Kan man få bukt med fedme ved å endre genene våre? Det tror norske forskere.

Halvparten av Norges befolkning har gener som gir økt risiko for fedme. Nå kan man ha funnet ut hvorfor.

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto: NTB / NTB scanpix

En norsk studie kaster nytt lys over fedmebehandlingen. Det kommer frem fem år etter at en gruppe norske og utenlandske forskere gjorde en banebrytende oppdagelse.

Da ble det kjent at halvparten av den europeiske befolkningen har en endring i arvestoffet som gir økt risiko for fedme.

Stipendiat Jan-Inge Bjune ved Universitetet i Bergen og kollegene hans stilte seg spørsmålet: Hvordan fungerer disse genene egentlig i menneskekroppen?

I ti år har de jobbet med studien, som nå er klar. Forskning.no omtalte saken først.

Slik ble arbeidet utført

Endringen i arvestoffet hos mennesker har ført til høyere nivåer av IRX3 og IRX5 – to proteiner som bremser forbrenningen.

I studien ønsket de norske forskerne å «skru av» genet som produserer IRX5 i mus, for å se om dette var nok til å gjøre musene slanke.

– Vi avlet mus med og uten IRX5-genet. Det vi fant ut var at de som manglet genet, var betydelig slankere enn vanlige mus. De la heller ikke på seg mer da de ble gitt en høy fettdiett.

Det kan forklare hvorfor menneskekroppen reagerer ulikt på inntak av mat. I neste ledd undersøkte Bjune og kollegene hva som skjedde dersom man «skrudde av» IRX3-proteinet.

– Der så vi at IRX3 var veldig viktig for at fettcellene skulle kunne utvikle seg i det hele tatt. Da vi «skrudde av» det genet, så vi at de cellene ikke klarte å bli til fettceller, sier Bjune.

Det betyr at i forsøk der man «skrur av» dette genet i fettceller som allerede eksisterer, vil det kunne være gunstig. Da vil man endre fettcellene til å forbrenne fett, i stedet for å lagre fett.

– Er det ultimate målet å komme frem til forskning som kan fungere på mennesker?

– Ja, absolutt, svarer Bjune kontant.

Jan-Inge Bjune presenterte nylig sin doktorgrad.

Jan-Inge Bjune presenterte nylig sin doktorgrad. Foto: Mona S. Nilsen (privat)

Kan fungere som tilleggsbehandling

Dette er derimot svært komplisert og teknisk krevende forskning. Man kan ikke uten videre «skru av» de samme genene hos mennesker, slik man gjorde hos musene.

– Det er såkalte utviklingsgener som styrer mange av prosessene som må til for å danne ulike organer. Derfor er det komplisert.

– Skrur man genene av uten videre, vil man kunne få problemer med hjertet og øynene for eksempel. Det er kritiske organer. I denne type forskning må man få mer forståelse for når genene er aktive og i hvilke celler de er aktive, forteller Bjune.

På sikt ønsker man derfor å se på muligheten til å kun slå ut genene i fettceller. På den måten vil det være mulig å behandle mennesker med fedme, uten risiko for å påvirke andre organer.

– I første omgang ser jeg for meg at dette kan være en tilleggsbehandling, som kan gjøre det lettere å holde seg nede i vekt. Problemet for mange er å holde seg nede i vekt. Jeg tror det er urealistisk at man klarer å hindre fedme totalt kun ved å moderere disse genene, sier Bjune.

Bjune har søkt om et stipendiat for å kunne forske videre på dette.

Mener dagens behandling ikke er god nok

Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, gleder seg over resultatene.

– Kollegene våre i Bergen er kjempedyktige på akkurat dette fagfeltet. Det er kjempegøy, men ikke minst veldig viktig at vi har fagmiljøer i Norge som er med å bygge kunnskap om hvordan arvemateriale og genetikken påvirker behandlingen og forebyggingen av fedme, sier hun.

Hun arbeider på barneseksjonen. Lekhal er klar på at denne kunnskapen er spesielt viktig i forståelsen av fedme hos barn og unge.

– Overvekt og fedme hos barn og ungdom er ekstremt stigmatiserende. Det er ikke tvil om at dagens kunnskap og tilbud om behandling, ikke er god nok, sier hun.

Samira Lekhal har en doktorgrad i medisin og psykologi. Hun er også seksjonsoverlege hos barneseksjonen på Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Samira Lekhal har en doktorgrad i medisin og psykologi. Hun er også seksjonsoverlege hos barneseksjonen på Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Foto: CF-WESENBERG

– Kan ta bort skamfølelse og diskriminering

Lekhal poengterer at forskning på genetikk er viktig, men at man fortsatt må ha fokus på endring av levevaner, og da spesielt kosthold, for å forebygge og behandle fedme.

Hun får støtte fra Bård Kulseng, leder for Senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Dette er med å vise at det er forskjell på individer. Når man skjønner at kroppen er forskjellig, kan man kanskje ta bort skamfølelsen og diskrimineringen av dem som har fedme. Det kan hende det er mer komplekse årsaker enn hva man tror, sier Kulseng.

Han mener den nye forskningen ved UiB kan gi en bredere forståelse for utviklingen av fedme.

Bård Kulseng er leder for Senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Bård Kulseng er leder for Senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Kim Nygård

– Utrolig gledelig

I fjor viste tall at over 23 prosent av alle nordmenn har fedme, noe som tilsvarer nær én million mennesker, ifølge Dagens Medisin. Lederen for Landsforeningen for overvektige (LFO) mener overvektige ofte blir møtt med en «moraliserende pekefinger».

– Det er klart at det er utrolig gledelig (den nye forskningen). Det er ikke til å stikke under en stol at mange med overvekt er blitt møtt på en dårlig måte i helsevesenet, og ikke fått behandling for den helseutfordringen overvekten utgjør, sier Mari-Mette Graff.

Hun håper man i større grad vil se på fedme som et medisinsk problem, snarere enn et moralsk problem.

– Flere blir møtt med en moraliserende pekefinger, og har fått en følelse av skyld og skam. Det er på ingen måte helsefremmende og bidrar heller ikke til at man går ned i vekt.