– Jeg har gått og sett etter det hele veien, på tremila og 15-kilometeren også, men det var ikke før på stafetten at jeg så dem gjøre det. Jeg husker de gjorde det samme i Sotsji (OL 2014), sier Nossum til VG i solskinnet på stadion 1650 meter over havet.

Dagen i forveien fikk Norge bank av russerne i stafetten. På Discovery viet Martin Johnsrud Sundby, ekspert og langrennsprofil, oppmerksomhet til at Aleksandr Bolsjunov og lagkameratene virker å følge nøye med på pulsen sin underveis i OL-løpene.

– Jeg tipper de har såpass mye empiri og testing gjennom mange år, at de alle har funnet en form for «range» - snittpuls - hvor de vet at de kan ligge i den sonen ioglang tid uten å møte veggen på denne høyden. For det er kunsten i høyden - å vite nøyaktig hvor fort du kan gå og hvor lenge du kan ligge der, sa Sundby.

Han understreket at dette bare var antagelser ut fra hva han så av TV-bildene. Høyden gjør at luften blir tynnere.

– Går du bare litt over, så stopper det helt opp. Jeg har en følelse av at de har en «pulsrange» de skal ligge på, og som de går og kikker på. På et tidspunkt kommer de til et punkt hvor de bare kan gå til mål, for da er det hodet som skal ta deg inn, sier Sundby og legger til at det er fascinerende å se på.

Nossum deler Sundbys oppfatning av hvorfor russerne tar seg tid til å sjekke klokken i løp.

TRENINGSFREAK: Eirik Myhr Nossum, trener for allround-landslaget i lagnrenn, har en master i idrettsvitenskap med fordypning innen fysisk prestasjonsevne. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– De går nok med pulsbelte og følger med på sine egne begrensninger. Selv om puls kan være en varierende variabel. Tydeligvis bruker de det som et slags styringsverktøy i konkurranse også, sier Nossum.

I sykkel er det vanlig å følge med på en wattmåling, slik at en utøver skal holde kontroll på at man ikke tar i for hardt og sprekker.

– Det er nok en mer nøyaktig enn hva pulsmåling er, utifra at jeg regner med at heller ikke andre nasjoner har fått trent så mye her i forkant og derfor ikke fått sjekket hvilken fart og belastning de tåler under rådende forhold, sier Nossum.

Det norske laget har fått med seg russernes klokkebruk.

– Vi har diskutert det før, men folk synes variabelen på puls er litt for varierende, slik at man kan bli litt lurt av det. Så det har ikke vært aktuelt på nåværende tidspunkt i konkurranse for oss. Men vi bruker det hele tiden på samme måte i trening, sier Nossum.

– Det vi har prøvd av det, har variert for mye til at vi kan bruke det som en god guiding i konkurranse.

De eneste gangene han har sett russerne sjekke klokkene på samme måte var i Sotsji-OL, hvor langrenn også gikk i høyden, på rundt 1400-1500 meter.

– Vi er jo vanedyr. Hvis de (russerne) er vant til å bruke det mye på trening og som styringsverktøy der, kan det hende de bruker det også i konkurranse, fortsetter Nossum.

VG tok en kort prat med Veronika Stepanova, som gikk russerne inn til stafettgull som ankerkvinne, om klokkebruken.

– Jeg følger ikke med på i konkurranser. Jeg bruker bare å følge med på pulsen under trening, sier Stepanova og legger til en spøk om at de bare er nysgjerrig på hva klokken er.

Etter å ha gått ROC inn til stafettgullet, la Stepanova ut en unnskyldning til Petter Northug på Instagram:

De brutale løypene i Zhangijakou, noen timer unna Beijing og med Den kinesiske mur i bakgrunn, har gjort at det har skilt mye tidsmessig. Mange eksperter har den siste tiden debattert om Norges oppladning til OL i den kinesiske høyden har vært god nok.

Marcus Cramer, trener for deler av russernes landslag, forklarte til VG at de har lykkes svært godt med forberedelsene med mye høydetrening. Mange av utøverne har vært på reisefot siden oktober.

– Vi må huske at de er ganske gode, også før OL. De har mestret denne løypa veldig, veldig godt. Imponerende bra. Bedre enn vi har klart det på nåværende tidspunkt, sier Nossum.