– Han tar tydelig stilling. Det er en slags krigserklæring fra hans side. Han viser helt tydelig støtte til krigen. Han viker ingen tomme, sier Russland-kjenner og forfatter Erika Fatland til VG om utspillet fra Bolsjunov, som er Russlands beste langrennsløper.
I 1991 ble Ukraina selvstendig etter å ha løsrevet seg fra den tidligere Sovjetunionen. Nå er landet igjen under angrep fra russiske soldater og bomber.
Litauens president uttalte i helgen til VG at «ingen i Europa kan føle seg trygge» fra Vladimir Putin, spesielt ikke de tidligere sovjetrepublikkene.
Omtrent samtidig la Bolsjunov ut bilder og videoer på Instagram ikledd en drakt fra Sovjetunionens tid. Det får presidenten i Norges Idrettsforbund til å reagere kraftig.
– Det beste ville være å ikke omtale dette groteske utspillet fra Bolsjunov. For på denne måten å unngå at denne usmakelige handlingen får ønsket oppmerksomhet og blir misbrukt for Russlands propagandaformål, skriver Berit Kjøll i en tekstmelding til VG.
Erik Røste er president i Norges Skiforbund. Han skriver følgende til VG:
– Jeg syns det er svært upassende. Det som skjer nå i Ukraina og mot det ukrainske folk, må vi alle ta kraftig avstand fra.
Bolsjunov hadde selv muligheten til å ta avstand fra Russlands krig mot Ukraina da han ankom Norge for å gå på ski 28. februar, men 25-åringen nektet da å snakke med norske medier. Under OL forrige måned ble han forfremmet til kaptein i Putins hær som en belønning for idrettsprestasjonene.
Etter den russiske invasjonen av Ukraina bestemte blant annet Det internasjonale skiforbundet å utestenge Bolsjunov og andre russiske utøvere fra å delta i konkurranser.
De måtte dermed forlate Norge uten å delta i øvelsene i Drammen og Holmenkollen:
Som sosialantropolog er Erika Fatland blant annet ekspert på å innhente informasjon om menneskers levesett og kulturelle ytringer. Hun er omtalt som en av vår tids beste sakprosaforfattere, etter å ha skildret virkeligheten i flere land gjennom ulike kritikerroste bøker.
I 2018 ga Fatland ut det litterære verket «Grensen. En reise rundt Russland», etter å ha tilbrakt 259 dager i 14 ulike land som alle grenser til Vladimir Putins regime.
En av nasjonene Fatland oppholdt seg i, var Ukraina. I 2016 var det gått to år siden Russlands angrep på den ukrainske Krim-halvøya, mens det som har blitt omtalt som prorussiske opprørere hadde etablert seg i byene Luhansk og Donetsk.
Da Fatland besøkte Donetsk, pratet hun med en historieprofessor som var overbevist om at ukrainere lengtet etter å bli befridd av Russland. Det er den samme oppfatningen personer som langrennsløperen Bolsjunov deler, tror Fatland.
– Det som er vanskelig for oss å forstå, er denne informasjonsboblen som veldig mange russere lever i. Det Putin har gjort veldig grundig, helt siden han kom til makten for over 20 år siden, men spesielt de siste årene, er å ta fullstendig kontroll over mediene. Å se på russisk TV er en «ut av kroppen»-opplevelse, mener Fatland.
– En stor del av den russiske befolkningen er rett og slett hjernevasket av denne massive propagandaen. Men det er veldig vanskelig å resonnere med dem fordi de er så dypt inni denne boblen at de mener at det er vi og våre medier som er hjernevasket og naive og ikke ser hvordan verden egentlig er.
Fatland mener langrennsløperen Bolsjunov drar en åpenbar parallell til den kalde krigen og en rekke lands boikott av Sovjetunionen under OL i 1980. Da boikottet også Norge mesterskapet som en følge av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan året i forveien.
Fatland har vært flere ganger i Russland. I 2014 ga hun ut boken «Sovjetistan», mens hun i helgens kronikk «Verdens farligste nabo» omtaler hvordan Norge er det eneste av 14 naboland som ikke har blitt angrepet av Russland.
– Dette har man sett opp gjennom historien: Alle territorium som en gang har vært under Russland står i fare for å havne under Russland igjen. Det Putin åpenbart i alle fall ikke tåler, er at det utvikler seg demokrati og det han ser på som «vestlig tankegang» i det han anser som Russlands bakgård.
Fatland øyner samtidig et håp om at Putins propaganda vil bli gjennomskuet.
– Det kommer hele tiden nyheter om mennesker i Ukraina som ikke klarer å få slektninger i Russland til å forstå at det faktisk pågår en krig. Men det som antagelig vil skje denne gangen, siden så mange russere har venner og slektninger i Ukraina, er at flere og flere vil slutte å tro på propagandaen til Putin. Det er tross alt lettere å tro på en slektning eller venn – enn TV-nyhetene. Og kistene som kommer tilbake fra krigen i Ukraina taler jo sitt tydelige språk.