I april klarte ikke Anne Flesland å ta en eneste pull-ups. Nå tar hun ti.
- Jeg hadde en som hjalp meg i starten. Da tok jeg 10-15 repetisjoner med hjelp. Så klarte jeg én, så en til. Det var full jubel og feiring første gang jeg klarte en alene. Jeg har brukt en del timer på å klare det for å si det sånn, sier Flesland.
Det er mye hun har måttet venne seg til. Både en streng diett og det å posere. Det siste var ikke bare bare for en tidligere toppidrettsutøver.
- Det var mye jeg måtte overvinne. Da jeg skulle øve på poseringer himlet jeg med øynene inni meg. Jeg ville jo være med på øvelsene, men å stå i bikini og posere og la seg bedømme så jeg på som veldig unaturlig, innrømmer hun.
Vil ikke ha for mye dill og dall
I helgen deltok hun i NM i Fitness i klassen Athletic Fitness. Det er en todelt konkurranse der første del består av posering, og andre del består av tre øvelser; pull-ups, dips og roing på romaskin. Flesland kom til finalen, og endte til slutt på en sjetteplass.
- Jeg så at det er små marginer som skiller dem på pallplassering og meg som kom på en sjetteplass. Det trigget meg veldig å komme til finalen, sier hun - og viser at konkurransemennesket i henne fortsatt er til stede.
- Kvinner har ofte vanskelig for å bli fornøyde med seg selv, er du fornøyd?
- Absolutt, i hverdagslivet er jeg kjempefornøyd, men det er litt annerledes i konkurransesammenheng. Der har man ikke det samme selvbildet, og jo mer du trener jo dårligere selvbilde får du. Ironisk nok. Det er veldig psykisk tøft.
Hun vet ikke om hun kommer til å være med neste år også, samtidig påpeker hun at hun nok vil klare enda flere pull-ups med litt mer trening fremover. Hun vil uansett ikke delta i en annen klasse enn athletic fitness.
- De andre kategoriene passer ikke helt meg, det er for mye dill og dall. Det er nok idrettsutøveren i meg som ikke er helt klar for det. I klassen jeg stiller i har man ikke paljetter og pyntede bikinier, men helt enkle sorte. Vi går heller ikke med høye hæler, og vi oversminkes ikke. Den atletiske klassen passer meg bedre som person, sier hun. - Jeg begynner å grine når jeg snakker om det
Tom for energi
Flesland spiller fortsett basket, men nå er det ikke satsing lenger. Måneden før konkurransen valgte hun derfor å ta helt pause.
- Jeg hadde ikke sjanse til å fortsette. Luften gikk ut av ballongen etter fem minutters spill, jeg var jo helt tom for energi - og heller ikke hodet klarte å følge med. Det går bare ikke uten karbohydrater, og jeg ville ikke frustrere meg selv, forklarer hun.
- Hva er den største forskjellen på det å satse som basketballspiller og det å satse som fitnessutøver?
- Den største forskjellen er nok dietten og det at det er så mye å passe på utover det å prestere. En får aldri helt fri. Innen fitness er det også et veldig stort psykisk press. Det har man jo i basket også, men da kjennes det på en måte mer naturlig, sier hun.
Før konkurranse skal hun ikke ha karbohydrater, og dietten er ekstremt streng. Dette for å se best mulig ut.
- Som basketspiller kunne jeg fyre på med karbohydrater, men her er det jo motsatt. Tiden før og under konkurransen må vi prestere på ingenting. Jannes to ansikter
Ville se hva hun kunne få til estetisk
Selv om dette med fitness er relativt nytt for 31-åringen forteller hun at hun alltid har trent mye styrke.
- Jeg gikk på basketgymnas i Sverige, og der ble vi drillet på teknikk - på å trene riktig. Det ga meg et godt utgangspunkt, og jeg har sett viktigheten av å trene styrke.
Flesland er dessuten utdannet personlig trener og har videreutdanning i rehabilitering. I tillegg til flere år bak seg på landslaget i basket har hun flere sesonger for topplaget Gimle og som proff i utlandet. Hun har selv laget treningsopplegget sitt, mens hun har fått hjelp til dietten.
- Det er mange synsere, mange som mener forskjellig. Jeg fant ut at jeg ville stole på meg selv og gjøre det jeg føler er rett. Og det har jo funket ganske bra.
- Hvorfor ville du prøve dette?
- Jeg liker å teste meg på ekstreme ting, forsøke nye ting - ting jeg ikke hadde mulighet til da jeg satset på basketballen. Det er en deilig frihetsfølelse, og det er veldig lystbetont.
Med basketskoene sånn halvveis plassert på skohyllen ble det fort mer og mer styrketrening.
- Sakte men sikkert så jeg forandringer på kroppen, jeg ble også bedre og sterkere, forteller hun.
- Jeg hadde lyst til å se hva jeg kunne få til estetisk. Hvor langt jeg kunne ta det, og hvor lang tid jeg ville bruke på å forme kroppen. Begynn i det små og varier aktivitetene
Fikk sprayet på brunfarge
Det var ikke gitt at hun skulel begynne å konkurrere, men hun lekte litt med tanken.
I mars i år kom en relativt svær kar inn på treningssenteret der hun trener. Han trente rett ved siden av Flesland, og hun bare måtte spørre ham;
- Jeg spurte om han drev og konkurrerte, det er liksom ikke vanlig å se sånne karer på et familievennlig treningssenter. Vi ble stående og prate litt, og da sa han noen magiske ord til meg.
De magiske ordene var "jeg skal hjelpe deg, så vinner vi hele driten".
- Det var da det virkelig begynte. Han pushet meg til å løfte tyngre, og jeg klarte det jo. Jeg løftet mer enn jeg trodde jeg ville klare. Han hjalp meg i gang, og etter det ble jeg selvdreven.
Etter hvert som hun øvde ble hun også mer komfortabel med blant annet posering, og under konkurransen forrige helg var det helt annerledes enn hun hadde trodd på forhånd.
- Da de sprayet på meg brunfargen forsto jeg jo hvorfor med en gang. Musklene synes jo mye bedre da. Det har vært noen barrierer å gå gjennom, og det har vært mye jeg har gruet meg til. Jeg trodde poseringen skulle føles fæl, men det var faktisk det kjekkeste, sier hun nå.
- Vi har tatt mange bilder. Jeg vet jo ikke når jeg kommer til å se slik ut igjen.
Vil finne balansen igjen
Flesland trener seks dager i uken, og de siste månedene før konkurransen var hun oppe i to økter om dagen.
Den personlige treneren har måttet sittet litt mens hun har trent andre den siste tiden, og innrømmer at hun har vært svært sliten. Kundene har likevel vært trofaste, og noen har til og med vært med å sponse satsingen hennes.
- Jeg burde nok hvilt litt mer. Det har vært tøft å trene hardt, være på streng diett og jobbe samtidig.
- Nå vil jeg finne balansen igjen når det gjelder mat. Jeg har jo lyst til å spise alt, og gjerne ekstreme mengder. Kroppen trenger nok litt tid på å hente seg inn igjen. Det er i alle fall befriende å ikke måtte passe så veldig på, nå kan jeg ta et eple når jeg har lyst på det.
Hun har vanligvis med seg en matbag, og det har hun også når vi treffer henne. For selv om hun er ferdig med konkurransen er dette en livsstil som passer henne, og hun er opptatt av å ha et sunt kosthold. Snacksen som liger i bagen er ikke melkesjokolade og chips, men godsaker bestillt fra en nettbutikk - for å få de sunneste variantene.
- Det gir den samme tilfredsstillelsen, men ikke samme antall kalorier, sier hun lurt.
Etter konkurransen unnet hun seg likevel litt ekstra.
- Ja, da ble det veldig mange karbohydrater som burger og andre og gøye ting, røper hun.
