I den siste episoden av podkasten «Johaug Redaksjonen», i regi av Johaugs eget klesmerke, med tidligere langrennsløper Martine Ek-Hagen og Kathrine Meiner, forteller Johaug om deler av oppladningen til OL.
Etter å ha tilbrakt en uke med Ingvild Flugstad Østberg i høyden i italienske Seiser Alm, før resten av lagvenninnene kom nedover, ble alpeidyll fort snudd til et lite alpemareritt for de norske utøverne.
24. januar ble det kjent at trener for sprintherrene, Arild Monsen, testet positivt for corona på Gardermoen etter å ha vært i Seiser Alm, og det gikk kort tid før det ble bekreftet smitte også blant utøverne.
Onsdag 26. januar bekreftet Norges Skiforbund at Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå hadde testet positivt. Simen Hegstad Krüger testet også senere positivt.
– Vi fikk svar på de testene tirsdag kveld, og vi skulle egentlig reise til Norge dagen etterpå, for så å sette oss på flyet videre torsdagen. Det var et helvete for å være helt ærlig, forteller Johaug i podkasten.
– Da vi fikk svaret på PCR-testene tirsdag kveld og at det var to jenter, både Heidi og Anne Kjersti, som var positive, da skal jeg ærlig innrømme at det kom noen tårer. Det var fortvilelse og redsel for at man kunne miste et OL man har trent for i fem år, forteller Johaug.
De positive testene ble starten på en veldig spesiell OL-oppladning for løperen fra Dalsbygda. Alle planer for avreise ble kastet om på, og nye planer ble lagt. Samtidig måtte utøverne holde seg for seg selv for å unngå mer smitte i laget.
Det hele førte til at Johaug gikk på en liten smell, da hun til slutt ankom flyplassen etter å ha vært gjennom en rekke covid-tester, for å sette seg på flyet til Kina.
– Da jeg kom på flyplassen og man endelig skulle sette seg på flyet, til noe du skulle glede deg til og noe som har vært et vanvittig stort mål i mange år, så kjente jeg på en sånn: «Nei, jeg vil ikke, jeg vil hjem igjen», forteller Johaug og fortsetter:
– Da skal jeg ærlig innrømme at det var jeg og ei til som satt og gråt litt på flyplassen da vi ringte hjem igjen og bare: «Hvorfor driver jeg på med det her?» . Da kjente jeg litt på at man har levd litt i den isolasjonsboblen og ikke vært noe sosial, og man føler på om det virkelig er verdt det.
33-åringen som ikke fikk delta i OL i Pyeongchang for fire år siden, forteller at det også var litt nerver inne i bildet:
– Man begynner å kjenne litt på at konkurransene nærmer seg, det er litt nerver, så er du litt usikker. Du viste ikke hvordan været var der, hvordan føret var der og ikke minst hvordan løypene var der. Konkurrentene mine hadde ligget der i en hel uke og hatt hardøkter og gjort seg kjent i området og løypene, forteller Johaug om «smellen» på flyplassen.
Vel fremme i Kina stakk Johaug av med gull på 10 kilometeren, 15 kilometeren med skibytte og tremila.
– Jeg vet at det er mitt siste OL. Å kunne avslutte det med gullmedalje på denne måten ... Det var mye følelser, sa Johaug til VG etter å ha vunnet tremila.
Johaugs manager, Jørn Ernst, har ikke besvart VGs henvendelse onsdag.