– Opplevelsen blir jo bedre. Men det er ikke sikkert det blir like kult å være norsk. Hun har jo sikret medaljer og seirer. Det har vært behagelig for oss andre sånn sett. Men å gå fellesstart uten Therese, det synes jeg er greit. Det er ikke noe vondt mot Therese. Hun går så fort, hun grillet oss levende, sier Udnes Weng og gliser.

Fortsatte etter Johaug-exit

Hun trekker blant annet frem at skirennene kan bli mer underholdende for dem som følger med. Man unngår for mye «vann mellom båtene», det vil si avstandene blir mindre.

Johaugs statistikk under fjorårssesongen ble brutal lesing for alle som skulle konkurrere mot henne. Kun to ganger ble hun slått – begge på intervallstart av den svenske yndlingen Frida Karlsson.

Men Norges tidligere skidronning vant syv av ni individuelle distanserenn i enten felles- eller individuell start i verdenscupen og OL. Johaugs seiersmargin varierer. På fellesstartene i OL, da det gjaldt som mest, var det knockout-sifre.

Det sier litt om situasjonen i internasjonal kvinnelangrenn at den finske profilen Krista Pärmäkoski uttalte at Johaugs karriereslutt var en viktig faktor for at hun forlenget karrieren. Det røpet Pärmäkoski overfor Yle i april:

– Nå føles det mer realistisk å ta gull, sa finnen som ikke har VM- eller OL-medalje av edleste valør i samlingen.

– Følt de har fått juling

Damelandslagstrener Sjur Ole Svarstad svarer slik på hvordan livet som norsk langrennsløper blir etter mange år med Johaug-herjing.

– Det er et godt spørsmål. De har følt at de har fått juling og fått det gang på gang. Men så har de også hatt med seg verdens beste, tryggeste og mest rutinerte på verdenscuprenn. Det vil være plusser og minuser. Så kan det være våre og noen av utlendingene ser en mulighet. Den verste konkurrenten er tross alt ikke med, sier han og smiler.

– Det blir en ny start for alle verdenscupløpere. Men så er det viktig å ha dialog med Therese og sparre med henne for å dra med seg noe av erfaringen og lærdommen hun har.

TØFF JOBB: For landslagstrener Sjur Ole Svarstad, her under lagets første samling på Sognefjellet i juni. I bakgrunnen er landslagsløper Ane Appelkvist Stenseth. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ragnhild Haga forstår godt at Pärmäkoski har valgt å ta ett år til. Åsen-løperen påpeker at kvinnelangrenn var langt jevnere da Johaug var utestengt i en 18 måneders periode mellom 2017 og 2018.

– Vi kommer til å savne henne sosialt og hvordan hun legger lista på samlinger og konkurranser. Det blir et stort savn. Men samtidig kan det være vi blir en mer homogen gruppe på treninger og fellesstarter som gjør det mer spennende.

– Jeg er jo en «slow starter» og med Thereses pangåpning så fikk man ikke muligheten til det. Det vil jo hjelpe for meg, sier Haga og smiler.

Så er spørsmålet hva det norske langrennspublikummet kan forvente av damelaget kommende vinter.

– Dere skal forvente mer enn i fjor. Det er en sulten gjeng, i hvert fall. Vi er gira på å løfte hele laget. Jeg tror vi skal klare det. Mange har tatt steg de siste årene. Men vi har ikke vært på nivå som før. Men ser man på egen utvikling, så er det ikke så kullsvart som andre skal ha det til, sier Udnes Weng.