Onsdag publiserte Folkehelseinstituttet tilleggskapitler til Folkehelserapporten 2014. Ett av disse er «Helse hos eldre i Norge». Den inneholder prognoser som tyder på at nordmenns levealder vil fortsette å øke.

Rapporten viser blant annet at:

  • Nordmenn i de eldste aldersgruppene lever lengre.

  • Andelen eldre i befolkningen vil øke betydelig fra 2025

  • Fra 2025 til 2029 vil antall 80-åringer øke med seks til syv prosent årlig.

  • For hvert år som går, øker nordmenns forventede levealder med 2-3 måneder.

Flere vil bli syke

At folk lever lenger er positivt, og er i tråd med regjeringens målsetning om at "Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder". Men økningen i levealder kan også være en utfordring for det norske samfunnet, mener forskere.

- Når det blir en stor økning i antall og andel av de som er over 80 år i Norge, vil flere få kreft og hjerte- og karsykdommer fordi dette henger sammen med alder. Totalt sett vil det også bli en økning i demenstilfeller. Det vil gjøre at det blir et stort press på behandlingsapperatet, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Heine Strand.

I Folkehelserapporten er det gjort beregninger som viser at mens man har fem personer per pensjonist i dag, så har man bare ned mot to personer per pensjonist i 2100.

- Hva er det som gjør at nordmenns forventede levealder øker med 2-3 måneder for hvert år som går?

- Levealderen har økt jevnt og trutt de siste tohundre årene. Nå er dødeligheten så lav blant de yngre, at man har "hentet ut" alt der. Det som gjør at levealderen fortsetter å stige nå, er at man har bedre overlevelse blant de eldre. Hvorfor det er sånn, vet vi ikke sikkert, men vi ser at antallet som får hjerte- og karsykdommer går ned. Man kan tenke seg at det skyldes bedre behandling, sunnere matprodukter og mer fokus på fysisk aktivitet, sier Strand.

Fire faktorer

Paradoksalt nok vet man at flere er overvektige i dag enn før, samtidig som blodtrykk og kolesterol går ned.

- Man kan tenke seg at det har med at fettet man får i seg er sunnere enn det man fikk i seg før, og at produktene generelt sett er sunnere, men det er mye man ikke vet, og det er ikke så lett å sette to streker under svaret, sier Strand.

Men noe han mener man kan vite sikkert, er hvordan eldre kan få flere aktive og friske år.

- Verdens helseorganisasjon og EU har pekt på fire faktorer som er viktig for å forebygge og tilrettelegge for at flest mulig får en fin alderdom med god helse og godt funksjonsnivå, slik at den enkelte kan stå lengre i arbeid og ha mindre behov for hjelp. Det er at de må være kognitiv aktiv (bruke hodet), fysisk aktiv, ha et godt sosialt liv og et godt kosthold, sier Strand.

Like god effekt

Utdrag fra Folkehelserapporten 2014 viser at effekten at effekten av fysisk aktivitet er like god hos eldre som hos yngre. Dette kan Astrid Bergland, professor og leder for forskergruppen Aldring, helse og velferd på Høgskolen i Oslo og Akershus bekrefte.

- Forskning viser at man kan trene seg til å bli 30 år fysiologisk yngre ved styrke-, utholdenhets- og balansetrening. Vi har trent eldre mennesker over 90 år til å bli 30 år yngre. Det er med andre ord aldri for sent, sier Bergland.

Hun mener det er svært viktig for eldre å drive tilpasset trening, og anbefaler blant annet styrketrening to ganger i uken og utholdenhetstrening tre ganger i uken.

- Vi har erfart at eldre som har fått et tilpasset og faglig godt treningstilbud har fått bedret gangtempoet og balansen sin, fått bedre livskvalitet og økt tiltro til egen mestring. Det blir en positiv spiral. Øker du tiltroen til egen mestring, så opplever du at kroppen kan brukes på en bedre måte, og du bruker den mer. Mange forteller oss at treningen er det beste som har hendt dem, sier Bergland.

- Ønsker mer aktivitet

Hun forteller at mange av de eldre hun har intervjuet i forbindelse med forskning, forteller at de føler at det er en kosekultur på sykehjemmet, og at de ønsker å være mer fysisk aktive enn de får muligheten til. Bergland mener at regjeringen bør ta tak.

- Jeg er helt sikker på at hvis helsevesenet brukte kunnskapen de har om fysisk aktvitet og trening, så ville de spare mange sykehjemsplasser og unngå mye personlig lidelse, eksempelvis brudd og den type ting, for det viser seg at trening forebygger alle typer fallskader, sier Bergland.

Hun mener blant annet at man burde ansette flere fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten.

- At eldre får dosert trening med en viss intensitet og hyppighet er kjempeviktig. Det er bedre å dampe enn å støve, og at ikke eldre skal bli andpustne, er gammeldags tenkning som ikke stemmer, sier Bergland.