Sannsynligvis er Øverby den yngste doktorand NTNU har utdannet.
Selv om han er det akademiske svaret på Petter Solberg og skal disputere på fredag, har han tid til en prat med Adresseavisen. De fleste synes det er stritt nok å ta sivilingeniørstudiet på fem år, og bare et fåtall klarer seg med de stipulerte tre år for doktoravhandlingen. Men samtidig som Øverby knappet ned tiden med to år, tok han psykologi grunnfag, økonomi mellomfag og litt kjemi.
Eget tempo
Hans råd til folk som sliter med å få ting unnagjort er god planlegging og motivasjon.- Det er mange som surrer og ikke tar tak i oppgavene. Folk må finne sin egen kapasitet og eget tempo. Skulle jeg skulle gjort dette saktere, ville det nok blitt litt kjedelig, sier Øverby.- Jeg har en sterk motivasjon, men kan også bli demotivert til tider. Da er det godt å få positiv tilbakemelding. Det gir påfyll når du oppdager at noen er interessert i det du holder på med.Som siv.ing-student jobbet han 50-60 timer i uka, som stipendiat er det blitt 60-70 timer. Morgenfugl er han ikke, kommer gjerne i 10-11-tiden, og jobber til 19-20-tiden.
Raskere enn andre
- På skolen oppdaget jeg at jeg regnet raskere enn de andre. Men det var ikke aktuelt å bytte klasse. Det var da jeg kom til NTNU at jeg skjønte at det gikk an å skru opp tempoet. Det startet med at jeg tok noen fag ekstra. Så ble det til at jeg komprimerte andre-, tredje- og fjerdeåret til to år.- I stedet for å gruble i fem dager, kan det holde med noen timer. Til å begynne med leverte jeg besvarelser selv om jeg ikke var 100 prosent fornøyd. Jeg sparte mye arbeid på å få tilbakemeldinger. Nå jobber jeg i et veldig godt fagmiljø med mange flinke folk, da passer jeg på å være veldig åpen for faglige råd, tips om arbeidsmetoder og generell livsvisdom.Doktoravdhandlingen hans handler om en ny måte å bygge internett på. I stedet for komplisert elektronikk i knutepunktene, ser Øverby for seg optiske løsninger er billigere og har større kapasitet.Fortsatt er IT-bransjen så treg at Øverby ikke har fått noen jobbtilbud .Det gjør ikke noe, for egentlig har Harald mest lyst på en akademisk karriere.
