Starten går inne på stadion, en kilometer unna. Sture Sivertsen har tatt oss med ute i løypa på det punktet hvor det er sannsynlig at Frode rykker. Vi er i trygge hender. De tidligere verdensmestrene Sture Sivertsen og Terje Langli er garantister for de faglige vurderingene underveis. Så hører de et smell.

- No skjøt dæm etter dæm som tjuvstarta, sier Sivertsen.

Til første passering ute på meldeposten til libyggen kommer Estil som nummer to, bak Veerpalu.

- Frode har kontroll, sier Langli.

Sang til Frode

John Helge Innerdal får oppdateringer på løpet gjennom telefonen: - Frode er først. Sigbjørn! Frode er først!

Sigbjørn Gjertsås knytter neven.

Libyggen kaver gjennom snøen ved siden av løypa for å komme dit løperne vil passere om noen minutter. Sture langer ut og er som vanlig først opp bakken. Vi andre peser bak.

Einar Kvemo spiller trompet og søstrene Lena Marie og Hege Anita Skåle synger.

Det mørke blikket

Så er løperne ute på den siste runden.

- Veerpalu!

John Helge Innerdal sender meg et blikk som rommer både forbannelse og fortvilelse.

Den 15 mann store troppen fra Lierne skutter seg i Estil-jakkene sine. Innerdals ene ord er noe alle forstår. Alle tenker det samme. Ingen sier noe. Veerpalu er i ferd med å gå ifra! Veerpalu rykker! Frode Estil, gromgutten, er i ferd med å tape for estlenderen igjen!

Øreproppen i mobiltelefonen til Innerdal hadde falt ut et øyeblikk. Libyggen står der litt rådvill og venter.

Lyspunktet

Da kommer sportssjefen til det norske landslaget, Bjørnar Håkensmoen, hoppende over løypa: - Alsgaard og Estil tar innpå! De kutter ned på forspranget. Nå er de bare fire sekunder bak!

Så hoppet han tilbake og forsvant inn i skogen. Gruppen med libygg stirrer intenst bortover løypa. Langli og Sivertsen er fulle av nerver.

- No kjæm dæm!

Alsgaard først. Så Estil og Anders Aukland. Og Veerpalu.