Tonje (17) og familien raste ned i vekt med terapi

I et nytt forskningsprosjekt på Haukeland universitetssykehus slankes familier med samtaleterapi. Resultatene er svært gode.

PÅ VEKTEN: Tonje Åsheim må på vekten hver gang hun er på Poliklinikk for overvekt. Denne gir ikke bare svar på vekt, men benytter BMI og prosent kroppsfett for å gi en forståelse av kroppssammensetning. FOTO: Marita Aarekol 

Saken oppdateres.

- Jeg har gått ned 10 kg, mamma 6 kg. Totalt har familien gått ned 20-25 kg. Vi har fått et helt nytt liv, sier Tonje Åsheim.

Vi møter henne og moren Britt Harriet Åsheim på Poli­klinikk for overvekt ved ­Haukeland universitetssykehus. Her har de vært hver uke i fire måneder siden februar. Nå er de langt ­lettere - både i kropp og sinn - enn de var ved starten av 2014.

- Tidligere ga vekten meg smerter i ryggen, svake knær og vondt i anklene. Nå har alle disse tingene blitt mye bedre. Jeg er gladere, og stenger meg ikke så mye inne lenger, sier Tonje.

- Jeg har fått mer overskudd og bedre humør, sier mor Britt Harriet.

«Rød» og «grønn» mat

Sammen med 110 andre familier er de med på et nytt forskningsprosjekt som tester ut familiebasert kognitiv atferdsterapi på barn og unge med alvorlig fedme. Metoden går ut på å endre tankemønstre og atferd hos de overvektige og deres ­familie, og målet er å oppnå ­varige livsstilsendringer.

Hver dag registrerte Tonje og moren matinntak og aktivitet i en vanebok. Det ble kategorisert etter trafikklysfargene, rød, gul og grønn. De skulle unngå rød mat (dårlig ernæringsinnhold) og rød aktivitet (passivitet) og foretrekke grønn mat og grønn aktivitet. De måtte også holde seg under en viss kalorigrense fem av syv dager i uken. Klarte Tonje og moren å oppnå de aktuelle målene for ernæring og aktivitet, samlet de poeng.

- Klarte vi å oppnå et visst antall poeng, så kunne vi ta ut en premie som familien var blitt enig om på forhånd. Vi var blant annet på Vannkanten, Akvariet og kino. Det var ikke alltid så lett å nå målene, men det var veldig motiverende, sier Britt Harriet.

Hver time på Poliklinikk for overvekt fokuserte på et tema, for eksempel negativ tankegang, hjemmet eller vennene. Målet var en vektreduksjon på maks en kilo i måneden, og behandlingen ble justert underveis for å få dette til.- De ukene vekten sto stille, eller eventuelt gikk opp, fikk vi masse positiv hjelp og nytt pågangsmot til neste uke, sier Tonje.

Annen type behandling

Forekomsten av overvekt og fedme har økt gradvis blant barn og unge i Norge de siste 20-30 årene. Blant annet viser tall fra Vekststudien i Bergen at 14% av barn og unge i alderen 2-19 år er overvektige.

Behandlingen som tilbys overvektige barn i dag, går i hovedsak ut på å motivere barn og foreldre til et sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå, med vektmål, aktivitetsplan og kostråd. Flere forskere har tatt til orde for at denne behandlingen ikke fungerer godt nok, spesielt ikke hos eldre barn og ungdommer. Det er i tråd med Juliussons erfaringer.

Tidligere har Poliklinikk for overvekt behandlet barnefedme med slik livsstilsrådgivning og kontrolltimer på poliklinikken, vanligvis hver tredje måned, i tillegg til månedlige helsesøsterkontroller. Korttidseffekten av denne behandlingen er variabel og har ikke vært stabil eller så stor som effekten han har sett på familiene som har vært med i prosjektet med samtaleterapi. Dette er også i tråd med internasjonal forskning på området.

- Studier har vist at denne familiebasert kognitiv atferdsterapi er den mest effektive på barnefedme. Behandlingen kan gjerne sees på som en intensiv skolering i livsstil, sier Juliusson.

Gode resultater

Fordi endring av livsstil er et langtidsprosjekt, følger Poliklinikk for overvekt opp barnet og familien i hvert fall et par år etter at det 17 uker lange behandlingsopplegget er over. I denne perioden går barnet også til månedlige målinger hos helsesøster.

- Det overordnete målet er å unngå at fedme blir et problem i livet til vedkommende når han er voksen. Det har vært vanskelig å få til hittil, men det ser ut som vi nå er i ferd med å klare det, sier Juliusson.

- Kan man gjennomføre noe lignende hjemme, uten å gå til dere?

- Nei, et slikt behandlingsopplegg krever trening og opplæring av behandler og vi har holdt på med dette i to år nå forut for oppstart, sier Juliusson.

- Hvem kan få denne behandlingen?

- Alle nye pasienter som kommer til vår poliklinikk får tilbud om å inngå i studien. De som sier ja blir trukket ut til å få behandling enten straks eller om ett år. De som må vente i ett år får da den vanlige behandlingen ved poliklinikken i mellomtiden. På denne måten kan vi sammenligne og se om det er bra å begynne straks med kognitiv atferdsbehandling, eller om vi skal begynne med vanlig behandling først, sier Juliusson.

Forskningsprosjektet går over to år. Behandlingen innføres i klinikken på permanent basis når forskningsprosjektet er over.

- Hvorfor har ikke dere tatt i bruk denne behandlingsformen tidligere?

- Behandling av overvektige barn og unge er ganske ny i Norge. Vi opprettet først et tilbud for denne pasientgruppen i 2004 hvor vi etter utredning av barnet og familien, gav livsstilsråd og fulgte barna opp med polikliniske kontroller i to år. I 2012, da en ny Poliklinikk for overvekt ble opprettet, bestemte vi oss å gå for den livsstilsbehandlingen med best dokumentert effekt.

Vanlig i USA

Behandlingstilbudet er utviklet i samarbeid med psykolog Yngvild Danielsen ved Poliklinikk for overvekt, og professor Denise Wilfley ved Washington University, St. Louis. Wilfley er en av USAs ledende eksperter på fedme og spiseforstyrrelser hos barn og unge.

I USA har man lang erfaring med bruk av terapi mot fedme, og resultatene er ganske gode også over lengre tid.

- Barna blir tynnere, får bedre blodtrykk og mindre lever- og hjerteproblemer, blant annet. I tillegg får de flere venner og føler seg mer fornøyd, sier Wilfley.

De har også sett verdien av å ikke bare behandle det overvektige barnet.

- Vi har funnet at hvis vi behandler hele familien, så gir det bedre resultater enn hvis du behandler barnet alene. Da føler ikke barnet seg så stigmatisert og alene, og det blir lettere for barnet å opprettholde gode vaner om hele familien gjør det, sier Wilfley.

Hun forteller at fedme hos barn har både fysiske og psykiske konsekvenser.  

- Barn som er overvektige kan blant annet få diabetes, hjerteproblemer og problemer med leveren. I tillegg blir de ofte stigmatisert og ertet. I USA blir 75 prosent av de som er overvektige mobbet, og blir du mobbet, så er det større sannsynlighet for depresjoner, sier Wilfley.

Hun mener det er viktig å ta tak i barns vektproblem tidlig.

- Jo yngre de er, jo bedre er det. Det er lettere å endre vaner når barna er yngre. Har man hatt en dårlig vane i seks-syv år, for eksempel, så blir det vanskeligere, sier Wilfley.

Tror på varig endring

Tonje Åsheim og familien har nå et langt bedre kosthold enn tidligere. De er bevisst på hva de spiser, og beregner kaloriinntaket nøye. De er også langt mer aktive enn før. I tillegg til å gå mye turer, har Tonje begynt å trene fast på treningssenter to-tre ganger i uken.

- Tidligere ga vekten meg smerter i ryggen, svake knær og vondt i anklene. Nå har alle disse tingene blitt mye bedre og jeg er gladere og mer åpen for å snakke med folk. Jeg stenger meg ikke så mye inne lenger, sier Tonje.

- Jeg har fått mer overskudd og bedre humør, sier Britt Harriet.

Verken hun eller moren er i tvil om at livsstilsendringen vil bli varig.

- Vi har planer om å gå videre ned i vekt, sier Tonje.

Nå håper de at de kan inspirere andre familier til å ta tak i livet sitt.

- Det er viktig at dette ikke er tabu. Ikke vær redde for å snakke om dette og for å ta imot tilbud om hjelp, sier Britt Harriet.

GIR HJELP:  Helsesøster og spesialsykepleier, Sara-Rebekka Færø Linde (t.h.), har fulgt opp Tonje og moren Britt Harriet Åsheim på Poliklinikk for overvektige. FOTO: Marita Aarekol 

GIR HJELP: Helsesøster og spesialsykepleier, Sara-Rebekka Færø Linde (t.h.), har fulgt opp Tonje og moren Britt Harriet Åsheim på Poliklinikk for overvektige. FOTO: Marita Aarekol 

På forsiden nå