Stavbrekket. Fotofinishen i mål. En drøy times jurymøte. Drapstrusselen mot Pål Gunnar Mikkelsplass, som kollapset på tredjeetappen, og som etterpå måtte beskyttes med politieskorte til og fra premieutdelingen – sammen med Brå, Lars-Erik Eriksen og Ove Aunli.

VM-gullet under Oslo-VM i 1982 ble delt mellom Norge og Sovjetunionen.

Til uken er det duket for nye stafettdramaer med norske skihelter i hovedrollen, under VM i Oberstdorf. Torsdag står 4 x 5 km kvinnestafett på programmet under. Fredag er det herrenes tur, over 4 x 10 km.

For 39 år siden var det ikke måte på til hysteri:

Foto: Ivar Aaserud

«Hvor var du da Brå brakk staven?» ble et begrep – etablert av Dagbladet, som i en årrekke spurte kjendiser om hvor de var i det ikoniske øyeblikket i Holmenkollen under VM i 1982. Ifølge Brå selv tok kjente nordmenn kontakt med avisen for å få på trykk sitt svar.

I det berømte «bikkjeslagsmålet» mellom Brå og Savjalov, da stafetten nådde sitt klimaks før innspurten, hektet de to i hverandre idet Norges ankermannen satte inn rykket. Staven til Brå brakk. Forspranget forduftet før han fikk en ny. Og på målstreken var det etter datidens regelverk ikke mulig å avgjøre hvem som var først.

Det var så spennende at selv kongefamilien ble igjen i VM-arenaen sammen med tusenvis av tilskuere for å få det endelige resultatet.

Foto: Bjørn Aslaksen

I snart 40 år har Oddvar Brå levd med det uforglemmelige øyeblikket fra VM i Oslo. Trønderen hadde en strålende karriere som en av verdens beste langrennsløpere. Han vant VM-gull på 15 kilometer to dager før stafetten. Og han har en smørekoffert full av NM-gull, 16 av dem individuelle.

– Det var planer for staven, men så kom pandemien, sier Oddvar Brå (69), langrennsstjernen som sammen med sovjetrusseren Aleksandr Savjalov hadde hovedrollen i tidenes stafettdrama sett med norske øyne.

– Jeg hadde ikke forestilt meg at det i ettertid skulle bli en så stor sak. Men dette var da den moderne tiden tok tak i idretten, og publikum fikk mer dramatiske bilder gjennom TV, minnes Brå.

Han avslører at stavens deler er godt bevart, i hans eie hjemme på Byåsen i Trondheim, Når VG Helg er på besøk, legger han den frem for fotografering.

– Når pandemien er over, får vi se hva som skal skje med staven. Noe godt må vi finne på. Men den forblir nedpakket inntil det faller en avgjørelse, sier Brå. Han smiler stolt av redskapen som skapte skihistorie.

Brå husker fortsatt detaljer fra dramaet og det påfølgende kaoset i Holmenkollen. At han nærmest måtte tvinge daværende landslagstrener Magnar Lundemo til å forklare årsaken til det voldsomme oppbudet av politifolk, fordi det var ringt inn en drapstrussel mot Mikkelsplass med påstand om at han hadde «ødelagt for Norge».

Brå minnes også meget godt at det slettes ikke var noen kameratslig tone mellom ham og den sovjetrussiske rivalen etter den intense fighten.

– Det er ingen tvil om at jeg var forbannet på Savjalov. Jeg var rasende, for å si det rett ut. Men han var ikke noe glad i meg heller ...

Foto: Erik Thorberg

Brå gliser når han forteller om alt oppstyret i dag – 39 år etter. Han minner om begrepet «stafett er stafett». At det er æren, lagkameratene og stoltheten som gjør herrestafettene over fire ganger ti kilometer til noe ekstraordinært.

De samme følelsene kjenner Ole Ellefsæter (82) fortsatt på. Han var med på å bryte en forbannelse med VM-gullet på stafetten i Oslo i 1966 – da Norge ikke hadde ikke vunnet siden 1937.

Foto: Janne Møller-Hansen og NTB

To år etter, som ankermann, gikk Ellefsæter inn til Norges første herrestafettgull i olympisk sammenheng, i Grenoble. Med på laget var Odd Martinsen, Pål Tyldum og Harald Grønningen.

– Jeg tror folk liker at det er så spennende, og at alt kan skje. Stafett er liksom gambling, sier Ellefsæter.

I Grenoble vant Norge også sin første store tittel i kvinnestafett – med Inger Aufles, Babben Enger Damon og Berit Mørdre Lammeda på laget.

– Det var mer stas at de vant enn oss. Helt fenomenalt, sier Ellefsæter.

På 80-tallet kom en ny «gullgenerasjon» stafettjenter. Nå var det Anette Bøe, Inger Helene Nybråten, Brit Pettersen og Berit Aunli det handlet om. Etter hvert også Anne Jahren og Grete Ingeborg Nykkelmo. Etter Falun-VM i 1974 var stafettøvelsen var gjort om fra 3 x 5 kilometer til 4 x 5 kilometer.

Foto: Jan Greve

Etter VM-gullet i Oslo 1982 og OL-gullet i Sarajevo to år senere var Norge storfavoritter til tittelen under VM i 1985 i Seefeld. Men nå det Berit Aunli som fikk følingen med kaos og drama.

Det var nesten på linje med Brås opplevelse i Holmenkollen: I vekslingsfeltet kjørte Nykkelmo i staven hennes, slik at den brakk. For Aunli ble ankeretappen og kampen mot Sovjetunionen og Anfisa Romanova et mareritt på sukkersnø, med en reservestav som ikke passet.

– Jeg mistet hodet. Og det måtte jeg bare innrømme overfor de andre jentene, sier Berit Aunli i dag.

– Vi tapte bare med noen sekunder, men jeg tar på meg skylden for at det ikke ble seier. Jeg har kjent på hvordan det er både å vinne og tape stafett. Forskjellen er vesentlig. Som himmel og helvete.

Når Torgeir Bjørn blir utfordret til et resonnement over temaet stafett, trekker NRKs langrennsekspert frem fire navn som har hatt avgjørende betydning for den voldsomme norske suksessen i nyere tid:

– Langrenn er vår nasjonalidrett. Og når Norge går stafett i OL eller VM, så er det «vi» som går. Det er «vi» som vinner, og det er «vi» som taper, sier Bjørn.

Han er med på at VM-stafetten med Brås stafettbrekk topper når det gjelder dramatikk. Men han påpeker at vi ikke trenger å gå lenger tilbake enn til kvinnestafetten i forrige VM, i Seefeld, hvor det var drama fra øverste hylle med Norge mot Sverige – Therese Johaug mot Stina Nilsson – og med svensk seier.

– I Lahti for fire år siden hadde vi en høydramatisk stafett hvor Finn-Hågen Krogh holdt unna for en jagende Sergej Ustjugov gjennom en hel sisteetappe. Jeg synes ikke den er noe mindre dramatisk og spennende enn den i Oslo i 1982, sier Bjørn.

Foto: Terje Pedersen / NTB

I et intervju med VG i fjor kom Krogh med nye og nære beskrivelser av de ti lidelsesfulle kilometerne fra den finske skimetropolen, med russeren bare noen sekunder etter gjennom hele løpet. Alta-væringen klarte på imponerende vis å holde unna, men innrømmer at det var et fysisk og psykisk tøft spill. Han kunne høre den brummende pusten til Ustjugov, som han likevel slo med 4,6 sekunder.

– Det beviser bare at det ikke må en spurt eller et stavbrekk til for at det skal bli drama. Det mest dramatiske her var at det var en russer som var i nærheten, som aldri kom helt opp. Men var en plage gjennom ti kilometer, påpeker Torgeir Bjørn.

Under VM i Val di Fiemme i 2003 var det Sveriges ankermann Jörgen Brink som møtte veggen. Et opplagt gull forduftet da han kollapset med hjerteflimmer. Og Thomas Alsgaard knallet til med en superspurt, hvor tyske Axel Teichmann kom til kort.

– Det var da man lanserte begrepet: «Ingen stafett er avgjort før Thomas Alsgaard har gått», sier Bjørn.

Norge har vunnet 14 av de siste 15 herrestafettene i VM. Torgeir Bjørn mener det henger sammen med at vi har hatt en avslutter i ultraklassen.

Foto: Fredrik Solstad

Petter Northug slo til med en forrykende spurt i Sapporo i 2007, da han fikk gå ankeretappen for første gang. Etterpå serverte han det udødelige sitatet:

«Dæm har itj sjans! Det e så lett! Barneskirenn!».

– I Northug hadde vi en ekstreme avslutter i fem VM på rad. Uten ham kunne det fort endt uten gull, mener Torgeir Bjørn.

– Men så har Norge klart å følge opp med fenomenale ankermenn i Krogh og Johannes Høsflot Klæbo.

Foto: Fredrik Solstad

Jentene hadde lenge Marit Bjørgen med de samme egenskapene. I forrige VM var det Therese Johaug som fikk ankerrollen. Torgeir Bjørn synes hun skal få slippe sisteetappen i Oberstdorf:

– Hun bør brukes til det hun er god på: Gå jevnt fort over tid, ikke i en spurt. NRK-eksperten mener det enten må bli Heidi Weng eller kometen Helene Marie Fossesholm som tar sisteetappen.

Oddvar Brå tror det blir Norge som vinner stafetten for menn i Oberstdorf, og at Sverige kopierer bedriften fra forrige VM med nytt gull på kvinnestafetten.

– Norge er store favoritter på herrestafetten. Det blir imidlertid en kamp mot Russland, slik jeg ser det. Det er bare russerne som har et lag som kan utfordre Norge. Sterke nasjoner som Sverige og Finland har ikke dét laget som skal til for å kjempe om gullet denne gangen, mener Brå.

Han synes folkekravet om norske seier er noe utøverne bare må leve med – på godt og vondt.

– Vi har hatt fantastiske avsluttere på stafettene. Etter at Northug ga seg, har vi fått Klæbo med tilnærmelsesvis de samme egenskapene.

Når VG Helg spør hvorfor han holder en knapp på de svenske jentene svarer Oddvar Brå:

– Det blir et oppgjør mellom Norge og Sverige. Men svenskene har Linn Svahn. Hun er en joker. Med henne på ankeretappen vinner Sverige gull igjen.

Foto: Bjørn S. Delebekk