Det som kan skje er at vi må kutte størrelsen på laget. Men jeg har håp om at vi kan lande et godt sponsorat og beholde laget, sier Per Iver Grimsrud.

På spørsmål om hvorfor norsk snowboard, som har ligget i verdenstoppen i to tiår, ikke klarer å tiltrekke seg sponsorer, svarer han følgende:

– Sporten vår har falt i skyggen av de mer tradisjonelle idrettene, og kanskje vært vanskelig for mannen i gata å forstå. Med en ny generasjon sportsentusiaster er denne trenden for alvor i ferd med å snu. Vi er avhengig av en sponsor som er villig til å tenke nytt for å nå en attraktiv målgruppe.

Han mener også at corona-tiden har medført at sponsorer har søkt seg til «trygge» sporter. Det kan være vanskelig å finne frem til TV-kanalen som viser sporten, og sponsortørken kan ha å gjøre med at det - i motsetning til i andre idretter - kun er plass til forbundssponorenes logoer på utøvernes hjelm og hals.

– Etter corona opplever vi at de store aktørene trekkes mot tradisjonelle idretter med mye TV-tid, og et eldre og mer lojalt publikum, sier Brettforbundets generalsekretær Bijora Sardarian.