– Det er synd. Jeg skjønner den økonomiske biten og at det er vanskelig å få tak i en ny arrangør. Men jeg tror det kan ha mye å si for verdenscupen fremover. Totalt sett er løpere, leverandører og sponsorer avhengig av skirenn, sier Sjur Røthe til VG.

I januar ble verdenscuphelgene i slovenske Planica og franske Les Rousses avlyst med pandemien som uttalt årsak. Verdenscupfinalen i russiske Tjumen ble avlyst som følge av nasjonens krig mot Ukraina. Det internasjonale skiforbundet (FIS) klarte ikke å få på plass en erstatter.

Det betyr at åtte av 23 renn har blitt strøket, altså en tredjedel.

– Det er trist og synd at man ikke klarer å få til en verdenscupfinale, sier langrennssjef Espen Bjervig.

– Jeg trodde de skulle klare å erstatte den siste helgen, siden de hadde såpass god tid på seg. Det er sikkert mye jeg ikke vet om, men det burde være mulig å arrangere skirenn med tre ukers varsel, mener Harald Østberg Amundsen.

– Jeg synes det er uheldig, og mener man må klare å omstille seg bedre og få på plass finansiering. Det er kjedelig at så mange renn har blitt borte. Det er dårlig, sier Simen Hegstad Krüger.

Også Jostein Vinjerui, Storbritannias landslagstrener, uttrykker sin misnøye.

Doris Kallen, mediekoordinator i FIS, sier de ikke vil svare på kritikken til de norske utøverne gjennom media.

– Det er ulike grunner til at vi ikke fant en erstatter til Tjumen. Vi var i kontakt med flere potensielle arrangører, men hovedårsaken var at finansieringen ikke kunne bli sikret på så kort tid. Andre steder var opptatt eller uten snøgaranti, sier Kallen.

– Så klart er vi ikke fornøyde med å måtte avlyse verdenscup i år, og det er noe vi allerede har diskutert med trenere og lag, sier Kallen.

Se nytt program: Therese Johaug-hyllest, Martin Løwstrøm Nyenget-gjennombrudd, mat i løypa, svensk hårsveis, bråk i Ski-Norge og Vasaloppet: