Liv Fegran (56) er med i et pilotprosjekt som skal kartlegge helseeffekten av el-sykling.
- Det er helt topp å ha blitt helårssyklist, konstaterer Fegran.
På vårparten i fjor kjøpte hun en el-sykkel til 25 000 kroner. Den har hun brukt nesten daglig siden, og sykler fast de drøyt to milene til og fra jobb. Tidligere brukte hun i stor grad bil, og med en stillesittende jobb som faglærer, ble det langt mindre fysisk aktivitet enn den timen hun nå får daglig med el-sykkelen.
- Jeg blir svett nok til at jeg tar en dusj før arbeid. For min del er jeg ikke i tvil om at el-sykling gir helsegevinst. Jeg kan variere med hvor mye drahjelp jeg ønsker av motoren på sykkelen, men det gøyeste er hvor lett det går i motbakkene. Da merker jeg at min mann sliter med å holde følge med meg på racersykkelen sin, sier Fegran med et smil.
Regelmessig testing
Hun er blant et titall forsøkskaniner som frem til sommeren er med i et pilotstudium på Universitetet i Agder i bruk av el-sykkel. Fra sommeren av utvides prosjektet til å inkludere rundt 120 personer fra bedrifter på Nord-Jæren, i Bergen og i Kristiansand. Dette pionérprosjektet skal blant annet gi svar på om el-sykling kan gjøre det lettere for folk flest å inkludere fysisk aktivitet i hverdagen og om regelmessig bruk av el-sykkel gir relevante helseeffekter for individ og befolkning. I denne kartleggingen inngår måling av blodtrykk, oksygenopptak og vekt hos deltakerne.
- Det er godt å høre at el-sykling ser ut til å fungere så bra for Liv. Jeg tror at dette fremkomstmiddelet vil gjøre det mye enklere for mange å velge bort bilen, fordi det ikke er sannsynlig at folk som er i dårlig form eller har lang vei til arbeid, vil gå over til å bruke vanlig sykkel til jobben. Derfor er vår hypotese for dette prosjektet at bruk av el-sykkel vil gi mer sykling totalt, og at helsegevinsten vil være god, sier førsteamanuensis ved institutt for folkehelse, idrett og ernæring på UiA, Sveinung Berntsen.
Ønsker momsfritak
Hans samarbeidskollega ved UiB, Stian Ellingsen Lobben, peker på at livsstilssykdommer er en av vår tids største helseutfordringer, og at fysisk inaktivitet er blant de tre viktigste årsakene til sykdom og tidlig død i Norge i dag.
- I det perspektivet er det merkelig at bedrifter som investerer i sykler til sine ansatte for at de skal bruke dem til og fra jobb, må skatte av denne ordningen. Det må også de ansatte. Hvis prosjektet vårt kan synliggjøre den helsegevinsten vi tror, håper vi at det på sikt også kan føre til at det etableres flere sykkelveier, at det blir momsfritak for bedrifter som investerer i el-sykler, og at økte bom- og drivstoffavgifter blir betalt ut som «inntekt» til syklistene, sier Lobben.
- Ser du noen utfordringer ved å bruke el-sykkel?
- Det man må være klar over er at billige pedalsensorer gjør at det kan komme et lite rykk ved oppstart, slik at man kan risikere å falle. Som el-syklist kan man også komme overraskende på andre myke trafikanter, særlig i motbakker.
Fin måte å komme i gang på
Idrettstrener og ekspertkommentator Johan Kaggestad (70) mener el-sykkel passer best for personer som ikke er i spesielt god form.
- For folk som ønsker å komme i gang med mosjon og trening, er el-sykkel en fin inngangsport. Men det er selvsagt en mye større treningsgevinst i å sykle uten motorhjelp. Hvis ungdom begynner å bruke el-sykkel, har vi fått et samfunn som går i gal retning, mener Kaggestad.
Selv har han aldri prøvd el-sykkel, og hevder hardnakket at han aldri vil prøve.
- Jeg har to racersykler, og det holder for meg. Jeg kunne nok vært fristet til å ha «el-ski» når jeg går langrenn i motbakker, men en slik oppfinnelse ville også ha tatt bort sjarmen. Det er mye bedre å gi folk starthjelp til å komme i gang med ordentlig trening enn å henfalle til et bekvemmelighetssamfunn der man snart ikke er i stand til å gå uten en gåmotor.
