Eksperter, kommentatorer og bror Karstein fryktet at Johaug hadde falt da hun tapte tid til konkurrentene midtveis. Men Johaug hadde en plan som holdt til gull på 10-kilometeren – med 0,4 sekunder.
Løpsopplegget la Johaug med trenerne og bror Karstein. Men hun har også trent mye med Jan Kocbach, som med sensorer forsker på hvordan skiløpere taper og vinner tid i løypa.
Johaug har jevnlig dialog med broren, trener Pål Gunnar Mikkelsplass, samboer Nils Jakob Hoff og annen familie.
– Vi snakkes veldig mye på telefon og FaceTime. Vi har veldig god dialog, sier Johaug til VG på andre siden av et gjerde, få minutter etter at hun har fått sin andre gullmedalje rundt halsen.
– De samtalene er viktig, så har jeg lært utrolig mye av trenerne i forbundet, og ikke minst Olympiatoppen og ressurspersoner der som hjelper. Spesielt en som heter Jan. Han har lært meg utrolig mye om disponering av krefter og «pacing». Jeg må gi mye av æren til ham for at jeg klarer å disponere løpet rett, sier Johaug.
Pacing betyr at man holder omtrent samme tempo gjennom hele løpet.
Kerttu Niskanen ledet med 10,1 sekunder til nordmannen med 3,2 kilometer igjen. Med en monsteravslutning bikket tidelene Johaugs vei.
– Det er utrolig mange som har bidratt. Så av de fire tidelene, betyr kanskje jeg et par hundredeler, sier Jan Kocbach, forskeren Johaug refererer til.
Han forklarer hva han har bidratt med:
– Å få Therese til å bli trygg på at det er fornuftig å åpne kontrollert. Det er tøft å få en sekundering der du ikke ligger først, og du må være utrolig tøff for å åpne rolig.
Sammen med et team har han analysert hvor løperne vinner og taper tid i ulike konkurranser - for på den måten å finne det ideelle anstrengelsesnivået for hver løper.
Målet er at Johaug skal gå mer eller mindre i samme tempo hele veien, noe som kan være vanskelig i en langrennsløype som går opp og ned. Det skal føles «behagelig anstrengende» i starten, og denne følelsene må løperne selv gjenkjenne ved hjelp av erfaring.
– I høyden er det enda vanskeligere å kjenne «det behagelig anstrengende», for ting føles greit en stund, før det ikke føles greit lenger, sier forskeren.
Kocbach er sjefsforsker ved Norce i Bergen, og er i tillegg tilknyttet NTNU og Olympiatoppen. Han er med under OL i Kina. Han har fulgt langrennsjentene de siste årene før OL, og han har merket en klar fremgang.
– Jeg leste et sted i dag at Therese er kjent for å åpne litt forsiktig. Det er det ingen som hadde skrevet for to år siden. Hun har en helt annen angrepsmåte nå, mener han.
– Det blir litt som en løper på friidrettsbanen, vi prøver å holde jevn «pacing». Det har vært et stort fokusområde for meg personlig, og ikke minst laget. Det er noe vi har jobbet mye med, og da er det ekstra artig at jeg klarer å få det ut i konkurranser, sier Johaug selv.
–Sjur Røthe har tidligere sagt han har hentet inspirasjon fra Team Ingebrigtsen, har du det?
Ja, klart, jeg har hentet inspirasjon, og skjønte veldig mye da jeg begynte å løpe friidrett og spreng med lys på Bislett selv. Da jeg skulle følge lyset følte jeg det gikk sakte, men på slutten kjente jeg at det gikk jo ikke sakte i starten, for det her skulle ikke gått noe fortere. Det er litt interessant.
Johaug har personlig rekord på 10.000 meter med 31.32,88 fra i mai 2021. Under Bislett Games 2020 løp hun på 31.40,67.