– Jeg synes det er kritikkverdig at NIF ikke har vært mer på banen for å snakke med oss som har forsket på forebygging, sier Marianne Martinsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
Som en del av sin doktorgrad gjennomførte hun det hittil eneste forebyggingsprogrammet som er gjort på toppidretts- og skigymnas i Norge.
– Programmet vi gjennomførte hadde oppsiktsvekkende effekt, beskriver Martinsen.
– Det var ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ved skolene som mottok vårt forebyggingsprogram, mens 14 prosent av jentene på skoler som ikke hadde fått tiltakene utviklet en spiseforstyrrelse i samme periode, utdyper hun.
Martinsen kjenner ikke til at forskningen er brukt til noe som helst konkret.
– Dette er direkte feil! Sunn idrett i NIF jobber både forebyggende og rådgivende og tar i bruk oppdatert og etablert forskning i vår tilnærming, blant annet ved foredrag og kompetanseheving hos elever, foreldre og trenere ved toppidrettsgymnas i tråd med konklusjonene fra Martinsens forskning, svarer Kristin Lundanes Jonvik, fagansvarlig rådgiver ved Sunn idrett i NIF.
Hun er godt kjent med Martinsens doktorgradsarbeid og sier at forebyggende tiltak blant annet er basert på hennes forskning.
I NRK-programmet Debatten sa professor Jorunn Sundgot-Borgen at det er «helt tragisk» at Norges idrettsforbund ikke bruker forskningen som går på forebygging.
– Dette er også direkte feil, sier Lundanes Jonvik.
– Tiltakene våre baserer seg, som nevnt, på forskningen både Martinsen og Sundgot-Borgen viser til. Men da med en tilnærming som kan nå ut til og brukes av hele idretten, ikke intensive forskningsprogrammer som kun er gjennomførbart i mindre grupper og med store krav til ressurser, påpeker hun.
Christiane møtte ski-toppene: – Jeg tenkte at «jeg er for stor»
I vinter skrev Marianne Martinsen en e-post til idrettspresident Berit Kjøll der hun tilbød seg å informere om forskningen. Svaret hun fikk var at NIF ville komme tilbake til henne over påske. Siden har hun ikke hørt noe.
– Jeg synes det er litt underlig at ingen har tatt kontakt, sier forskeren.
– Vi tar selvkritikk på at vi ikke har tatt dette initiativet ennå, men kan forsikre om at henvendelsen ikke er glemt, svarer Lundanes Jonvik.
Martinsen påpeker at NIF, Olympiatoppen og kulturdepartementet ga flere millioner kroner til doktorgradsarbeidet. I forebyggingsprogrammet ble det jobbet målrettet med elevene fra 1. til 3. klasse. Trenerne fikk et eget opplegg.
Nå frykter hun at idretten og idrettsgymnasene ikke benytter seg av funnene.
– Vi har et program som viste god effekt, og det kunne man bygd videre på. Det er synd at det brukes penger og ressurser på forskning, og så blir det litt borte. Jeg tror ikke det er satt skikkelig i system, sier hun.
– Vi imøteser gjerne en nærmere gjennomgang av protokollene til forskningen Martinsen viser til for å vurdere om det er noen av våre tiltak som kan optimaliseres, svarer Lundanes Jonvik.
Martinsen kartla først omfanget av spiseforstyrrelser i en studie (2013) som omfattet alle toppidretts- og skigymnas i Norge, før hun undersøkte om det var mulig å sette inn effektive tiltak.
– Til skolenes forsvar er det ikke lett å gjøre det alene, uten at de får hjelp av NIF eller oss forskere å få det inn i studieplanene. Men det skulle ikke være vanskelig å implementer det i en skolehverdag, sier Martinsen.
Lundanes Jonvik påpeker at toppidrettsgymnasene selv er ansvarlig for sine studieplaner.
– Vi oppfordrer likevel Martinsen til å gå i dialog med Olympiatoppen og toppidrettsgymnasene for å diskutere hvilke elementer fra hennes forskning som kan være hensiktsmessig å implementere i skolenes studieplaner, sier hun.