Et overveldende flertall i Senatet godkjente lørdag økonomiske hjelpetiltak som skal redde amerikanske boligeiere og de kriserammede boliglånsbankene Freddie Mac og Fannie Mae.
Krisepakken kommer 400 000 amerikanske boligeiere som ikke har råd til å betale sine månedlige avdrag, til unnsetning, slik at de unngår tvangssalg.
Den nye loven innebærer at de kan få billigere og mer overkommelige lån, samtidig som den også kommer boliglånsgigantene Freddie Mac og Fannie Mae til gode, melder BBC.
Rask behandling
Lovforslaget er blitt godkjent på rekordtid. Onsdag gikk det igjennom i Representantenes hus, og det er ventet at president George W. Bush kommer til å undertegne loven i løpet av neste uke, slik at den kan tre i kraft. Bush var opprinnelig imot krisepakken, men måtte til slutt gi etter.
Vedtaket er en fordel også for det norske oljefondet, som ved årsskiftet hadde investert rundt 127 milliarder kroner i Freddie Mac og Fannie Mae. Dette utgjorde over 6 prosent av fondets totale verdi og var blant de største enkeltinvesteringene.
De to bankene står bak om lag halvparten av alle boliglån i USA. Husprisene i USA har falt dramatisk siden begynnelsen av 2007, og verdifallet har gjort det vanskelig for mange amerikanere å betjene sine boliglån.
Kollaps
Finansinstitusjoner i USA kjemper fremdeles mot boliglånskrisen som holder tilbake veksten i den amerikanske økonomien. Føderale myndigheter har tatt kontroll over ytterligere to private banker, First National Bank of Nevada og First Heritage NA of California. Dermed har i alt sju amerikanske banker kollapset hittil i år.
Ifølge beregninger må bankenes statlige sikringsfond i USA (FDIC) betale 862 millioner dollar, eller om lag 4,4 milliarder kroner, for å redde det som er igjen av bankene.
De to bankene hadde til sammen 28 filialer. Filialene kommer til å bli åpnet som vanlig mandag av Mutual of Omaha Bank, som har tatt over virksomheten.
Da banken IndyMac, en av de ledende boliglånsbankene i California, gikk over ende for to uker siden, måtte FDIC skyte inn drøyt 40 milliarder kroner for å redde restene. Det utgjør om lag 15 prosent av FDICs støttemidler.
Før den nåværende boligkrisen har det vært svært få større bankkollapser i USA i moderne tid. Den forrige var for 14 år siden, da Continental Illinois National Bank & Trust Co i Chicago kastet inn håndkleet.
Ifølge analytikere står nå flere hundre banker i fare for å gå med i dragsuget fra boliglåns- og finanskrisen. (©NTB)