– Overtrent? Jeg?

I fjor på denne tida løp jeg turer på over to timer uten problemer. I morgen er jeg glad hvis jeg klarer å løpe 18 minutter.

Tålmodighet: Det blir ikke Birkebeinerløpet eller andre distanseløp på Sprek-journalist Anne-Marit Dahl i år. April og mai blir brukt til å komme tilbake etter en belastningsskade. 

Saken oppdateres.

Hvis du er en aktiv mosjonist som ikke tar deg tid til å lese denne historien, kan det hende du vil angre. Å lære av andres feil kan være å foretrekke i stedet for å gjøre alle feilene selv.

Vel, feil og feil. Det sitter langt inne å innrømme at jeg har gjort så mye feil. Jeg som jobber med å intervjue de fremste ekspertene om trening. Jeg som jobber med å gi deg som leser de beste rådene for en aktiv og sunn hverdag. Jeg som signerer artikler under Sprek-vignetten med titler som: «Ikke legg ut på langtur ennå», «Dette må du tenke på når du skal velge sko», «Unngå løpeskader» og «Bli sterk og skadefri med basistrening». Jeg, skadet? Overbelastet? Ensidig trent?

Liv og lære. At noe ikke var helt som det skulle var det liten tvil om da jeg ikke klarte å reise meg opp fra badegolvet. Jeg hadde kjent en murring på utsiden av låret noen dager før. Nå føltes det som om noen hadde slått ei slegge i hofta mi. Smerten som strålte nedover beinet var intens. Det var kun to timer til avreise Berlin der jeg skulle løpe halvmaraton om to dager.

–Vi drar ikke noe sted, kom det myndig fra min bedre halvdel. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å nikke bekreftende.

I stedet for Berlin, ble det betennelsesdempende medisiner og smertestillende tabletter. Kortisonsprøyte, løpeforbud i et par uker og ordre om alternativ trening. Det ble påske i hytteveggen mens de andre gikk på ski innover viddene. Hvordan kunne dette skje? Bye bye Tordenskioldløpet, Bedrifts-karusellen og rolige langturer i Bymarka.

Beskjeden fra manuellterapeuten var klar.

–Dette er en overbelastning, Anne-Marit.

Jeg så tilbake på treningsåret mitt. Dette er fakta:

Jeg har kun løpt. Kort, lang og mellomlangt. En blanding av rolig og hardt. Mest ute, litt inne. Skiene har stått i fred i kjelleren, og den faste styrketreningen krasjet med oppgaven som håndballtrener for guttelaget. Jeg har syklet rolig til jobb hver dag. Cirka 1,5 mil til sammen. Har jeg hatt vondt underveis? Nei. Tok likevel en tur til kiropraktor i vinter for å være på den forebyggende siden. Kom ut igjen med et mer bevegelig bekken og tanker om at jeg må bli flinkere til å trene bevegelighet og styrke.

Kanskje like greit at smellen kom. At kroppen sa i fra. Det blir tydeligvis for tøft over tid å løpe hele vinteren slik at jeg er klar til en halvmaraton i februar/mars. Treningen blir for ensidig trening, selv om jeg trodde jeg varierte nok. Jeg savner løpingen, og bygger meg gradvis opp igjen.

Startet med ti minutter løping 1. mai, og legger på et minutt annenhver dag. I morgen skal jeg løpe 18 minutter sammenhengende. Jeg løper annerledes nå. Annerledes enn det jeg ser mange mosjonister gjør. Jeg varmer opp før løpeturen, forbereder kroppen på belastningen som venter. Jeg øker belastningen gradvis og jobber med å sette styrke- og bevegelighets-treningen i system. Jeg gjør det ikke fordi det er så artig, men fordi det ikke er så artig å gå mens andre løper. Teorien kan jeg. Det er på tide å sette den ut i praksis.

Oppvarming: Ingen løpetur uten å forberede kroppen først. 

Oppvarming: Ingen løpetur uten å forberede kroppen først. 

Adresseavisen 14. juni 2014 

Adresseavisen 14. juni 2014 

På forsiden nå