Mener alle idrettsstjerner burde få tilbud om hjelp

Profilerte idrettspersoner støtter forslaget til Knut Nystad. Den tidligere smøresjefen i langrenn mener samfunnet må gi utøvere oppfølging når rampelyset slukkes.

Petter Northug er siktet for råkjøring etter å ha blitt stoppet i fartskontroll torsdag kveld. Det foreligger mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. Politiet fant senere kokain i hjemmet hans i Oslo. Petter Northug er siktet for råkjøring etter å ha blitt stoppet i fartskontroll torsdag kveld. Det foreligger mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. Politiet fant senere kokain i hjemmet hans i Oslo. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Den tidligere fotballproffen Claus Lundekvam (47) har åpent fortalt om alle de problemene han hadde underveis i karrieren, men som også ga store utslag etterpå.

I boken En kamp til, som kom i 2015, forteller han om misbruk av kokain, at han var sexavhengig og at tilværelsen glapp. Den mangeårige Premier League-spilleren fikk heller ikke fotfeste da han vendte hjem til Norge.

– Norsk idrett burde ha et tilbud om omskolering til det livet som venter. Det har jeg tenkt på i mange år. Jeg har opplevd at mange er bekymret for livet etter endt toppidrett og at det er behov. Personlig tror jeg vi må legge til rette for en kulturendring, hvor samfunnet legger til rette for et omskoleringstilbud i norsk idrett. Det som bør være et fokusområde, er at vi må ta ansvar for dem den dagen de har sluttet å gi oss underholdning, sier Knut Nystad.

Han var smøresjef i norsk langrenn i en årrekke frem til 2018. Da ga han seg, samme år som Petter Northug sa farvel som landslagsutøver.

Nystad fortsatte på et annet felt og er i dag leder i Stiftelsen VI. Den har som ambisjon å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne like muligheter til et fullverdig liv.

Tidligere sjefssmører Knut Nystad. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Mange får det vondt etterpå

I årenes løp er det mange utøvere både norske og andre som har hatt lignende historier som Lundekvam. Noen av de kjente internasjonalt er Boris Becker, Björn Borg, Matti Nykänen, Michael Phelps. I engelsk fotball er det mange storheter som har falt.

Nystad har noen tanker om hvorfor. De største idrettsstjernene er populære, tjener godt og har en sorgløs tilværelse. Plutselig kan det være slutt.

– Inntrykket er at det skjer oftere i dagens samfunn. Flere som lykkes i idretten på elitenivå, har god økonomi og får høy status. Så kommer tiden etter endt karriere med mindre fokus på idrettslivet og tilbud bak dører som er stengt for de fleste. Denne endringen kan være utfordrende for mange. Ikke alle klarer omstillingen like bra, uten tilhørighet til idrettsmiljøene og mindre plass i rampelyset. Etter at idrettslivet er over, har de fleste mer tid da det trenes og reises mindre. Har man ikke jobb eller utdanning å gå til, kan dette bli utfordrende for enkelte, sier Nystad.

Nervøse for det som venter

Nystad tror at mange av dem som ikke klarer overgangen til livet etter de mange høydepunktene, der de er elsket noen ganger av en hel nasjon, sliter med å finne mening i sitt nye liv. Alkohol og narkotiske stoffer kan bli substitutt, angst og depresjon kan bli en følgesvenn. Derfor er forslaget om omskolering et forslag han har tro på.

Nystad snakker generelt, og ikke om Northug spesielt. Han poengterer at han ikke har erfaring innen fagområdet, men håper ved å dele sine personlige refleksjoner at det kan lede til en diskusjon hvor de med fagkompetanse kan bidra til å sikre at færre trår feil.

– Vi må gi utøverne en mulighet til å la dem få leve et tilnærmet vanlig liv etter toppidretten. Ofte har de ingen yrkeserfaring utenom den de har fått med seg fra livet som aktive. Da må de få tilbud om veiledning i tiden før og etter karrieren.

Han vet at mange utøvere har startet tidlig med toppidrettslivet og har holdt på lenge. Noen har ikke prioritert utdanning. For enkelte er kombinasjonen vanskelig. Vi dyrker våre verdensmestre når de er aktive, men vi bør også ta ansvar for å gi de muligheten til å mestre verden etter toppidrettslivet.

Støtter forslaget

Tidligere fotballspiller Claus Lundekvam la alle kortene på bordet i sin bok «En kamp til». I boken forteller han brutalt ærlig om avhengighet og selvmordsforsøk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er ingen dum idé med tilbud om omskolering. Ja, overgangen fra et aktivt idrettsliv i mange år til en hverdag der du mister det som har vært det viktigst for deg i en årrekke, er vanskelig. Det blir et savn og en sorg, selv om du føler at du er godt forberedt, sier Lundekvam.

Han utdyper mer:

– Det eneste du kan forberede deg på er hvis du har en jobb å gå til, et liv å gå til. Det betyr å komme seg opp om morgenen og ha rutiner.

Lundekvam har fulgt litt med på Northug-saken. Han forstår at den tidligere langrennsstjernen sliter.

– Første steg for Northug er at han beklaget seg og la seg flat. Veien videre er helt opp til ham. Jeg har hatt så mange runder med det der, sier Lundekvam, som mener at klubber og forbund har et ansvar.

– Ja, både forbund og klubber må gjøre mye mer for å tilrettelegge på en annen måte. Det inntrykket jeg fikk etter karriereslutt i England er at om ikke klubbene akkurat snur deg ryggen, så er det ikke mange som plukker opp disse tingene.

Lundekvam valgte å være ærlig å fortelle, i håp om å bidra overfor andre. Nå jobber han i rusomsorgen gjennom Psykiatrialliansen. Livet er godt.

Noen får veiledning

Assisterende toppidrettssjef Marit Breivik forteller at toppidretten har noen tilbud, men tar likevel tommelen opp for det Nystad har tenkt på. Hun mener at flere kan samarbeide.

– Ja visst er det en overgang fra toppidrettslivet. Miljøet blir borte, som er stimulerende. Man hører ikke lenger til et slikt prestasjonsmiljø. Du mister fellesskapet og oppmerksomheten fra andre.

Marit Breivik er assisterende toppidrettssjef. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Breivik tenker at et tilbud om omskolering kan foregå i et samspill med samarbeidspartnere i landslaget og med utdanningsinstitusjoner.

Sommeridrettssjefen minner om at Olympiatoppen har karriererådgiver og veileder i Tonje Hinze, som er inne i landslagsmiljøer og forklarer hvilken type støtte de kan få. Det ligger et bedre tilbud der enn det var for mange år siden.

– Men det er viktig at det enkelte landslagsmiljøer og forbund har fokus på dette, og at det kan bli en skolering underveis.

– Ikke alle utøvere tar høyere utdanning, men det kan være en jakt på en type jobbutvikling. Finne motivasjon i det du skal gjøre, sier hun.