For et år siden mistet hun plassen på langrennslandslaget. Nå er 29-åringen i gang med oppkjøringen til OL-sesongen. Inntektene er null kroner. For å holde liv i OL-drømmen skal hun bruke opp siste rest av sparekontoen.

– Jeg har ikke kjøpt meg nye klær på evig lang tid. Det er mye man kunne tenke seg, men her er det ikke rom for en shoppingsmell, sier Slind til VG og ler.

Men hun klager ikke, selv om sparekontoen må tømmes.

– Jeg var maks uheldig. Samtlige av utstyrsavtalene mine gikk ut da jeg var ferdig på landslaget. Jeg har ingen økonomisk inntekt. Ingen sponsorer. Dette er sesong nummer to jeg går inn i uten inntekt, sier Slind.

29-åringen oppsummerte siste sesong på denne måten på Instagram. Au!

I år mistet Ragnhild Haga, Finn-Hågen Krogh og Didrik Tønseth landslagsplassen.

Langrennssjef i skiforbundet Espen Bjervig anslår at rundt 20 av de rundt 300 langrennsløperne til start under nasjonal langrennsåpning på Beitostølen lever av langrenn.

– De aller beste lever godt av langrenn, men det er ikke mange, sier Bjervig.

Langrennssjefen mener den oppofrende kulturen gjør at Norge er en stormakt i langrenn.

– Jeg er sjeleglad for at vi har utøvere som er villig til å holde på selv om de ikke kan leve av det. Det styrker norsk langrenn at vi har den kulturen, sier Bjervig.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig i Norges Skiforbund roser Kari Slind for åpenheten. Foto: Jostein Magnussen

Slind kjenner mange i langrennsmiljøet både på og utenfor landslaget.

– Det er ikke mange som lever godt av å satse på langrenn. Det er også mange på landslaget som ikke har så god råd. Det er veldig stor forskjell på hva de beste og de nest beste tjener, sier Slind.

– Helt jævlig å selge meg inn

Hun har ti topp 10-plasseringer i verdenscupen, med 4. plass på 10 kilometer friteknikk i mars 2016 som best. Da hun måtte forlate landslaget gjorde hun en stor jobb for å finne sponsorer. Hun tror coronapandemien gjorde det enda vanskeligere.

– Jeg syns det er helt jævlig å selge meg inn overfor sponsorer, og det viser seg å være ekstremt vanskelig siden ingen i familien driver med business, det er bare lærere i familien min, sier Slind.

Hun har ingen tid å miste. Hun kan ikke sette satsingen på vent. Hun fyller 30 år i oktober. Hun kan ikke ta et hvileår og tjene penger. Det er nå eller aldri. Det er drøyt åtte måneder til OL. Dette er hennes sjanse.

– Det er litt harde kår, men det er nå jeg må legge ned ressursene for å oppnå det jeg lyst til. Det er små marginer, og det er mulig å komme til OL. Om det lykkes, så er det verdt det, sier Slind.

Da hun plutselig sto utenfor landslaget og skulle gjøre det store for å komme tilbake, ble hun satt ut med ryggproblemer. Det ble ikke ett eneste skirenn forrige sesong.

– Jeg er veldig glad for at jeg var flink til å spare da jeg var på landslaget. Da fikk vi en liten lønn og det ble noe premiepenger. Og vi var så mange døgn på samling og reiser at jeg kunne spare, sier Slind.

En landslagsløper koster Norges Skiforbund rundt én million kroner i året.

SØLV BAK BJØRGEN: Kari Øyre Slind (t.h.) har vist at hun kan være i nærheten av de aller beste i verden. I 2017 ble hun nummer to bak Marit Bjørgen på 5-kilometeren i NM. Dagen etter tok hun sølv på tremila, også det bak Bjørgen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Slind eier et rekkehus i Lillehammer. Hun leier ut to rom, sånn får hun det akkurat til å gå rundt. Iallfall nesten.

– Det siste året har jeg vært hjemme i Oppdal litt oftere enn tidligere og gått i matskapet til foreldrene mine. Jeg har fått låne en familiebil. Det er penger spart ikke å lease bil, sier Slind.

– En viktig historie

Skal OL-drømmen leve må hun trene i høyden. Det koster penger å reise ut i Europa til høsten.

– Det har jeg faktisk satt av penger til, det blir tre uker i Font Romeu og tre uker i Livigno, sier Slind.

Sportssjef Bjervig roser åpenheten til Slind. Han tror mange har godt av å høre hvordan livet som langrennsløper er for de aller fleste.

– Dette er en viktig historie både for juniorer på vei opp, men også for seniorløpere, sier Bjervig.

Slind er en del av Team Telemark. På flere team i Norge er det vanlig at man må betale for å få være med.

– Jeg tar sesongen som kommer, så får vi se hvordan det går. Hvis jeg ikke får noen inntekt, så er det begrenset hvor lenge jeg kan holde på. Jeg har tenkt litt på langløp, men vi får se etter denne sesongen. Om jeg kan leve av langløp, så er det aktuelt, men nå har jeg lyst til å gjøre alt for å lykkes mot OL, sier Slind.

Det er bare fem og en halv måned til det er sesongstart på Beitostølen.