Derfor trener de ikke når det er for kaldt

15 minus er grensen for harde økter.

Saken oppdateres.

Trenere frykter at unge utøvere skal utvikle kuldeutløst astma. Heimdal videregående skole er blant dem som har skjerpet inn rutinene for trening i kulde.

- Man vet jo at å trene hardt i kaldvær fremprovoserer astma. Derfor oppfordrer vi utøverne til å være forsiktige. Vi har en kuldegrense på 15 minus når det gjelder hardøkter. De får kun trene rolig ute når det er kaldere enn det, sier trener Heidi Selnes, som mener det bør være større bevissthet rundt trening i kulde og påkjenningen på luftveiene.

LES OGSÅ: Finn skiformen på fire uker

Reagerer på kulde

Mens noen konkurrerer i kaldvær uten symptomer, reagerer andre med en gang temperaturen bikker under ti minus. For utøver Hege Langmo bidrar kulde og pollen til at hun ikke får trent like mye som de andre:

- Jeg kan ikke trene når det er kaldt eller fuktig ute. I tillegg har jeg allergi, og det gjør astmaen verre, sier syttenåringen.

Kald, ufiltrert luft rett ned i lungene er ikke bra, bekrefter lege Petter Olberg. Det tryggeste er å puste gjennom nesen.

- Når man puster gjennom nesen, varmes luften opp og renses før den når lungene. Hvis du snyter deg i nesen etter å ha spasert rundt i London, blir papiret helt sort. Nesen forhindrer da at støv og skitt havner i lungene, illustrerer Olberg, som blant annet jobber med utøverne på Team Trøndelag via Olympiatoppen.

Å puste gjennom nesen lar seg imidlertid ikke gjøre for utøvere som er oppe i makspuls på en kald vinterdag. Voldsomme belastninger på luftveiene over tid, samt eksponering for kald luft til lungene under hardøkter og konkurranser, kan utløse astma. Skiløpere er overrepresentert.

Vet ikke hvor grensen går

- Vi vet ikke helt sikkert hvor grensen går når det gjelder temperatur og eksponering. Men det vi vet, er at langrennsløpere er overrepresentert på astmastatistikken, og ut i fra opphopninger og teori dukker det opp noen sannsynlige sammenhenger, kommenterer Olberg som også jobber ved øre, nese, hals-avdelingen på St.Olavs.

- Utholdenhetsutøvere provoserer generelt luftveiene mye mer enn vanlige folk. De bruker en større del av lungevolumet gjennom trening og konkurranser. Men det er store individuelle forskjeller. Noen tåler kulden godt, mens andre tåler lite, sier Olberg som tror at institusjoner som FIS skjuler seg bak det faktum at man ikke vet hvor grensen går, eller hvorvidt kulde alene kan utløse astma.

- Det bør helt klart være et strengt regelverk tilstede, mener legen. Dagens internasjonale grense er på minus 20 kuldegrader, mens den norske er på minus 18.

- Å gå inn, eller trene rolig når det er kaldt, er fornuftig. Det man kan styre selv er å tilpasse treningen til temperaturen, og gjerne bruke hjelpemidler som pustemaske eller munnstykke. Det andre tiltaket er å ha kuldegrenser, sier Olberg.

Grense på 18 minus

I Norge har skiforbundet satt kuldegrensen til 18 minusgrader i normaldistanser, og 15 minusgrader i konkurranser over 30 kilometer. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har satt kuldegrensen til 20 grader. Det norske skiforbundet har jobbet i flere år med å senke kuldegrensen internasjonalt, men det har foreløpig ikke slått igjennom.

I en artikkel fra Norges Idretthøgskole skriver forskerne Kai- Håkon Carlsen, Trine Stensrud og Erlend Hem at langrennsutøvere på grunn av kombinasjonen med hard utholdenhetstrening over tid og uheldige miljøfaktorer som kulde har økt sjanse til å utvikle astma.

Dyreforsøk og studier på idrettsutøvere viser at trening og miljøfaktorer bidrar til skader i det øverste cellelaget i bronkiene. Det forårsaker betennelse i de nedre luftveier på samme måte som hos vanlige astmapasienter.

De anslår at 50 prosent av utøverne på toppnivå i Norge oppfyller IOCs krav for å kunne bruke astmamedisin.

 
På forsiden nå