Diabetesbølgen kan ha flatet ut

Færre nye brukere av blodsukkersenkende medisiner. Slik unngår du å få diabetes type 2.

Det er naturlig å anslå at mellom 300 000 og 400 000 nordmenn har diabetes. De aller fleste av disse har diabetes type 2.  Foto: Colorbox

Saken oppdateres.

Fra 2010 til 2011 var det for første gang på mange år færre nye brukere av blodsukkersenkende medisiner.

- Det er positivt tegn for folkehelsen. Det betyr trolig at sjansen for å få type 2 diabetes ikke lengre øker, sier Lars Christian Stene, forsker på diabetes ved Folkehelseinstituttet.

- Lever lenger

Sammen med andre diabetesforskere har han studert tall fra Reseptregisteret for å finne ut hvor mange nordmenn som bruker blodsukkersenkende medisiner, og hvordan tallene utviklet seg mellom 2005 og 2011.

Tallene viser også at antallet nye brukere av blodsukkersenkende medisiner økte stabilt mellom 2006 og 2010, for så å synke signifikant fra 16383 nye brukere i 2010, til 15515 nye brukere i 2011.

- Vi har sett at antallet med diabetes har økt jevnt og trutt de siste årene. Det kan skyldes at antallet nye diabetikere per år øker, men det kan også skyldes at de med diabetes lever lenger. Det er en positiv ting at antall nye per år ser ut til å ha flatet ut, sier Stene.

Sjekk din diabetesrisiko her!

- Virker litt rart

Beregningene deres viser at ca 220 000 personer (4,3 prosent) i Norge har diabetes. I tillegg viser studier at opptil halvparten av alle med type 2-diabetes, ikke vet at de har sykdommen. Det er derfor naturlig å anslå at mellom 300 000 og 400 000 nordmenn har diabetes.

Sykdommen er forbundet med betydelig forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Økende alder, overvekt og inaktivitet er blant de største risikofaktorene for å utvikle diabetes.

- Men samtidig viser jo forskning at flere og flere blir overvektige. Er det ikke da rart at færre skal få diabetes enn tidligere?

- Det virker litt rart. Men økningen i nye overvektige per år ser også ut til å flate ut i enkelte studier, selv om totalantallet øker. En medvirkende grunn til at det blir flere som lever med overvekt, er at de lever lenger enn før. Og grunnen til at de lever lengre, skyldes at dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer har gått dramatisk ned i mange år, sier Stene.

- Veldig gledelig

John Cooper er endokrinolog ved Stavanger universitetssykehus og medisinsk leder for Norsk diabetesregister. Han synes det er gledelig at bruken av blodsukkersenkende medisiner har gått ned, men er forsiktig med å trekke konklusjoner.

- Det er mulig at forekomsten av diabetes for første gang er gått ned, men det er for tidlig å snakke om en langtidstrend. Dette kan være tilfeldig. Kanskje kan det ha med at andelen som bruker kosthold til å regulere diabetes type 2 har gått opp, sier Cooper.

- Er det grunn til å tro det?

- Nei, egentlig ikke, for behandlingsmålene for diabetes har vært de samme siden 2009, sier han.

- Hva vil det bety om diabetesbølgen har flatet ut?

- Det ville vært veldig gledelig. Vi vet blant annet at pasienter med diabetes har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Han presierer at tallene fra Reseptregisteret ikke sier noe om årsaker til en eventuell utflating.

- Man kan tenke seg at det skyldes at folk er mer fysisk aktive og spiser sunnere og mindre enn før. Men det blir bare spekulasjoner, sier Cooper.

- Vet for lite

Leder i Diabetesforbundet, Nina Skille, håper at nedgangen i medisinbruk betyr at diabetesbølgen har flatet ut.

- Ingenting ville vært bedre enn om det stemte. Om det stemmer kan det kanskje ha med at folk er mer bevisst på hva de spiser og å være i fysisk aktivitet. For det vet vi kan være med å forsinke eller forhindre utviklingen av diabetes 2, sier Skille.

Men hun mener at man bør utbedre dagens diabetesregister, før man kan konkludere.

- Foreløpig har vi ikke et godt nok diabetesregister i Norge, så dermed kan vi ikke vite sikkert, sier Skille.

Seksjonsleder ved Norsk diabetesregister, Karianne Fjeld Løvaas, er enig i at dagens diabetesregister ikke gir gode nok svar.

- Vi har veldig dårlige data på hvem som har diabetes, hvordan det står til med dem og hvilken behandling de får. Det skyldes at dette er et samtykkebasert register, så vi er avhengige av at både pasientene og legene gir samtykke. Pasientene vil gjerne samtykke, men det er en omfattende prosess. Det er også vanskelig å få inn data fra allmennlegene, fordi det har det veldig travelt, sier Løvaas.

- Hva kan gjøres for å få et bedre diabetesregister?

- Taksten som legene får for å sende inn data til oss, bør bli høyere. I tillegg bør ikke dette være samtykkebasert, sier Løvaas.

Slik unngår du diabetes

Det er gjort mange studier på hvordan man kan forsinke eller forhindre utviklingen av diabetes type 2. I sin doktoravhandling konkluderte Jaana Lindström fra det finske folkehelseinstituttet med at livsstilsendring i form av endret diett og økt fysisk aktivitet, reduserte forekomsten av diabetes 2 med 58 prosent hos mennesker i høyrisikogruppen.

Ifølge Helsedirektoratet viser studier at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utviklingen av diabetes type 2. De anbefaler å gå ned i vekt (om man er overvektig), regelmessig mosjon (helst minst 30 minutter hver dag) og et kosthold med mye fiber og lite mettet fett. Har du allerede diabetes type 2, og følger de samme rådene, minsker risikoen for å utvikle senskader som hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter.

Når det gjelder hva du bør spise, anbefaler Diabetesforbundet å spise mer grønnsaker, frisk frukt og bær, grovt brød og hele korn, fet fisk, fugl, rent kjøtt uten synlig fett, nøtter, linser og belgfrukter. De anbefaler også å spise mindre og oftere - fire-fem ganger om dagen.

Har du type 2-diabetes, kan du i utgangspunktet delta i alle former for fysisk aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler alle som har mulighet til det, å utføre en form for moderat aktivitet minst 30 minutter daglig. Økt intensitet og varighet vil gi ytterligere helsegevinst. Fysisk aktivitet vil som regel senke blodsukkeret, og virker også forebyggende på hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og overvekt. Men Helsedirektoratet ber deg ta visse hensyn. De kan du lese mer om her!

Diabetes type 2
  • Rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også diabetes type 2.
  • Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet.
  • Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.
  • Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.
  • Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.    
Diabetes type 1
  • Oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne.
  • Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem.
  • Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.
  • Personer med diabetes type 1 må ha insulintilførsel i form av injeksjoner.
  • Rundt 28.000 nordmenn har diabetes type 1.
På forsiden nå