Full stopp for gresk på NTNU

Fra høsten er det slutt med all greskundervisning ved NTNU. Dragvoll-studenter mener mange fag ved NTNU ikke blir tatt alvorlig internasjonalt når gresk mangler.

Saken oppdateres.

Egentlig ble gresk lagt ned i fjor, men NTNU har kjørt undervisning det siste året for at de som var i gang skulle få gjøre seg ferdig. Fra i høst er det full stopp, til tross for at NTNU har glimrende kompetanse til å undervise studentene.

– Å drive forskning uten å ha språket inne, er meningsløst. Det er ikke seriøst, sier student Lars Sandåker som ønsker å ta gresk i forbindelse med sin master i fransk.

Protest

En gruppe på 15 studenter har protestert mot nedleggelsen. De mener at gresk er nødvendig i en rekke fag når man skal gå i dybden, for eksempel innen filosofi, antikk historie, kunsthistorie, litteraturhistorie, kristendom, politisk historie og lingvistikk.

– Det er blitt en holdning ved NTNU at engelsk er alt det du trenger av språk. Det er en kapitulasjon å si at det ikke er så farlig med de andre språkene, sier Lars Sandåker.

Han peker på at innføringskurset i latin hadde 50 studenter i vinter, et klart tegn på at det er interesse når tilbudet er til stede.

Oslo og Bergen profitterer

– Jeg tror gresk er nødvendig også i konkurransen. Både Universitetet i Bergen og i Oslo tilbyr greskundervisning. Nå må studenter som tar grunnutdanningen ved NTNU dra til Bergen eller Oslo for å lære språk. Da tror jeg det er urealistisk å tro at de vender tilbake til NTNU for å ta doktorgraden her, sier filosofistudent Kjell Sindre Schmidt, som i høst reiser til Oslo for å studere gresk.

Hans kollega Lars Gjøvikli mener universitetsledelsen ikke kan la etterspørselen styre fagutvalget.

– Et universitetet med humanistiske og filosofiske fag må ha gresk. Har man et historisk-filosofisk fakultet, må man gjøre det ordentlig, sier Lars.

Å lese Det nye testamente, tekster av Aristoteles eller Homer i norsk oversettelse holder ikke når man skal drive seriøs forskning, mener studentene. Studentene er redd det blir vanskelig å bygge opp igjen faget etter å ha lagt det ned. Miljøet vil ikke lenger være like attraktivt for dyktige forskere. En del studenter har slått seg sammen og laget en avtale med NTNU-professor Staffan Wahlgren som skal undervise dem i gresk utenfor universitetet.

Dannet protest

Greskgruppen er dannet i sin protest. Det er gjennomført en underskriftsaksjon og Magnus Eriksson hadde sin egen lille demonstrasjon. Han meldte seg opp til greskeksamen uten å ha fått en eneste forelesning. På eksamen satt Magnus i fire timer og forfattet et syvsiders klageskriv mot at NTNU hadde lagt ned greskfaget.

– Jeg strøk, men har anket avgjørelsen, forteller Magnus.

Klagen betyr at NTNU må trekke inn en sensor fra en annen institusjon, et fortjent lite spark på leggen til NTNU, synes Magnus.

- Setter NTNU tilbake

– Det er frustrerende at fakultetet ikke ser ut til å ha en fagpolitikk, sier professor i gresk, Staffan Wahlgren.

Professoren var borte fra NTNU i en annen jobb ett år, og da han kom tilbake var faget hans lagt ned. Den norske kompetansen på antikken er tradisjonelt dårlig, fagfolkene er ofte rekruttert i Sverige og Danmark. Men de ti siste årene har det vært et program for å løfte nivået i Norge. Det er kommet en ny generasjon av flinke, unge forskere og Wahlgren mener nedleggelsen av gresk er et trist signal til dem.

– Gresk har aldri vært noe stort fag, men det er viktig støttefag til latin, filosofi og religion. Jeg har aldri hørt om at universitetene i Oslo, Bergen eller Tromsø har vurdert å legge ned greskfaget. Når NTNU fjerner gresk setter det oss på nivå med høyskolene. Det er ikke en utvikling vi bør være glad for, sier Staffan Wahlgren.

- Dette er trist

– Den humanistiske tradisjon hviler på tre søyler, Rom, Aten og Jerusalem. Nå er to av dem borte med fjerningen av gresk og kristendomsfaget. Mulig det er fremtidsrettet, men jeg synes det er bare trist, sier professor i litteraturhistorie ved NTNU, Knut Ove Eliassen.

Professoren mener språkfag ved NTNU var temmelig skrapet fra før. Han er også bekymret hva bortfallet av gresk har å si for andre fag.

– Vi trenger et «artsmangfold». Jeg registrerer at vi nå fjerner oss fra slagordet fra renessansen – tilbake til kildene. Tekstene skulle leses på originalspråket for å komme til bunns i sakene, sier Eliassen.

På forsiden nå