Dette skal gi dem et lengre og friskere liv

To ganger i uken blir de tatt med ut i skogen for å trene. 1000 eldre er nå i gang i verdens største folkehelsestudie.

De skal gå to turer med moderat intensitet to ganger i uken. Eli Lefdal (73), Einar Malm (70), Einar Lerstad (70) og Anne-Grethe Malm (70) går i front. På det meste er det 20 personer med i denne treningsgruppen. Hver gang har de med seg instruktører fra Generasjon 100.  

Saken oppdateres.

I Granåsen i Trondheim er det minus 15 grader og sur vind. Likevel jobber gjengen seg gjennom den snødekkede løypen. De skal holde seg på 60–70 prosent av makspulsen sin gjennom turen som varer en knapp time. Gjengen skal trene i tre år med moderat intensitet i prosjektet Generasjon 100.

- I forhold til å sitte i sofaen er jo gevinsten helt enorm, selv om vi ikke er de som trener hardest. Klart dette virker, sier Einar Malm (70) mens han puster varm røyk gjennom granskogen. 

Tatt med på to faste turer

Både han og kona Anne-Grethe Malm (70) er vant med å gå mye på jakt. Men etter jaktsesongen er ferdig utpå høsten blir det ofte en roligere periode før de begynner å gå på ski. Men slik blir det ikke i år. Etter at de i september ble tatt med i prosjektet Generasjon 100 møter de blant annet doktorgradsstipendiat Silvana Bucher Sandbakk to ganger i uken for å gjennomføre denne faste turen.

I høst startet nemlig et av verdens største folkehelseprosjekt blant eldre ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Prosjektet har fått navnet Generasjon 100, hvor målet er å studere effekten fysisk trening har sykelighet og levetiden hos eldre.

De skal de trene i tre år og blir testet etter ett og tre år. Målet med studien er å studere hvordan utholdenhetstrening påvirker sykdomsutvikling og levetid hos eldre.

 - Jeg hadde ikke gått tur i dag hvis det ikke var for denne treningen, sier Einar Lerstad (70).

- Dette skal også gi oss en verdifull erfaring i forhold til hvordan vi skal organisere helsearbeid for å få eldre til å holde seg aktive. Det blir veldig viktig i fremtiden, sier Bucher Sandbakk. 

Testet før start

Alle friske personer mellom 70 og 75 år fra Trondheim er invitert til å delta i prosjektet. I likhet med ekteparet Malm og Einar Lerstad går alle gjennom mange tester før oppstart.

Til nå har nesten 1000 eldre fått sjekket kroppssammensetning, midjemål, blodtrykk, hvilepuls og lungefunksjon. Hver eneste dag testes nye deltakere i den store prosjektet, som har vekket interesse i forskerkretser rundt omkring i verden. Forskerne måler de eldres maksimale oksygenopptak, gripestyrke, benstyrke, gangfunksjon og aktivitetsnivå. Deltakerne blir også bedt om å fylle ut en rekke spørreskjema for å kartlegge livsstil, kosthold og mental helse.

Deretter blir de plassert i en av tre grupper: En som trener hardt og en annen som trener moderat. En tredje gruppe fungerer som kontrollgruppen. De skal trene etter det anbefalte statlige retningslinjene om 30 minutter fysisk aktivitet daglig.

- Når vi er ferdig med å samle inn data i løpet av april, skal vi ha testet mellom 2000–3000 personer, sier prosjektleder Dorthe Stensvold ved K.G Jebsen – Senter for hjertetrening ved NTNU.

- Med tanke på eldrebølgen som kommer vil trening som medisin være en billig løsning og gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, legger Stensvold til. 

Jubel i mål

Etter en knapp time med trening i skogen er det jubel når treningsøkten avsluttes. Eli Lefdal (73) har nettopp kommet med i prosjektet.

- Det er gøy å være med på denne forskningen! Jeg er vant til å gå mye, men ikke å gå så fort. Når vi gjennomfører dette to ganger i uken et år, så er det klart at det vil bety noe for helsen min, sier Eli Lefdal (73).

Forskerne vet allerede at trening kan forbedre mange av risikofaktorene forbundet med aldring. Men det er uklart hvilken type trening som gir den største helsegevinsten. Studier har vist at trening med høy intensitet gir stor økning i maksimalt oksygenopptak, og at det kan forbedre enkelte risikofaktorer forbundet med hjerte- og karsykdom.

Men det er uklart hvilken virkning hard eller moderat trening har.

- Om eldre er i stand til å gjennomføre lengre perioder med intensivt kondisjonstrening er ennå ikke undersøkt. Heller ikke om effekten er like god som hos yngre befolkningsgrupper, sier Silvana Bucher Sandbakk. 

Det mangler også studier som har fulgt eldre så tett for å hva treningen gjør med sykelighet og levetid.

- Derfor ønsker vi å undersøke om regelmessig fysisk trening kan føre til flere friske år hos eldre, sier Bucher Sandbakk.

Slik trener de
  • Høyintensitets treningsgruppe: To ganger i uken gjennomføres 10–15 min oppvarming, fulgt av 4 x 4 minutters intervaller på 85–95 % av maksimal hjertefrekvens med 3 minutters pause mellom dragene. Total varighet pr. treningsøkt er 30–40 min.
  • Moderat intensitet: To ganger i uken gjennomføres 50–60 min kontinuerlig arbeid på en intensitet rundt 60–70 % av maksimal hjertefrekvens.
  • Kontrollgruppe: Deltakerne i kontrollgruppen blir bedt om å følge dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedepartementet.
Mens det skumrer i Granåsen gir gjengen med 70-åringer på. Om noen år vil forskerne se om dette gir dem et lenger og friskere liv. 

Mens det skumrer i Granåsen gir gjengen med 70-åringer på. Om noen år vil forskerne se om dette gir dem et lenger og friskere liv. 

Stadig flere eldre
  • Andelen eldre øker i Norge og hele den vestlige verden. Demografiske analyser fra Helsedepartementet viser at fra år 2010 til 2040 vil det være en dobling i antall eldre over 67 år i Norge.
  • På verdensbasis forventes andelen eldre over 60 år å øke fra 600 millioner i år 2000 til over 2 milliarder innen 2050.
  • Rekrutteringen av personell i pleie- og omsorgsyrker øker ikke i takt med antallet eldre, noe som byr på store samfunnsmessige og økonomiske utfordringer.
  • Beregninger fra Trondheim kommune viser at for å opprettholde dagens standard i eldreomsorgen må rekrutteringen til omsorgsyrker mer enn tredobles de neste 20 årene.
  • Det er mange ulike prosjekter som er knyttet opp til Generasjon 100; noen som henter data fra hovedstudien og noen som følger deltakerne ekstra og gjør ekstra undersøkelser. Hittil har vi 6 post-doc. – prosjekter, 6 PHD -prosjekter og 5 master-prosjekter knyttet til studien. Vi regner med at mange flere studier kan knyttes opp til prosjektet etter hvert og i fremtiden.
På forsiden nå