Therese Johaug var inntil hun la opp våren 2022 verdens beste skiløper og i boken «Hele Historien» tar hun for seg både nivået, kulturen og holdningene blant damene på nivået bak seg.

Også på elitenivå.

Hun forteller om nedadgående kurve på det som en gang var verdens beste landslag, da hun returnerte fra dopingdommen våren 2018.

Johaug skriver blant annet at treningsplanene var mye snillere under trenerne Ole Morten Iversen, Geir Endre Rogn og senere Ola Vigen Hattestad enn det hadde vært tidligere. Johaug, som selv trente godt over 1000 timer, følte yngre ble advart mot å trene som hun.

– Førsteåret etter utestengelsen min ble jeg paff av at treningsplanen var veldig lavere i volum enn det jeg var vant med. I andreåret og tredjeåret skjedde det ingenting heller, og resultatene falt. Da tenker jeg det er en grunn til at det faller – fordi jobben som utøvere, trenere og skiforbundet legger ned er for dårlig, sier Johaug engasjert til VG.

Hun sier alle med må bidra alt de kan hele tiden for å skape en vinnerkultur, noe hun mener de klarte mellom 2009 og 2017 under Egil Kristiansen.

– Men i etterkant har det bare stupt. Jeg mener det er noe med samspillet mellom trenere, utøvere og skiforbundet. De kan ikke skylde på hverandre. Det er totalen som er for dårlig, sier Johaug.

NORGES STORE OL-BEHOLDNING: Therese Johaug viser frem det norske flagget etter å ha gått inn til sin tredje og siste OL-medalje på tremila i Beijing sist vinter. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Landslagstrener gjennom de siste fire årene, Ole Morten Iversen, gir Johaug rett i at de andre på laget ikke skulle bli med på alt hun gjorde.

Han viser til at det hadde kommet inn en del unge løpere da han startet i jobben sammen med Geir-Endre Rogn i 2018. I tillegg var halve laget sprintere og for dem var det mindre aktuelt å forholde seg til Johaug.

– Og det stemmer at det første året så hadde vi en bevisst strategi der vi passet på at jentene ikke ble for ivrige på å være med Therese på alt. Det mener jeg fortsatt er en fornuftig innfallsvinkel, ellers hadde ikke vi vært våkne nok, sier han.

Iversen vedgår imidlertid at ting endret seg med årene.

– Men etter førsteåret snakket vi om at det ble for snilt. Vi var enda mer bevisst på å utfordre de andre om å henge seg på Therese på samlinger. Og det må jeg si, det har vi ikke lykkes med sett i ettertid. Det var litt for snilt og for lite offensivitet.

Han minner om at Helene Marie Fossesholm, som også Johaug gir en solid dose skryt, var offensiv nok til å forsøke å henge på den tidligere skidronningen. Men hun gikk på en velkjent smell.

– Den offensiviteten hun viste, det savnet vi hos de andre. Det vi trenere kunne sagt var at «dere skal» i stedet for å si at «dere bør» eller råde dem til å henge på med Therese.

GOD STEMNING: Mellom Therese Johaug og Helene Marie Fossesholm, her under en mediedag før et skirenn på Beitostølen i november 2021. Foto: Terje Pedersen / NTB

Johaug opplyser i boken at hun trente 200–300 timer mer enn lagvenninnene året før OL i Beijing, et mesterskap hun for øvrig gjorde rent bord og vant gull på samtlige individuelle distanser.

Hun forstår at ikke alle kunne følge henne på alle treninger, men tror ikke det hadde vært farlig å strekke seg i stedet for å bli i komfortsonen på enkelte økter.

– Jeg har gått ut før de andre jentene og avsluttet etter dem, men de har også fulgt en treningsplan som andre i støtteapparatet har lagt, sier Johaug.

Kritiserer Norges Skiforbund

I boken skriver Johaug også at hun blir skremt når hun får høre hvordan jenter i tenårene trener.

Kort oppsummert mener hun det er for lange økter med høy intensitet. Hun kommer deretter med følgende bredsider til ledelsen som skal forvalte de unge og lovende:

«Talentene som finnes, får heller ikke god nok oppfølging av Skiforbundet. Ofte er én til to gode jenter plassert på hvert sitt regionlag. Jeg mener at flere av dem burde ha vært samla på et større rekruttlag der de hadde fått bedre matching av hverandre, og der de kunne fått enda tettere oppfølging av kompetente trenere og andre støttefunksjoner».

SVARER PÅ KRITIKK: Langrennssjef Espen Bjervig, her under en landslagssamling på Hafjell i 2020. Foto: Geir Olsen / NTB

Hun skriver at man ikke når toppen uten gode råd og tett oppfølging:

«Her burde Skiforbundet ha tatt grep for mange år siden, for dårlig ettervekst på damesida i norsk langrenn er ikke noe nytt», skriver Johaug.

Hun viser så til at Vidar Løfshus, tidligere landslagssjef, tok kraftig selvkritikk av talentoppfølgingen da han ga seg i 2019. Og så slår hun fast:

«Foreløpig har fint lite skjedd».

Langrennssjef Espen Bjervig overtok etter Løfshus. Han svarer slik:

– Diskusjoner om lagstrukturer og hvordan for eksempel regionslagene skal organiseres har vært diskutert i mange år. I 2019 ble det besluttet at elitelagene skulle reduseres og rekruttlaget styrkes, samtidig som man fortsatte satsingen med juniorlag. Vi skulle også tilstrebe kjønnsbalanse og bistå regionslagene med økonomisk støtte.

– Fra og med sesongen 2020/21 har det vært og er nå tilnærmet kjønnsbalanse på elitelagene. På rekrutt og junior er det kjønnsbalanse. Utviklingen er omtalt i langrennsrapporten som ble publisert tidligere denne måneden. Derfor er jeg ikke enig i alt Therese uttaler her, men det er viktig for oss at hun bidrar med sin erfaring og kompetanse som medlem av evalueringsutvalget. Vi skal alltid ha fokus på å bli bedre.