Landslagsveteranen fra Voss har aldri vært noen «sommerstjerne». Med andre ord ikke vært kjent for å være i særlig god form, prege landslagssamlingene eller levere toppresultater i rulleskirenn.

Men i år er det annerledes.

– Jeg har ikke vært i så dårlig form på sommeren før som jeg er nå. Det har jeg ikke vært før, i hvert fall ikke på mange, mange år, sier Røthe til VG.

Han sitter smilende, men litt sliten i stolen under landslagets medietreff på Steinkjer sist uke. Han tar VG med på en blytung reise gjennom de første fire månedene av årets sesongforberedelser.

FORTELLER OM UTFORDRENDE PERIODE: Sjur Røthe, her under landslagssamlingen i Steinkjer sist uke. Foto: Herman Folvik, VG

Røthe skulle egentlig vært i ordentlig angrepsposisjon etter en OL-sesong som var under pari til ham å være.

Men i stedet har han hanglet og vært syk store deler av oppkjøringen.

Enkelte av sykdomsperiodene så lange som tre uker.

Og da han hadde tenkt å måle krefter med andre landslagsløpere under Blinkfestivalen i begynnelsen august, kom han aldri til start.

Det hadde sine grunner.

I opptakten til rulleskiarrangementet hadde han noen hardøkter i Oslo med lagkompiser.

– Da ble jeg lekt med, sier Røthe.

Han tenkte i sitt stille sinn at det var «greit nok». Men kort tid senere skulle han ha en såkalt standardøkt eller laktatprofil, for å teste den fysiske formen og melkesyrenivået på ulik belastning.

Han vet alt om hva han må få til der for å vise for seg selv at han er en ålreit skiløper.

– Jeg måtte gi meg tidlig og bryte. Det er ikke noe godt tegn. Det skal man ikke. For da skal fornuften slå inn før man starter. Jeg har ikke kontroll på hvor jeg står hen, det kan jeg si.

– Og hvordan føles det?

– Det er ikke det at man føler man ikke presterer på jobb, men det er det at man er elendig til jobben sin. Man føler seg ikke noe særlig.

– Ikke i nærheten av toppscore

Han følte seg i hvert fall bra nok til å gjennomføre høstens første samling i Steinkjer sist uke.

Men der har han ikke briljert.

– Jeg liker ikke å bli lekt og herjet med. Det er ikke noe stas.

Distansetrener Eirik Myhr Nossum oppsummerer oppholdet i Trøndelag når det gjenstår tre måneder igjen til sesongstart, med at seks av syv utøvere på laget får karakteren seks for treningsarbeidet gjennom sommeren.

– Så har vi Sjur som ikke er i nærheten av toppscore. Det flyter ikke og da undrer man på hvorfor ting er som de er. Det gjelder ikke bare ham, men alle i en sånn situasjon. Man leter etter en forklaring, sier landslagstreneren.

TAR GREP: Distansetrener Eirik Myhr Nossum, her under en landslagssamling i mai i år. Foto: Terje Pedersen / NTB

Røthe har naturligvis gjennomført blodprøver. De viser ingenting av interesse.

Han har heller ikke funnet noen sammenheng mellom en tung og sliten kropp med den revmatiske sykdommen han lever med, nemlig Bekhterevs, som rammer ledd i bekkenet, ryggen, kroppens store ledd og senefestet.

Medisinene for å holde dette under sjakk bidrar også til å svekke immunforsvaret hans.

– Jeg har ikke hatt noe stort trøbbel med rygg. Rygg, bein og lårene henger sammen. Det er nok en totalbelastning der jeg har hatt for lite trening. Og når jeg har fått på meg treningsklærne så har jeg blitt for hissig på grøten.