- Jeg er så stolt over meg selv, sier Kristin Ludvigsen Gjesdal.
42-åringen fra Laksevåg i Bergen stråler av lykke. Men bak det store smilet og den smittende latteren, skjuler det seg et langt liv med dårlig selvtillit og selvbilde.
- Jeg begynte å bli overvektig da jeg var 12-13 år. Jeg trente både basket og håndball, men kostholdet var helt på styr. Jeg husker alle var så tynne, mens jeg var den sluggen. Jeg ble aldri mobbet, men da jeg ble 16-17 år, så ble det veldig sårt, sier Gjesdal.
Opp og ned i vekt
Overvekten gjorde at hun unngikk mange sosiale sammenhenger og lukket seg inne i et skall der hun ikke delte følelsene sine med andre.
- Jeg var tykk, ulykkelig, usikker og full av komplekser, sier Gjesdal.
Da hun var 20 år meldte hun seg på et slankekurs og klarte å gå ned 16 kilo. Men tre år senere fikk hun kyssesyken, noe som resulterte i et halvt år uten trening og mye trøstespising. Kiloene rant på, og til slutt var hun tilbake til utgangspunktet.
- Siden har jeg slitt med å holde vekten nede. Jeg prøvde alle mulige kurer, men ingenting fungerte. Eller det fungerte litt, men så ga jeg opp, sier Gjesdal.
På det meste veide hun over 100 kg.
- På utsiden var jeg alltid i godt humør. Men ingen visste hvor vondt jeg hadde det inni meg, sier Gjesdal.
Spesiell julefeiring
I 2008 skjedde det noe som skulle snu opp ned på alt. Gjesdal og ektemannen skulle feire jul med hennes foreldre i Bergen.
- Mine foreldre var tydelig oppglødd og kunne ikke vente med å gi meg og min bror en spesiell gave de hadde brukt mye tid på å lage. Det viste seg at de hadde plukket ut fotografier av oss fra vi var 0-20 år og laget et album, sier Gjesdal.
Men reaksjonen fra datteren ble ikke som forventet.
- Jeg satte stor pris på denne julegaven inntil jeg begynte å bla meg til slutten av albumet. Da kom de forferdelige minnene tilbake og jeg kjente tårene som presset på. Jeg som trodde at jeg hadde kontrollen nå som jeg hadde blitt voksen og møtt mannen i mitt liv, sier hun.
Denne kvelden endret livet til 42-åringen.
- Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Jeg var elsket av min mann og familie, men klarte ikke være glad i meg selv, sier Gjesdal.
- Ikke en lynkur
Etter nyttår begynte hun å ta grep.
- Jeg bestemte meg for å aldri ta heisen opp til 6. etasje på jobb. Jeg måtte stoppe i 4. etasje for å få pusten igjen, men jeg ga ikke opp, sier Gjesdal.
Hun meldte seg også på et Grete Roede-kurs og fikk hjelp til å lage en kostholdsplan og et treningsopplegg.
- Jeg bestemte meg for å gjøre det ordentlig denne gangen. Og innsatsen ga resultater som igjen ga motivasjon til å fortsette. Dette var ikke en lynkur, men en livsstilssendring, sier hun.
Kiloene forsvant av, og etter åtte måneder med fokus, dedikasjon og tålmodighet, hadde hun gått ned 25 kg. Drøyt seks år senere er vekten fortsatt den samme.
- Nå har jeg det utrolig mye bedre med meg selv. Jeg føler jeg tør mye mer, har bedre selvbilde og bedre helse, sier Gjesdal.
Sa opp jobben
I vår sluttet hun i jobben som personlig sekretær i et shipping/eiendomsfirma, og begynte som kursleder for å hjelpe andre som vil gå ned i vekt.
- Jeg blir glad av å se deltagere få mestringsfølelse, få bedre humør og bedre helse - de stråler. Jeg blir så rørt og ydmyk over at jeg får være med dem på veien. Det er en fantastisk jobb som gir mening. At de går ned i vekt, er bare en bivirkning, sier Gjesdal.
Hun har disse rådene for å lykkes med en varig trivselsvekt:
Start dagen med en god frokost.
Planlegg dagen slik at du spiser noe ca hver tredje time.
La en større del av middagen bestå av grønnsaker og salat.
Drikk minst to liter vann daglig.
Gjør de endringene du kan leve med.
Husk at det tar tid å endre vaner.
500-800 kalorier
Hun mener også at mange spiser for lite kalorier når de skal gå ned i vekt.
- Det funker en stund, men så vil kroppen gå på underskudd av brensel, og da vil du gå på en smell.
Gjesdal anbefaler å spise 500-800 kalorier mindre enn ditt daglige behov.
- Da får du nok kalorier i deg til å opprettholde kroppens viktige funksjoner, samtidig som du går ned ca 0,7 kg i uken. Men hvilke kalorier du velger, er også viktig. Sørg for å få i deg grønnsaker og frukt, kalsium, fisk, fiber, sunt fett og litt proteiner, sier hun.
Hva som er ditt daglige behov avhenger av vekt, høyde, alder og aktivitetsnivå. Hun mener det kan være en god idé å telle kalorier.
- Det kan du f.eks gjøre gjennom apper, vektklubber eller ved å lese innholdsfortegnelsen, sier hun.
- Ikke ta vekk alt godt
Men hun mener at man ikke må droppe alt som er godt.
- Folk blir så fokusert på at alt skal være magert. Men er det sånn at du ikke kan leve uten brunost, så spiser du det, men tar heller litt magrere pålegg på den andre skiven. Tar du vekk alt som er godt, så går du på en smell, sier hun.
- Hvilke treningstips har du?
- Snik inn trim ved å gå trapper i stedet for å ta heis. Finn turruter med noen utfordrende bakker og andre aktiviteter som du trives med. Skryt av deg selv når du velger trim i stedet for sofaen. Det er bedre med 10 minutters trim enn ingenting. Tenk positivt og jobb med å motivere deg selv. Innsats = Resultat = Motivasjon. Start nå, så kommer du raskere til mål, sier Gjesdal.
- Jeg anbefaler også 1-2 ganger styrketrening i uken. Det gir bedre forbrenning og gjør deg fastere i fisken, sier hun.
Hun mener også at det er lettere å finne, få og bevare motivasjon til du er i mål, hvis du gjør det sammen med andre.
- Du vinner ikke alene. Alle som gjør det bra som toppidrettsutøvere har folk rundt seg som hjelper seg. Hvorfor skulle det ikke være sånn med de som skal ned i vekt? Alliér deg med noen som drar deg, som ikke gir seg ved den minste motstand, sier Gjesdal.
- For mye fokus på vekt
Trenings- og Sprek-ekspert Guri Brekke synes det er positivt at Gjesdal har dedikert hverdagen sin til å motivere andre til å gjøre en livsstilsendring.
- I de fleste settinger der jeg underviser om livsstilsendringer, inviterer jeg med noen som har hatt egen erfaring. For som fagperson kan vi komme til kort med hensyn til til å forstå følelser knyttet til situasjonen og under prosessen mot en endring, sier Brekke.
Hun synes Gjesdal har mange gode råd, men er uenig i et par ting.
- Alle trenger ikke å spise frokost og forbrenningen går ikke ned om det første måltidet er lunsj. Det må gå lengre tid enn det for at forbrenningen skal gå ned. Folk kan tilpasse det i forhold til når man er sulten, mener Brekke.
Hun mener også det er bedre med målinger på kroppsinnholdet enn å se på tallene på badevekten.
- Ved en vektreduksjon er det viktig å ha kontroll på tapet av fettvev og om muskelmassen er endret. Målet er å gå ned i fettvev og unngå tap av muskelmasse. Om mulig øke den ved tilpasset trening og kost. Det kreves en del kunnskap for å få det til, og ikke minst målinger for å vite svaret og gi mulighet for endring i kost- og aktivitetsplanene. Det er imidlertid lett å få gjennomført slike målinger, da det er mange som tilbyr dette, sier hun.
Sykling og aktivitet i vann
Brekke mener det er altfor mye fokus på vekt i dag.
- Mange som skal slanke seg har overvekt, ikke fedme. Da er økning i fysisk form betydelig viktigere enn en vektreduksjon. Får du bedre fysisk form, så endrer selvbildet og selvtilliten seg. Det beste er å være normalvektig og i god fysisk form, sier Brekke.
Hun har disse rådene til hvordan overvektige kan komme i gang med treningen.
- De nye retningslinjene som kom fra Helsdirektoratet i vår viser at 21 minutter syv ganger per uke med moderat intensitet gir gunstige helsegevinster. Ytterligere varighet gir enda flere fordeler. For inaktive, gjerne med en tung kropp, kan det være krevendes nok med 15 minutters aktivitet. Det er et bra sted å begynne, for så å ha et mål om å øke opp til 21 minutter totalt per dag på sikt, sier Brekke.
- Turgåing er gunstig for mange og vi ser at mange kan ha en lav terskel for å gjennomføre det, men det kan være for belastende for en tung kropp og resultatet kan bli skader. Det er viktig at aktiviteten blir tilrettelagt i forhold til kroppsvekt. Aktivitet i vann eller sykling er det beste, om mulig. Eventuelt gå motbakke på grunn av reduksjonen i vertikal belastning. Unngå asfalt. Velg ulent terreng eller grus om mulig, sier Brekke.