I Granåsen i Trondheim er det minus 15 grader og sur vind. Likevel jobber gjengen seg gjennom den snødekkede løypen. De skal holde seg på 60–70 prosent av makspulsen sin gjennom turen som varer en knapp time. Gjengen skal trene i tre år med moderat intensitet i prosjektet Generasjon 100.
- I forhold til å sitte i sofaen er jo gevinsten helt enorm, selv om vi ikke er de som trener hardest. Klart dette virker, sier Einar Malm (70) mens han puster varm røyk gjennom granskogen.
Tatt med på to faste turer
Både han og kona Anne-Grethe Malm (70) er vant med å gå mye på jakt. Men etter jaktsesongen er ferdig utpå høsten blir det ofte en roligere periode før de begynner å gå på ski. Men slik blir det ikke i år. Etter at de i september ble tatt med i prosjektet Generasjon 100 møter de blant annet doktorgradsstipendiat Silvana Bucher Sandbakk to ganger i uken for å gjennomføre denne faste turen.
I høst startet nemlig et av verdens største folkehelseprosjekt blant eldre ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Prosjektet har fått navnet Generasjon 100, hvor målet er å studere effekten fysisk trening har sykelighet og levetiden hos eldre.
De skal de trene i tre år og blir testet etter ett og tre år. Målet med studien er å studere hvordan utholdenhetstrening påvirker sykdomsutvikling og levetid hos eldre.
- Jeg hadde ikke gått tur i dag hvis det ikke var for denne treningen, sier Einar Lerstad (70).
- Dette skal også gi oss en verdifull erfaring i forhold til hvordan vi skal organisere helsearbeid for å få eldre til å holde seg aktive. Det blir veldig viktig i fremtiden, sier Bucher Sandbakk.
Testet før start
Alle friske personer mellom 70 og 75 år fra Trondheim er invitert til å delta i prosjektet. I likhet med ekteparet Malm og Einar Lerstad går alle gjennom mange tester før oppstart.
Til nå har nesten 1000 eldre fått sjekket kroppssammensetning, midjemål, blodtrykk, hvilepuls og lungefunksjon. Hver eneste dag testes nye deltakere i den store prosjektet, som har vekket interesse i forskerkretser rundt omkring i verden. Forskerne måler de eldres maksimale oksygenopptak, gripestyrke, benstyrke, gangfunksjon og aktivitetsnivå. Deltakerne blir også bedt om å fylle ut en rekke spørreskjema for å kartlegge livsstil, kosthold og mental helse.
Deretter blir de plassert i en av tre grupper: En som trener hardt og en annen som trener moderat. En tredje gruppe fungerer som kontrollgruppen. De skal trene etter det anbefalte statlige retningslinjene om 30 minutter fysisk aktivitet daglig.
- Når vi er ferdig med å samle inn data i løpet av april, skal vi ha testet mellom 2000–3000 personer, sier prosjektleder Dorthe Stensvold ved K.G Jebsen – Senter for hjertetrening ved NTNU.
- Med tanke på eldrebølgen som kommer vil trening som medisin være en billig løsning og gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, legger Stensvold til.
Jubel i mål
Etter en knapp time med trening i skogen er det jubel når treningsøkten avsluttes. Eli Lefdal (73) har nettopp kommet med i prosjektet.
- Det er gøy å være med på denne forskningen! Jeg er vant til å gå mye, men ikke å gå så fort. Når vi gjennomfører dette to ganger i uken et år, så er det klart at det vil bety noe for helsen min, sier Eli Lefdal (73).
Forskerne vet allerede at trening kan forbedre mange av risikofaktorene forbundet med aldring. Men det er uklart hvilken type trening som gir den største helsegevinsten. Studier har vist at trening med høy intensitet gir stor økning i maksimalt oksygenopptak, og at det kan forbedre enkelte risikofaktorer forbundet med hjerte- og karsykdom.
Men det er uklart hvilken virkning hard eller moderat trening har.
- Om eldre er i stand til å gjennomføre lengre perioder med intensivt kondisjonstrening er ennå ikke undersøkt. Heller ikke om effekten er like god som hos yngre befolkningsgrupper, sier Silvana Bucher Sandbakk.
Det mangler også studier som har fulgt eldre så tett for å hva treningen gjør med sykelighet og levetid.
- Derfor ønsker vi å undersøke om regelmessig fysisk trening kan føre til flere friske år hos eldre, sier Bucher Sandbakk.
