HELLER UGLAD: Jessie Diggins var ikke imponert over kroppsfokuset til en ikke navngitt journalist i Falun. HELLER UGLAD: Jessie Diggins var ikke imponert over kroppsfokuset til en ikke navngitt journalist i Falun. Foto: Gian Ehrenzeller / Keystone

Diggins irettesatte TV-journalist: – Må lære seg hvordan han snakker til kvinner

Den amerikanske skiyndlingen Jessie Diggins tok et oppgjør med spørsmålene hun fikk knyttet til sin egen kropp i Falun for snart tre uker siden.

«En av reporterne fortalte meg at Johaug var langt bedre i oppoverbakker, mens jeg var raskere utfor. Hvorfor var det slik, spurte han meg. Før jeg rakk å svare ham, kjørte han over meg, og la ut på live TV at det var fordi jeg var så mye større enn Therese og veide mer, og derfor kjørte raskere», skriver Diggins på sin egen blogg tirsdag.

Diggins vant ti-kilometeren i klassisk stil i Falun for to og en halv uke siden og henviste Johaug til andreplassen.

Den amerikanske 29-åringen har tidligere vært åpen om at hun har hatt spiseforstyrrelsen bulimi og fant seg på ingen måte i den ikke navngitte journalistens intervjuteknikk.

«På det jeg virkelig håper var fortsatt live TV, fortalte jeg ham at han må lære hvordan man snakker til kvinner. For det andre, må han aldri kommentere kroppen til en langrennsutøver. Det er ikke greit», skriver hun videre.

NRK-journalist Mikal Aaserud var tett på situasjonen i pressesonen i Falun, og skriver på Twitter at den aktuelle journalisten, som ikke var norsk, snakket dårlig engelsk og var fortvilet over det som hadde skjedd.

Flere kvinner

For å få bukt med opplevelsene hun fikk i den svenske pressesonen har Diggins to konkrete medisiner:

  1. Aldri kommenter noen andres kroppsstørrelse- eller fasong.
  2. Ansett flere kvinnelige sportsjournalister.

Hun understreker at flertallet av journalistene tross alt er hyggelige, men mener at hun får mer tid til å snakke og reflektere overfor kvinnelige journalister.

– Jessica er en av de beste til å uttale seg om det. Spesielt vet vi at en kropp, og en kvinnekropp, selger. Det at hun tar et slik oppgjør er kjempeviktig, og det er utøvere som henne som kan bidra til en endring, sier Jorunn Sundgot Borgen, professor ved Norges Idrettshøgskole med blant annet spiseforstyrrelser som fagfelt.

Borgen opplever at de færreste utøvere tør å ta til orde når de er aktive, at det er flere tanker som blir undertrykt.

– Når det er sagt er det fortsatt en utfordring at ni av ti sportsjournalister er menn, men jeg har ikke erfart uheldig kommentering av norske sportsjournalister, som er veldig dyktige. Jeg tenker at journalistene som må ha fokus på disse irrelevante tingene er kunnskapsløse og ikke er seg bevisst på hvor latterlig det er, sier Borgen.

Trigger

Hun støtter Diggins’ etterlysninger om flere kvinnelige sportsjournalister og et redaksjonelt fokus som har mer med selve prestasjonene å gjøre.

– Det er en alvorlig trigger for alle de kommende utøverne og litt for ambisiøse foreldre om de hører at vekt kommenteres, sier den innflytelsesrike forskeren.

Reidar Sollie i Norske Sportsjournalisters forbund tror det ligger noe i det.

– Jeg har ikke opplevd at dette har blitt tatt opp i løpet mine tretti år i langrenn. Tvert imot opplever jeg at det overraskende lite kroppsfokus i langrenn, bortsett fra når det dukker opp problemstillinger rundt spiseforstyrrelser. Jeg opplever at norske sportsjournalister er reflekterte rundt dette, sier Sollie.