70-åringer i unikt treningsprosjekt

Nærmere 1500 skal settes til å trene to ganger i uken de neste tre årene. Slik skal forskere ved NTNU finne ut om de får en bedre alderdom og lever lengre.

Saken oppdateres.

Før sommeren får alle eldre i Trondheim kommune et brev i posten. Alle født i perioden 1938–1942 får invitasjon til å være med på det unike kliniske forskningsprosjektet, som også er det største gjort i Norge.

- Vi ønsker kort sagt å finne ut om de begynner å trene regelmessig lever bedre og lengre, sier prosjektleder Dorthe Stensvold, som er postdoktor ved K.G. Jebsen, Senter for hjertetrening ved NTNU (Norges teknisk vitenskapelige universitet) i Trondheim.

Målet er å se hva som skal til av trening for at eldre skal klare seg bedre og være friske lenger.

2000–3000 eldre blir med

I dag er det rundt 4500 mennesker i aldersgruppen 70–75 år i Trondheim kommune. En regner med at 2000–3000 eldre blir med i studien.

De som er syke med for eksempel kreft og hjertesykdom kan ikke være med. I tillegg må deltakerne være førlige, det vil si at de for eksempel skal kunne gå sammenhengende i en kilometer. I høst blir de eldre kalt inn for testing og da begynner også studiet for fullt.

De som skal være med i studien vil deles i to:

* En gruppe skal være med på trening to ganger i uken.

* Den andre gruppen får ikke tilbud om organisert trening. De vil fungere som en kontrollgruppe. Disse blir bedt om å følge dagens anbefaling om fysisk aktivitet, men må ta ansvar for egen trening.

- Alle må svare på spørreskjema om helserelatert livskvalitet. I tillegg skal vi sjekke blodtrykk, hvilepuls, kroppssammensetning, aktivitetsnivå og funksjonsnivå. Vi sjekker også balanse, styrke og maksimalt oksygenopptak, forklarer Stensvold.

Ti forskere på fulltid

Ti forskere skal jobbe på fulltid med studien. Stensvold regner med at opp mot 1500 personer kommer til å være med i gruppen som skal få tilbud om trening to ganger i uken.

- Det kommer til å bli et stort arbeid å organisere. Derfor håper vi å få avtaler med Fysak, Frisklivssentraler og ulike idrettslag. Vi vil ha flere på banen for å hjelpe oss, sier Stensvold.

- Hvordan følges testpersonene opp?

- De skal skrive treningsdagbøker, enten på nett eller manuelt, som de sender inn til oss. I tillegg vil vi jevnlig kontrollere dem med pulsklokke og aktivitetsmonitorer for å se hvordan deltakerne i hver gruppe trener, sier Stensvold.

Etter et år skal de igjen svare på spørreskjema og testes. Så fortsetter treningen i to år til, helt frem til 2015. Da blir de testet igjen.

Følges inn i 80-årene

Etter fem og ti år vil forskerne igjen se på hvordan det går med forskningspersonene som har nådd eller er på vei inn i 80-årene.

- Vi ønsker også å koble oss opp til ulike registre som Reseptregisteret, Gerica (pleie og omsorgsbehov), Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Skaderegisteret. Dette vil vi holde på med frem til 2035, sier Stensvold.

Studiet kalles for en randomisert, kontrollert studie. Det betyr at det er helt tilfeldig hvilken gruppe som velges ut til å starte med treningen.

Om gode gener kan bety mer enn trening etter passerte 70 år er også noe av det forskerne ønsker å få svar på.

- Det er ingen omfattende studier over tid som har sett på dødelig og sykelig hos friske. Sånn sett er dette en omfattende og unik studie. Litteraturen etterspør dette nå, sier Stensvold.

- Har godt av det

Elen-Marie Paulsen (77) et instruktør på syv trimpartier i uken, både for eldre og yngre.

Hun har tro på at regelmessig trening for folk over 70 år vil gi dem et bedre liv.

- Om vi lever lengre på grunn av trening synes jeg er vanskelig å svare på. Men jeg er ikke i tvil om at hjerte og lunger har godt av trimmen.

Hun har vært aktiv innen tuning og gymnastikk hele livet.

- Flere av de pensjonistene jeg trener har fått skryt av sykepleiere og leger, fordi de kommer seg raskt igjen etter en operasjon. De tror det kommer av at de er i god form, sier Paulsen.

Hun understreker også at trening er viktig for humøret.

- Jeg er helt sikker på at flere eldre kommer til å klare seg lengre selv om det trener. Dessuten virker det inn på psyken også, sier Paulsen.

 
 
 
På forsiden nå