– Vi har veldig flinke trenere i dag, men jeg synes vi skal få inn flere damer, sier Caspersen Falla etter å ha satt OL-vinner Jonna Sundling på plass i verdenscupsprinten.

Hun understreker at hun er «glad i» dagens trenerduo som består av Iversen og trener Ola Vigen Hattestad. Men sier også:

– Kanskje det er på tide å prøve en elite dametrener.

Caspersen Falla har gått verdenscup i 14 år, men aldri hatt en kvinnelig landslagstrener.

– Jeg har savnet det i alle år. Jeg tror en kvinnelige trener kan se hvor jenter er i utviklingen. Det hadde vært veldig spennende å få inn en kvinnelig trener. Ikke at vi har hatt dårlig kommunikasjon nå, men jeg tror det kan være enda enklere for unge jenter å kommunisere med en dame, sier hun.

Caspersen Falla lykkes ikke i Beijing, men kan skilte med seks OL- og VM-titler. Hun drar opp tidligere lagvenninne Marthe Kristoffersen (32) som en klar kandidat om det skulle bli endringer i trenerteamet.

– Vi som har vært på lag med henne er på vei ut. Da er det lettere for henne å gå inn som trener, sier hun.

Norge kan være inn i et stort generasjonsskifte på kvinnesiden. Therese Johaug skal bruke våren på å bestemme om hun fortsetter karrieren. Caspersen Falla kan heller ikke love at hun fortsetter til Planica-VM neste vinter.

foto
DRAR OPP KRISTOFFERSEN: Maiken Caspersen Falla drar opp Marthe Kristoffersens navn. Her går duoen NM sammen for fem år siden. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Pr. dags dato er det ingen stilling ledig. Jeg har ikke vurdert det veldig, men det er mange talenter der ute som vi må ta vare på og geleide inn på riktig vei. Det hadde vært spennende å være med på å forme og utvikle løpere, sier Marthe Kristoffersen.

Hun sier at hun i dag trives veldig godt med å utvikle unge utøvere i Team Elon Innlandet.

– Jeg skal ikke ha en klar mening om den utviklingsjobben som er gjort. Men vi ser at det er litt tynnere på damesiden i Norge enn i Sverige. Tidligere har det vært motsatt. Svenskene har gjort mange bra ting. Jeg tror ikke det er mindre talenter i Norge enn det har vært før. Men det kan ha å gjøre med hvordan de trener i ung alder og videre oppover, sier Kristoffersen som kaller dagens norske landslagstrenere «veldig dyktige».

– Men det kan være en fordel med en kvinnelig trener med litt andre egenskaper. Det er ikke sikkert det er meg. Men jeg tror vi jenter – spesielt om vi har stått i det selv – kjenner igjen en del ting som kan være utfordrende, sier Kristoffersen som selv har mange års erfaring fra landslaget pluss seks NM-gull.

Skiforbundets utviklingssjef Brit Baldishol skriver under på Kristoffersens kandidatur. Hun drar også opp juniorlandslagstrener Monika Kørra. Baldishol har lenge kjempet for å få flere kvinnelige trenere.

– Det er kanskje enda mer aktuelt enn det har vært. Det bør kvinnelige trenere inn på elitenivået. Vi har gode nok kvinnelige trenere. Jeg styrer ikke dette. Espen Bjervig har det ansvaret, sier Baldishol. Hun er selv tidligere trener for juniorlandslaget.

foto
KANDIDAT: Monika Kørra trener juniorlandslaget. Her under VM på Lygna sist uke hvor de norske jentene vant stafetten. Foto: Terje Pedersen / NTB

63-årige Ole Morten Iversen ville etter sprinten i Drammen ikke lette på sløret om fremtiden.

– Det har jeg tenkt veldig mye på. Når Espen (langrennssjef Bjervig, red.anm.) spør meg utpå våren så håper jeg å ha et klart svar, sier han.

Han vil på gjentatte oppfordringer ikke utbrodere hva han tenker om fremtiden etter fire år som sjef for kvinnelandslaget.

– Snakker jeg utydelig eller? Det handler om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Om en trener skal gi seg eller en løper skal legge opp, så er det dummeste en gjør å fortelle det til mediene først. Det er galskap.

– Ikke hvis man har bestemt seg?

– Jo, du skal orientere din arbeidsgiver og dem du jobber sammen med først. Noe annet er direkte sjofelt. De fleste av oss prøver å etterleve det. Så enkelt er det.

PS! Historiens eneste kvinnelige trener på seniorlandslaget er legenden Ingrid Wigernæs (94). Med henne som sjef vant Norge sitt første OL-gull i kvinnelangrenn på stafetten i Grenoble 1968.