Årets trønder 2015: Kandidat 1

Langhåra general

Helt siden hun var lita har Tina Marie Asphaug sagt at hun skulle redde verden.

«Årets trønder» Tina Marie Asphaug

Saken oppdateres.

Kandidat 1: Tina Marie Asphaug/Amadia

Kandidat 2: Kåre Ingebrigtsen

Kandidat 3: John Helge Inderdal

Kandidat 4: Marit Bjørgen

Kandidat 5: Fatima Almanea

I sommer tok hun imot flyktninger på stranda i Hellas og i høst oppsøkte hun flyktninger i Serbia og Kroatia.

– Jeg lærte mest om hvor utrolig sterke folk kan være og hvilken drivkraft de har. Det er helt fantastisk, sier Asphaug i sofaen hjemme i Stadsbygd.

- Når det skjer i vår egen hage, vil alle bidra, fortalte Asphaug til Ukeadressa tidligere i sommer.

Sterke inntrykk

Hun har fortsatt ikke landet helt etter turene, og inntrykkene er mange og sterke. Hun tenker på flyktningene som omfavnet henne på stranda. Det var da hun selv brast i gråt etter en hennes livs tøffeste natt, da en av båtene som var på vei mot land plutselig kantret, skrikene stilnet og alle i båten druknet. Hun tenker på irakeren Samir Dinash, som er sterkt utviklingshemmet, og som hun møtte først i Hellas og senere i Kroatia. Hun jobber selv med utviklingshemmede i sin vanlige jobb og så behovene han hadde.

– Han kom sammen med barnebarnet sitt, som også var lettere utviklingshemmet. Jeg hadde mest lyst til å ta dem med meg til Norge med en gang og få dem på et hjem hvor de kunne blitt tatt vare på, sier hun, som fortalte historien om sammentreffet til nrk.no i oktober.

Grensegang

26-åringen er stolt over at Amadia var den første norske organisasjonen som sendte en trailer med nødhjelp til Lesvos i sommer. Nå er hun bekymret for flyktningene som går en kald vinter i møte.

– På Lesvos er det fortsatt enormt mange flinke frivillige, men det er manko på folk videre oppover Europa. Det blir fryktelig kaldt nå fremover og de mangler mye informasjon. Det jeg merket da jeg gikk rundt i både Serbia og Kroatia, er at de vet ikke hva som skjer. De lurer bare på hvorfor grensa er stengt og hvor de skal hen etterpå, hvorfor familiene blir splittet og hvem de kan snakke med? Selvfølgelig blir folk desperate når de ikke vet hva som foregår. Informasjonsformidling er enormt viktig for å få roet ned situasjonen.

Hun er imot stenging av grensene. Samtidig forstår hun at det er grenser for hvor mange vi greier å ta imot og ta vare på. Hun er oppgitt over kommentarfeltene og Facebook-trådene som hun mener er fulle av fremmedfrykt. Media er for opptatt av å finne syndebukker og skremme folk.

– Hvis de har funnet én IS-sympatisør blant flyktningene, skriver de om det, istedenfor alle de tusener som ikke er det. Og så skaper det enda mer grums og fremmedfrykt. Det som er trist, er at vi som har stått i gjørma og hjulpet folk, vi orker ikke krangle. Da blir disse kommentarene ubesvart. Det er veldig mye mangel på kunnskap der ute, sier Asphaug, som bruker å invitere motdebattanter med på tur, slik at de kan selv kan se forholdene.

I en kronikk som ble publisert i Aftenposten nylig skriver Asphaug om de sterke inntrykkene fra hjelpearbeidet hun deltok i sommer og høst. Hun tar også et oppgjør med «nett-trollene» som skriver i kommentarfeltene. «Hva skjedde? Når ble det ok å ytre drapstrusler og personangrep i det offentlige rom?», skriver 26-åringen.

Nattarbeid

I tomannsboligen i Stadsbygd bor hun sammen med samboer og Amadia-medarbeider Tom Harbakk, datteren Vanessa, Toms to tvillingsønner Storm og Simon, en katt, en kanin og fem chihuahua-hunder. Og i mai neste år blir de enda flere – Amadia-sjefen er gravid.

– Hun holder på med noe hele tida, og når den langhåra generalen har bestemt seg for noe, så blir det sånn, sier samboeren med et smil, og legger til at «kjernetiden» for Amadia er fra 23–03 på natta. Da chatter og planlegger Asphaug og medarbeiderne videre fremdrift for hjelpearbeidet på nettet.

– Da jeg var lita sa jeg at jeg skulle redde verden. Det var jeg ganske tidlig ute med å si, og folk tok det selvfølgelig med en klype salt. Sånn har det vært senere i livet også, og hver gang det skjer, våkner det noe i meg som gjør at jeg må bevise noe. Jeg er glad i å snakke, debattere og å lese og lære. Det har vært naturlig for meg, sier Asphaug, som bare kalles «Mama Tina» blant ungene på skolen Amadia driver i Kasese i Uganda.

– På grunn av borgerkrigen som har herjet landet, er det mange foreldreløse barn der. Derfor falt det helt naturlig for oss å bygge et barnehjem der, fortalte hun til Adresseavisen i 2013.

Tidlig selvstendig

Hun sier selv hun er litt naiv, hun snakker med alle og begynte å reise som frivillig hjelpearbeider allerede som 16-åring. Men redd har hun aldri vært. Og hun har alltid kommet hjem like hel. Den store trangen til å gi omsorg tror hun stammer fra egen barndom. Hun vokste opp med en mor som var syk med spiseforstyrrelser, og de har nesten aldri bodd sammen. Faren hadde tre jobber og var sjelden hjemme. Asphaug ble tidlig selvstendig og flyttet hjemmefra som 15-åring.

– Ting som gjorde at jeg var lei meg fra min egen oppvekst, fant jeg på samme måte hos andre, og kanskje var de i enda verre situasjoner. Jeg så at jeg faktisk kunne gjøre noe for folk som hadde hatt det vondt. Det ble på en måte en trøst å se at andre hadde det vondt, og at jeg faktisk kunne gjøre noe for dem, sier hun.

– Hva er viktig for deg nå som du bygger opp din egen familie?

– Trygghet og stabilitet er det viktigste, og betingelsesløs kjærlighet. Det hadde jeg ikke mye av selv da jeg vokste opp, så det vet jeg trengs, sier Tina Marie Asphaug.


Tinas trønder-favoritter

Mat: – Jeg er vegetarianer. Så det må bli sodd uten kjøtt, det er godt.

Kultur: – Jeg må får skryte av hele Trondheim. Trønderne er kjempeflinke på kultur. Det er enormt mange dyktige, både sangere, dansere og kunstnere. Jeg synes også trøndersk media er flinke til å fronte det. Også må jeg få skryte av elevene mine i Rissa kulturskole, de er kjempeflinke!

Sted: – Heimdal og Kattem og hele sørsia av byen. Det er hjemmekoselig. Jeg har en oldemor som har fungert som mor for meg siden jeg var lita, og hun bor der. Det er et eget samhold mellom folk. Og så trives jeg på Stadsbygda, det er litt Heimdal-tendenser her også. Alle kjenner alle og er veldig hyggelige.

Hvilken annen trønder har imponert deg i året som har gått? – Det er vanskelig å velge en. Jeg er utrolig stolt over Amadia-laget. Elisabeth Brødreskift har vært helt enestående, hun har ordnet med lageret her i Stadsbygd og har sortert og delt ut og organisert. Kine Susanne Larsen, fylkeslederen vår for Sør-Trøndelag håndterer alle lagrene her alene. Hvordan hun får døgnet til å gå rundt, det aner ikke jeg. Og Stine Ness er assisterende leder, og avdelingsleder for Ukraina-arbeidet. Hun sover eller spiser aldri, det er kun jobb.

 
Tinas trønder-favoritter

Mat: – Jeg er vegetarianer. Så det må bli sodd uten kjøtt, det er godt.

Kultur: – Jeg må får skryte av hele Trondheim. Trønderne er kjempeflinke på kultur. Det er enormt mange dyktige, både sangere, dansere og kunstnere. Jeg synes også trøndersk media er flinke til å fronte det. Også må jeg få skryte av elevene mine i Rissa kulturskole, de er kjempeflinke!

Sted: – Heimdal og Kattem og hele sørsia av byen. Det er hjemmekoselig. Jeg har en oldemor som har fungert som mor for meg siden jeg var lita, og hun bor der. Det er et eget samhold mellom folk. Og så trives jeg på Stadsbygda, det er litt Heimdal-tendenser her også. Alle kjenner alle og er veldig hyggelige.

Hvilken annen trønder har imponert deg i året som har gått? – Det er vanskelig å velge en. Jeg er utrolig stolt over Amadia-laget. Elisabeth Brødreskift har vært helt enestående, hun har ordnet med lageret her i Stadsbygd og har sortert og delt ut og organisert. Kine Susanne Larsen, fylkeslederen vår for Sør-Trøndelag håndterer alle lagrene her alene. Hvordan hun får døgnet til å gå rundt, det aner ikke jeg. Og Stine Ness er assisterende leder, og avdelingsleder for Ukraina-arbeidet. Hun sover eller spiser aldri, det er kun jobb.

Kandidat: - Det er stort å bli nominert til Årets trønder. Det har ikke sunket inn helt ennå, sier Tina Marie Asphaug, som har hatt et hektisk år i bistandsorganisasjonen Amadia. – 

Kandidat: - Det er stort å bli nominert til Årets trønder. Det har ikke sunket inn helt ennå, sier Tina Marie Asphaug, som har hatt et hektisk år i bistandsorganisasjonen Amadia. – 

Juryens begrunnelse

Tina Marie Asphaug og Amadia: Tine Marie er grunnleggeren av veldedighetsorganisasjonen Amadia, og kjemper konstant for å hjelpe flyktninger og andre mennesker i nød. Takknemligheten fra barna er drivkraften. Driver skole og barnesenter i Uganda. Sender kilovis med klær og utstyr til ulike steder i verden, gjennom året, og har også bidratt til å hjelpe på Lesvos. Hennes motto er: «Først skal vi hjelpe et barn, deretter et til. Slik skal vi fortsette».

Tina Marie Asphaug

26 år, oppvokst på Heimdal i Trondheim og i Oslo.

Leder Amadia International som hun stiftet i 2011. Det startet som et lite strikkeprosjekt, rettet mot barnehjem i Russland, men har vokst til en bistandsorganisasjon med rundt 60 medarbeidere og en rekke internasjonale prosjekter, blant annet i Uganda, Ukraina og Russland. De jobber med med seksuelle overgrep, både forebyggende og rehabilitering. I sommer og høst bidro flere fra organisasjonen med å hjelpe flyktningene på strendene i Hellas og grenseområdet mellom Kroatia og Serbia.

Jobber som miljøarbeider i oppfølgingstjenesten i Rissa kommune, og danseinstruktør.

Bor i Stadsbygd sammen med samboer Tom Harbakk som er sikkerhetssjef i Amadia.

Samir Dinash og Tina Marie Asphaug møttes første gang på Lesvos da Dinash kom som båtflyktning, siden møttes de tilfeldigvis igjen i Kroatia. 
        
            (Foto: Privat)

Samir Dinash og Tina Marie Asphaug møttes første gang på Lesvos da Dinash kom som båtflyktning, siden møttes de tilfeldigvis igjen i Kroatia.  Foto: Privat

Tina Marie Asphaug i rolige omgivelser hjemme i Stadsbygd. 

Tina Marie Asphaug i rolige omgivelser hjemme i Stadsbygd. 

Yrende liv i den lille hundegården hvor Tina Marie Asphags chihuahua-hunder hilser ivrig på matmor. 

Yrende liv i den lille hundegården hvor Tina Marie Asphags chihuahua-hunder hilser ivrig på matmor. 

På forsiden nå