Hvordan lykkes du med nyttårsforsettene?

Skal et godt nyttårsforsett være hårete og nesten uoppnåelig? Yngvar Andersen gir deg rådene.

Saken oppdateres.

- Jeg har veldig tro på januar. Det ligger mye kraft i å starte på et nytt år, men jordnære mål virker ikke særlig fristende når du skal sette deg et nyttårsforsett, mener Yngvar Andersen.

- Samtidig er det lurt å være smart. Ellers risikerer du å falle av alt i den tredje eller fjerde uken, sier han.

Treningsmotivatorens råd for å holde til neste nyttårsaften er å forberede seg på de ukene eller periodene som butter imot. Der sykdom, mye å gjøre på jobben eller andre ting hindrer deg i å oppfylle nyttårsforsettet. For disse ukene må du alt fra starten ha klar en plan B eller plan C: En slags unntaksplan som holder deg på sporet inntil livet normaliserer seg igjen.

Ikke gi opp, gi litt

- Si at du i gode uker trener tre timer pr. uke. Da er det i en litt trøblete uke fortsatt god hjelp i å trene én til to timer, som en plan B. Og i en av de virkelig vanskelige ukene, som vil komme i løpet av et år, kan du sette inn en plan C søndag kveld. I stedet for å tenke at hele treningsopplegget ditt går i vasken, tar du deg en halvtimes tur, sier Andersen. Han ber oss se til toppidrettsutøverne.

- I høst har Northug vært sjuk i to måneder, men han legger seg ikke ned og tenker at «nå er alt ødelagt» av den grunn. Nei, han fortsetter å jobbe som om ingenting har hendt. Når selv de sprekeste blant oss har dårlige perioder, så kan også du klare deg gjennom slike og klare å holde fast ved din plan A de fleste av ukene i året.

- Per Fugelli advarer mot å strebe etter det perfekte. Hvor mye trening er godt nok?

LES OGSÅ: - Ha et forsett som ikke handler om deg selv

- Jeg er veldig enig med Fugelli i at vi skal være fornøyd med oss selv. Samtidig er det slik at vi blir litt gladere for hver gang vi beveger oss. Det handler ikke om blodslit eller enorme treningsmengder, men om at det er bra å bevege seg, uansett hva vi gjør, sier Andersen.

Når motivasjonen for å trimme føles fjern, gjelder det å bite i seg «vondt i viljen».

- Du må «berre gjer da» og heller kjenne på det gode som skjer hver gang etter at du har vært i aktivitet. Du angrer aldri på å ha gått en tur, syklet eller jogget, hevder Yngvar Andersen.

- Ta små skritt

- Om du skal endre kostvanene dine, så ikke ta for store skritt om gangen. Da har du større sjanse til å lykkes, sier Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

- Skal du endre noe, må du gjøre det gradvis. Det kommer flere nyttårsaftener, sier hun med et smil.

- Har du selv et nyttårsforsett?

- Nei, men i sommer inngikk en professorkollega i Umeå og jeg en avtale om at vi ikke skal spise godteri. Denne avtalen fortsetter vi med også etter jul. Ikke det at jeg spiste noe særlig godteri før, langt der ifra, men jeg blir mer på vakt for hvor mye sukker det finnes i svært mange vanlige matvarer, sier Frølich.

- Hvordan kan man gjøre et forsett om «å spise sunnere» mer håndterlig i hverdagen?

- Det å endre kostvaner er noe du må jobbe for å få til. Om du skulle mislykkes en dag, så gå på med friskt mot neste dag. Ikke sett deg for store mål. Ta endringene etappevis, ved for eksempel først å kutte ut alt av søte leskedrikker, og deretter kutte ut så mye sukker i maten som du kan. Spis mange ulike typer sunne matvarer, som frukt, grønnsaker og grove kornsorter. Kutt også ned på mettet fett, anbefaler Frølich. Du finner mye mettet fett i smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, sjokolade, iskrem og en del ferdigmat.

Yngvars treningsråd
 
  • Hva: Tren gjerne allsidig. Aller viktigst er likevel det å bevege seg, uansett hva du gjør. Andelen styrketrening bør øke med alderen for å holde ved like muskler og skjelett.
  • Hvor mye: Til sammen tre timers trening i uken er nok for de fleste. Det er lov å redusere treningsmengden i «trøblete» uker, men kom deg raskt tilbake til normalen.
  • Hvordan: Lag en plan for hva du gjør de ukene du har lite eller svært lite tid til trening (plan B og C).
  • Hvorfor: Du blir gladere av å trimme – i tillegg til at det er bra for helsen.
Wenches syv slanketips
  • 1. Dropp superkurene og lavkarbodietten. Det finnes ingen «Magic Bullet». Skal du lykkes på sikt, må du endre kostvaner.
  • 2. Kutt det du klarer av mettet fett og helst alt sukker i kosten. Leskedrikker og brus står for to tredjedeler av sukkerinntaket til norske barn og ungdommer. Mange voksne bør også kutte ned her. Og husk at det er mye energi i alkoholholdige drikker som f.eks. vin.
  • 3. Spis mindre porsjoner: Pleier du spise tre kjøttkaker og tre poteter, så reduser til to kjøttkaker og to poteter.
  • 4. Kjøp mindre tallerkener – og ha mindre mat oppå tallerkenen.
  • 5. Grove kornprodukter, grønnsaker og frukt må til for å få fart i tarmen. Det er her kostfibrene finnes, og de har mange helseeffekter.
  • 6. Begynn å mosjonere. Finn en aktivitet du liker å gjøre, som du kommer til å fortsette med.
  • 7. Trenger du å ta av mange kilo, så oppsøk en klinisk ernæringsfysiolog for hjelp og råd.
På forsiden nå