Den norsk-amerikanske professoren i samfunnsmedisin, Tor Dahl, sier at de beslutningene vi selv tar, påvirker 50 prosent av muligheten for å leve et lengre liv.  – Når du gjør noe du elsker å gjøre, lever du lengre, sier Dahl. Mye tyder på at du vil ha bedre helse og leve lenger hvis du opplever å ha kontroll over og er fornøyd med livet ditt.

Jonas Gahr Støre sier at du og jeg skal bli vår egen helseminister. Leve sunt og forebygge. Den amerikanske samfunnsmedisineren Lester Breslow, som døde i fjor – 97 år gammel – har på bakgrunn av epidemiologisk forskning utarbeidet ei liste på sju punkter for god helse – «Breslo's 7 Golden Rules To Health» som kan være en konkretisering av Støres anbefalinger:

1. Sov 7-8 timer hver natt.

2. Spis frokost.

3. Ikke spis mellom måltidene.

4. Oppretthold normalvekt.

5. Vær i regelmessig fysisk aktivitet.

6. Vær måteholden med alkohol.

7. Ikke røyk.

Breslows forskning viser at hvis du følger disse rådene gjennom livet, vil du kunne forvente å leve 15 år lenger enn hvis du ikke praktiserer noen av dem. Er du 45 år og følger alle rådene, vil gevinsten være elleve år hvis du er mann og sju år hvis du er kvinne. De som praktiserte alle sju rådene hadde en fysiologisk helse som var 30 år yngre enn de som ikke praktiserte noen av rådene. Så enkelt, så fantastisk. Følg sju enkle råd og livslengde, livsglede og helse øker betraktelig. Er det så enkelt?

Vi vet at livslengde, helse og opplevelse av livskvalitet avhenger av mange faktorer. Det er genetiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forskjeller. Forskning fra USA har vist at historikere og bibliotekarer lever lengst, dess høyere over havet du bor, dess lenger lever du, mennesker på landet lever lenger enn mennesker som bor i byer, ensomme mennesker lever kortere enn mennesker som ikke er ensomme, gifte mennesker lever lenger enn ugifte, religiøse lever lenger enn ikke-religiøse, utdannede mennesker lever lenger enn ikke-utdannede og mennesker med kjæledyr lever lenger enn de som ikke har det.

Noe kan du kontrollere og gjøre noe med, andre faktorer er det ikke så enkelt for individet selv å påvirke. 126 velstående menn som tidligere hadde studert ved Harvard, ble spurt om hvordan de følelsesmessig opplevde sine foreldre. Samtlige av dem som opplevde sine foreldre som følelseskalde hadde til dels sterke helseplager midt i livet, mens bare 47 prosent av dem som opplevde sine foreldre som «varme» oppga det samme.

Egil Fors, overlege ved Smertesenteret St. Olavs Hospital, skriver i sin nylig utkomne bok «Hva er smerte»: «Vi har mindre kontroll over helsen vår enn vi liker å tro, og uflaks er den viktigste årsaken til nesten all sykdom og smerte.» Det betyr ikke at du bør la «humla suse», la være å «drekke vatten», kutte ut trening og hengi deg lidenskapelig til sukkerets fristelser. Det betyr dessverre heller ikke at du har noen garanti for god helse og et lykkelig liv ved å bli din egen helseminister og følge Breslows sju «gylne» helseråd. Men det kan jo være verdt et forsøk?