– Mamma spør hvert år om det er nødvendig. Og ja, det er det. Men det er ikke min «favoritt-tilstand» å være alene på hytta på et fjell. Personlighetstester viser jo at jeg er ekstrovert i øvre sjikt, svarer Birgit Skarstein humørfylt på spørsmål om hvordan det er å være alene - «ensom og forlatt» - på snaufjellet.
– Det er mye å pusle med. Dette er tiden for innlevering av regnskaper, jeg holder kontakten med sponsorer. Jeg sitter og jobber, og trener. Og det er alltid noe å gjøre med en hytte, tilføyer hun.
VM i snøsporter for parautøvere skal gå i Lillehammer 12. til 23. januar. Langrennsutøver Birgit Skarstein har fått beskjed om at hun er tatt ut til mesterskapet, drøyt fire måneder etter at hun kronet den corona-belastede ro-sesongen med å vinne gullmedaljen i Paralympics i Tokyo.
På grunn av byråkratisk kluss mellom ro-forbundet og skiforbundet, har hun valgt å stå utenfor skilandslaget foran para-lekene i OL-byen ved Mjøsa. Skarstein karakteriserer satsingen på snø som en bonus - eller en «overskuddsting» - fordi det har vært vanskelig «å snu kroppen» etter den lange veien mot triumfen på vannet.
– Det blir spennende å se hva jeg kan få til. VM er kvalifisering til Paralympics. Det viktigste på Lillehammer er at sporten får eksponering og at jeg kan bidra til et heidundrende arrangement, at vi legger igjen noe mer enn løpene - slik at det kan bli lettere å satse for dem som kommer etter, sier Birgit Skarstein.
Hun påpeker at dette er hennes tiende år som konkurranseutøver på ski, og understreker at det er den siste. Deretter er det neste OL og Paralympics som gjelder. Forberedelsene til Paris 2024 er allerede i gang, kvalifiseringen går om bare halvannet år.
Det betyr ikke at hun vil fare med harelabb over de neste vinterukene frem mot para-VM, og deretter måneden frem til Paralympics i Kina 4.-12. mars.
– Jeg må bo der det er snø, sier hun.
I begynnelsen av november var hun på plass på Beitostølen. Hun har vært innom Gålå i Gudbrandsdalen. Fast treningsbase vil imidlertid være hytta hennes på Ringsakerfjellet, med kort vei til løypenettet ved Sjusjøen og Lillehammer. Hytta, som hun har eid siden 2017, er uten vann og kloakk, og med sårbart strømnett. Men den duger som tilflukt etter lange langrennsøkter.
Innimellom får hun besøk av gode venninner og «ro-gutta». Og det hender hun tar turen «hjem» til ro-redet ved Årungen sør for Oslo for å trene «ordentlig intervall- og styrketrening» sammen med de andre på ro-landslaget.
– Jeg må uansett være ganske isolert på grunn av smittesituasjonen. Men en venninne kommer og feirer jul med meg. Det eneste man trenger er noen man er glad i, sier Birgit Skarstein med tanke på at hennes feiring av høytiden kan lede tankene mot «huleboer».
Er det varmt inne i hytta, kan forholdene utendørs by på utfordringer, som det heter når tilværelsen er problematisk. Minus 30 grader er den laveste temperaturen Birgit Skarstein har trent i. Det er ikke tilrådelig. Hun har astma, og bena hennes er på grunn av «lite muskler» utsatt for kulde (hun har et lignende problem i ekstremvarme). Hun bruker kuldemaske og batteridrevne varmestrømper til beskyttelse for bena.
– De blir blåhvite. Med en gang jeg er tilbake i bilen, kler jeg av meg for å se hvordan de ser ut. Det er ikke lurt å pådra seg frostskader. Når jeg kommer inn, hender det jeg må plassere bena i en bøtte med (varmt) vann for å tine dem opp, forteller Birgit Skarstein.
Batteriene som sørger for strøm til «varmesokkene» er selvsagt også et kapittel for seg ved lave temperaturer. De må byttes hver time for å holde koken i løpet av hennes gjerne tre til fire timer lange økter over viddene.
PS! Skarstein har vunnet alle uttaksrennene denne sesongen. Sist på Beitostølen på distansene 5 kilometer og 8 kilometer. VM-øvelsene for langrenn er sprint, 7,5 kilometer, 15 kilometer og stafett.