For det har ulmet under overflaten i det som tilsynelatende har vært en stille, fredfull og harmonisk sommer i Langrenns-Norge.
I spissen for en stor misnøye med det som kan kalles Norges Skiforbunds markedsmakt, står hele 16 klubber bak et krast brev med et rop om endring.
Kort fortalt har de ett ønske: At utøverne på elite-, rekrutt- og regionlag skal få tillatelse til å bruke klubbens sponsorer på klubbdrakten under norsk langrenns store festdag, nemlig NM-stafettene.
Det får ikke utøverne lov til i dag.
På spørsmål om dette er en viktig sak, svarer Astrid Uhrenholdt Jacobsen slik:
– Ja. Fordi klubbene stod bedre stilt for 15 år siden. Forbundet har blitt større – og de har tatt større ansvar for de nest beste. Samtidig er det klubbene som hele tiden har mistet rettigheter. Men nå er det på tide å løfte blikket litt, sier hun og fortsetter engasjert:
– Langrenns-Norge overlever ikke på den måten i dag hvis ikke klubbene har reelle muligheter til å drive forsvarlig økonomisk. Uten solide klubber over det ganske land, er det usikkert om vi kan bevare bredden i toppen. Hvem skal vi ha på de beste lagene hvis ikke klubbene fostrer dem?
Norges Skiforbund svarer litt lengre ned i saken.
I dag bruker den tidligere langrennsprofilen mesteparten av tiden sin på legeyrket.
Men Uhrenholdt Jacobsen har fortsatt en fot innen idretten.
Mest kjent er vervet hun har som leder i Norges Idrettsforbunds utøverkomité, men hun er også et ordinært styremedlem i Heming langrenn.
Og hun stiller seg hundre prosent bak ordlyden i skrivet som er sendt Norges Skiforbund langrenn før sommeren.
NM-stafettene er norsk langrenns store festdag. En anledning for de største stjernene til å hylle sine tidligere miljøer.
Der bredden forenes med eliten og de nest beste utøverne på direktesendt TV.
Og klubbene mener eksponeringen i akkurat dette rennet, to ganger i løpet av sesongen, kan gi dem mer inntekter i forhandlinger med sponsorer.
Philip Lyhne-Lorentzen i NRKs analyseavdeling opplyser til VG at årets seertall fra NM-stafettene kan bære preg av at mesterskapet startet såpass sent sist vinter.
Ellers er tallene høye de siste årene.
For Hemings del har de tre utøvere på regionnivå.
Ifølge sportslig leder i Oslo-klubben, Eivind Tonna, dikterer forbundet ikke bare at utøverne må vise frem forbundets sponsorer under NM-stafettene, men også hvor på bekledningen logoene skal være.
Blant annet luen – et plagg som synes best spesielt i intervjusituasjoner.
VG spør Tonna hva en endring i reglene ville betydd i rene kroner og øre. Han svarer at de denne gangen har måttet gå flere runder med sin hovedsponsor, men at barna i Heming skal være glad de klarte å resignere dagens avtale selv om de ikke får vist frem selskapet slik de ønsker.
Med et annet utfall hadde det ifølge ham vært dette: En dårligere sponsoravtale ville ført til en oppjustering av medlemskontigenten eller et dårligere tilbud til medlemmene.
Den daglige lederen understreker at klubbene er veldig innforstått med at når man representerer forbundenes lag, så må de få promotere deres samarbeidspartnere.
De er glade for et sterkt landslag.
– Men det må ikke gå på bekostning av breddeidrett og folkehelse, sier han – og etterlyser hvor og når praksisen er bestemt i Ski-Norge og om dette er noe klubbene har ønsket.
Uhrenholdt Jacobsen er klar på at brevet må tas på alvor og påpeker at det er snakk om klubber som drifter den store bredden av gode seniorløpere.
Hun mener klubben helt reelt har kjent på færre muligheter til å promotere seg selv og løperne.
– Og dermed skaffe seg kommersielle midler til å drive den ordinære klubbaktiviteten. NM-stafetten er en viktig arena for å promotere lokale sponsorer. Reglene i dag har økonomiske konsekvenser, sier 35-åringen engasjert og fortsetter:
– Dette er en politisk avgjørelse. Fordi ti år frem i tid har det konsekvenser også for toppen.
Hun legger til at forbundsløperne ikke har tilgang til noe smøreapparat eller trenere under en NM-stafett.
– Da har Norges Skiforbund reist hjem. De har kanskje betalt overnatting til stafettdagen, men den dagen er det egentlig klubbene som bekoster alt. Da mener jeg forbundet kan si at dette er en klubbdag fullt og helt.
– Men hva med sponsorer som Equinor og Elon som åpenbart har betalt for dette?
– Det er Norges Skiforbunds ansvar. Det er de som forhandler avtalene og de som lager utøveravtalen – og det er de som skal ha dialog med klubbene. De må stå ansvarlig for dette her. Det er ikke sikkert Elon og Equinor skjønner det store bildet her, heller, sier Uhrenholdt Jacobsen.
Ber om konkret forslag
Leder av langrennskomiteen (norsk langrenns styre), Torbjørn Skogstad, innleder med å si at det ikke er første gang tematikken er oppe på bordet.
– Det som vi har sagt til Heming og de andre klubbene er at vi ber dem spille dette inn til høstmøtet via skikretsen slik at vi får gjort en god og ryddig behandling på dette.
– Kan du si noe om konsekvensene av å innvilge dette ønsket fra klubbene kommende sesong?
– Det vil være en del av den utredningen vi må gjøre frem til høstmøtet i oktober. Vi må finne ut både opp- og nedsider med en eventuell endring. Så får vi konkludere basert på det.
Det har tidligere vært misnøye rundt dette temaet. Sist i 2018. Den gangen var det Byåsen og Lyn, klubbene til Johannes Høsflot Klæbo, Didrik Tønseth, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger, som ønsket en endring.
Denne gangen er det annerledes fordi det er mange flere klubber som ytrer sin misnøye.
– Det har også tidligere vært diskusjoner rundt dette temaet fra noen av de største klubbene med landslagsløpere uten at det så langt har endt med konkrete forslag til endring fra noen skikretser. Dette ber vi nå om slik at vi får diskutert og konkludert. Det må gjøres et arbeid i forveien for å se om det har konsekvenser og hva de eventuelt er.
– Kan du si noe om hvor og når denne praksisen ble bestemt i Ski-Norge?
– Utøveravtalene regulerer samspillet mellom utøver, klubb og forbund. Ordningen vi har i dag har vi hatt så lenge jeg kan huske, sier Skogstad.