Treningssentrene sparer samfunnet for 16 milliarder årlig

Treningssenterbransjen skaper en velferdsgevinst på minst 15,9 milliarder kroner per år, viser en fersk rapport utarbeidet av Virke Trening.

- Nesten én million nordmenn trener på et treningssenter. Men til tross for den store aktiviteten, og besparelsene dette gir samfunnet, så hører vi lite om dette fra myndighetene. De snakker mye om og med aktører som får offentlig støtte. Jeg synes ikke treningssentrene får den anerkjennelsen og aksepten de fortjener, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening.

Beregningen bygger på anslag basert på funn fra Virkes befolkningsundersøkelse i kombinasjon med bruk av Helsedirektoratets modell for beregning av velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet. Ifølge bransjeanalytiker i Virke, Iman Winkelman, er rapporten basert på konservative estimater.

- Vi har lagt til grunn forsiktige tall på hvor mange som har endret adferd fra passiv til delvis aktiv, og passiv til aktiv. Vårt anslag bygger på faktiske tall fra en større befolkningsundersøkelse, i motsetning til Helsedirektoratet, som baserte sine tall om hvor mange som endret sitt aktivitetsnivå på mer løse antakelser. Vi har også lagt til grunn strenge definisjoner av hvem og hva som regnes som "aktiv" og "delvis aktiv", sier Winkelman.

320 000 mer aktive

Ifølge Virkes befolkningsundersøkelse har i overkant av 320 000 personer endret sitt aktivitetsnivå etter innmelding i et treningssenter. Flertallet av disse har gått fra å være litt aktiv før innmelding til å trene og mosjonere tre ganger eller mer per uke. Mange har også gått fra passivitet til regelmessig trening og mosjon etter innmelding.

- Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og antall leveår ved full helse, viser at gevinsten ved regelmessig trening og mosjon er stor i et generasjonsperspektiv, og at endringen fra passiv til aktiv medvirker til at flere lever lenger og har høyere livskvalitet, sier Thidemann.

Hun mener rapporten viser at myndighetene bør involvere treningssenterbransjen tettere i det forebyggende helsearbeidet, dersom man skal nå de politiske målsettingene på området.

- Alle tilbydere av aktivitet bør tenke sammen, og vi må fjerne "privatallergi" og ideologiske sperrer. I stedet for å spørre om det er privat eller offentlig, bør man heller spørre om hvem som kan bidra. Lokalt foregår det mye og godt samarbeid, for eksempel med idretten, men det kunne vært mye mer, sier Thidemann.

- Fordommer må glemmes

Hun får støtte av Olav Thorstad. Han er administrerende direktør i Health & Fitness Nordic, konsernet som består av Sats, Elixia og Fresh Fitness.

- Lav fysisk aktivitet i befolkningen gir dårligere helse og det er ille både for enkeltpersoner og samfunnet. Å finne løsninger er så viktig at gamle fordommer må glemmes, mener Olav Thorstad, og utdyper:

- Myndighetene har ikke sett den store samfunnsverdien treningssentre har, men aller verst er at de ikke har sett det store potensialet som ikke er utnyttet. En undersøkelse Sats Elixia gjorde tidligere i høst viste at en av fire nordmenn ikke er fysisk aktive og at mangel på motivasjon er årsaken. Norges treningssentre er et lavterskeltilbud som kan få mange av disse opp av sofaen, mener han.

- Naturen ofte det beste

Helseminister Bent Høie uttrykte nylig stor bekymring for nordmenns aktivitetsnivå. Han er glad for alt som bidrar til å få folk i aktivitet - også treningssentrene.

– Jeg snakker gjerne varmt om det som kan få folk til å bli mer aktive i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet - både turer og treningssentre er bra. Det jeg er opptatt av er at terskelen for å komme seg ut og komme i gang med mosjon eller trening skal være lav, og utdyper:

– Naturen er ofte det beste og rimeligste treningssenteret for de fleste av oss, men treningssentre kan være et viktig supplement for mange.

Han mener det er flott at det har kommet flere treningssentre og at mange velger å trene der.

– Dette er et tilbud som vokser frem fordi det er et marked for det. Den offentlig finansierte innsatsen må konsentreres der vi når flest mulig og de som har de største behovene, sier Høie.

- Mangler en plan

Gunnar Breivik, professor ved Norges idrettshøgskole, er enig med Thorstad og Thidemann at treningssenterbransjen er undervurdert som aktører, i alle fall i den voksne befolkningen.

- Andelen voksne som trener i et idrettslag er under halvparten av andelen som trener i treningssentre. Vi har en normativ offentlighet i Norge som sier at man egentlig bør drive med dugnad, være med i idrettslag, og trene på den måten som har vært sentral i etterkrigstiden. Å trene kommersielt, liker man ikke helt. Det er ikke sånn nordmenn skal trene, og de har slitt i motvind og ikke fått mye støtte og oppmerksomhet, sier Breivik.

Han mener at regjeringen mangler en samlet plan for fysisk aktivitet.

- I dag finnes det en politikk for idrett, også har man spredd det som har med folkehelse ut på en del departement. Men det er ingen samlet koordinering og ingen plass for treningssenterbransjen i dette bildet, sier han, og utdyper:

- De burde hatt en plan helt fra barnehagene, gjennom skolene, den frivillige idretten, og tilrettelegging for kommersielle aktører og nærmiljøet. De kunne for eksempel satset mye bedre på villmarksbarnehager, skolene kunne fått mer timer med fysisk aktivitet, og bedre kompetanse, anlegg og

Fakta/Treningssenterbransjen1 av 3 nordmenn har trent eller mosjonert på treningssenter det siste året. 74 prosent trener eller mosjonerer en gang i uken eller mer.Trening på treningssenter er populært innen alle aldersgrupper. Nær halvparten av alle mellom 18 og 30 år oppgir at de bruker treningssenter som treningsarena. For aldersgruppen 30 – 39 år er tilsvarende tall nærmere 1 av 3, mot 1 av 4 for aldersgruppene 40 til 49 år og 50 til 59 år. Blant personer i aldersgruppen 60 år eller eldre er treningssenter en foretrukket arena for 1 av 5.Ti prosent i aldersgruppen 30-39 år og ni prosent i aldersgruppen 40 til 49 år oppgir at de ikke hadde trent ved manglende tilgang ved treningssenter. Omregnet til hele befolkningen, tilsvarer dette drøyt 134 000 personer.Per 1. oktober 2014 er det registrert 984 treningssentre i Norge.Trenden peker i retning av at det etableres stadig flere nisjesentre. Antall treningssenter som er kjeder er også i vekst, men fortsatt er flertallet av alle sentre (52,4 prosent) enkeltstående.Bransjen omsatte i 2013 for 4,6 milliarder kroner og oppnådde en driftsmargin på 4,4 prosent, ned 0,3 prosentpoeng fra året før.Kilde: Treningssenterbransjen 2014  - Fra treningsglede til velferdsgevinst, Virke Trening

Fakta/Så mye sparer manOversikt over den velferdsmessige økonomiske verdien per år av antall vunne kvalitetsjusterte leveår som følge av en endring i aktivitetsnivået. Beregningen bygger på Helsedirektoratets beregningsmodell over vunne kvalitetsjusterte leveår ved fysisk aktivitet. Alle tall i 1000.

Kilde: Treningssenterbransjen 2014  - Fra treningsglede til velferdsgevinst, Virke Trening