Sykling er for maskulint, mener kvinnepolitisk leder i SV. Hun etterlyser en mer feminin sykkelpolitikk for å få flere kvinner til å ta sykkelen fatt.
- Vi må få sykling til å bli en dameting, sier Marthe Hammer.
Kun én av tre syklister i hovedstaden er kvinner, viser en undersøkelse. Hammer tror at mange kvinner kvier seg for å sykle på dårlige sykkelveier, og ønsker å fremme en mer feminin sykkelpolitikk. Med dette mener de bedre tilrettelegging av sykkelveier, samt det å fremme sykkel som fremkomstmiddel. Uten at det nødvendigvis skal sees på som trening.
- Det handler om å legge mer til rette for gode og trygge sykkelveier for hverdagssyklisten. Nå ser vi at de fleste syklistene er i treningstøy, og at det oftest er menn, sier Hammer.
Og hva er egentlig feminin sykkelpolitikk?
- Jeg ønsker rett og slett et kjønnsperspektiv. Å fremme det feminine ved å sykle. Dagens syklister har gul sykkeljakke og de sykler fort. Jeg vil at man skal kunne bruke sykkelen som et fremkomstmiddel uten at man nødvendigvis trenger å trene og bli svett. Jeg vil at man skal kunne sykle med skjørt. At man kan ha kurv frempå sykkelen. På 50- og 60-tallet var det en frihet for mange kvinner å bruke sykkel.
- Kvinner vil ikke ta risikoen
Hammer mener at det snakkes mye om å få flere til å sykle, men at det blir med de store ordene.
- Om man vil ha sykkelandelen opp må man bruke kvinnene som indikator. Kun en av tre syklister i Oslo er kvinner. Det er nok ikke særlig annerledes i Bergen, sier politikeren.
- Har menn og kvinner forskjellige sykkelbehov?
- Ja, det tror jeg. En av hovedgrunnene er at det er farlig. Altfor usikkert og for lite tilrettelagt. Dette gjør at det er mest menn som sykler. Kvinner, og også barn, forsvinner fort når sykkelveiene ikke er tilrettelagt. Kvinner vil ikke ta denne risikoen. Det er her kjønnsforskjellene er størst, sier hun.
Sykler på fortau
Hammer sier at det er veldig lite kjønnsperspektiv på transportpolitikken totalt, og at her er et stort potensial.
- Mange vil nok tenke at det ikke har noe å si, men vi må anvende dette med kjønnsperspektiv på alle områder i samfunnet. Menn kjører mest bil, menn sykler mest og menn er overrepresentert i politikken. Vi må få en politikk som er rettet inn mot et kvinneperspektiv. Blir det tryggere sykkelveier får vi flere kvinnelige syklister.
Hun tror at dette med sikkerhet er viktigere for kvinner enn menn.
- Ja, det tror jeg. Kvinner er mindre risikovillig, noe flere undersøkelser viser. Jeg sykler ikke i veien, men på fortau. Jeg opplever det for utrygt. Det er helt uaktuelt.
- Jeg tror vi skal få en god sykkelpolitikk uten å la kjønnsperspektiv styre debatten. Å legge listen ved kjønnsperspektiv i den norske samferdselsdebatten tror jeg blir feil, sier Linda Helleland (H).
Hun er leder for transportkomiteen på Stortinget, og er opptatt av at vi i Norge har mye å lære av andre land.
- Regjeringen jobber med å se hvordan vi kan få flere kilometer med gang- og sykkelvei for pengene vi bruker. Vi har tro på at norsk sykkelkultur kan endres, men man må være varsom med at likestillingspolitikk skal være førende. Vi vil ha flere over på sykkel. Uansett kjønn. Og vi vil at man skal bruke det som fremkomstmiddel, ikke nødvendigvis kun som trening. At man kan sykle i både skjørt og dress, sier hun.
- Det har ikke noe med kjønn å gjøre i det hele tatt
Sykkelsjefen i Bergen sier at det Hammer løfter frem er kjent fra internasjonal erfaring og forskning. Andel syklende kvinner brukes gjerne som parameter på om det er godt tilrettelagt for sykling, og studier viser at der hvor sykkelandelen er høy - er det jevnere fordeling mellom kjønnene.
- Sykkeltilrettelegging som fag i Norge er ganske ungt, men dette er i ferd med å endre seg, sier Einar Grieg.
- Trenger man en egen sykkelpolitikk for kvinner?
- Hva skal man si? Nei, egentlig ikke. Det har med trygghet å gjøre, og dette går også på barn og eldre. Det har ikke noe med kjønn å gjøre i det hele tatt. Jeg tror det handler mer om å ha et tilbud til alle. Også de gruppene som ikke vil blande seg med bilene, sier han.
Fakta om Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leder i SV.
Bor i Bergen, men kommer fra Levanger i Nord-Trøndelag.
Hun har tidligere vært nestleder i Hordaland SV, fylkestingsrepresentant i Nord-Trøndelag og kommunestyrerepresentant i Levanger.
Hun er utdannet samfunnsøkonom og jobber til daglig som spesialrådgiver innen innovasjon og forskning.