Årets trønder 2015: Kandidat 3

Drømmen lever i Lierne

John Helge Inderdal skal igjen få bygda til å heve seg – etter bakerinedleggelsen.

«Årets trønder» John Helge Inderdal

Saken oppdateres.

Kandidat 1: Tina Marie Asphaug/Amadia

Kandidat 2: Kåre Ingebrigtsen

Kandidat 3: John Helge Inderdal

Kandidat 4: Marit Bjørgen

Kandidat 5: Fatima Almanea

– I elsk å skap!

Gründeren fra Lierne setter opp et godmodig smil. Bak den lune fasaden ligger et høyt utviklet gründerinstinkt.

Med klenning og kaker bygde han opp Lierne Bakeri fra et lite hjemmebakeri på slutten av 90-tallet til en industrigigant. I 2011 solgte han livsverket til Rieber & Søn.

Ifølge Inderdal var planen at Lierne skulle bli et fyrtårn i en ny satsing hos Rieber. Slik gikk det ikke. I 2013 ble Rieber solgt til Orkla, og året etter varslet industrigiganten at bakeriet i Lierne skulle avvikles. Inderdal var for lengst ute av bedriften. Likevel karakteriserte han det som «den svarteste dagen i Lierne siden svartedauden».

– Jeg fikk pengene mine, og har ingen å skylde på. Men jeg bryr meg om Lierne-samfunnet. Det er viktig at det er lys i vinduet hos naboen. Skal vi ha det bra, må naboen ha det bra. Når jeg klarer å sette opp alle mine følelser for det, sammen med min glede over å skape ting, så var veien kort, sier 59-åringen.

– Det ble en stor sorgprosess. Mest på grunn av samholdet og fellesskapet som var på bakeriet. Vi var som en storfamilie som ble brutt opp, fortalte tidligere Lierne Bakeri-ansatt Barbro Inderdal til Adresseavisen nylig (Pluss).

Storkjefta – og trygg

Folk stoler på den sindige libyggen. Bare noen snøballkast unna gamlebakeriet bygger han opp et nytt bakeri – Drømmebakeriet. Han har fått med seg nøkkelpersoner fra gamlebakeriet. Etter nesten 25 år med industribakst av lefser og kaker kan de triksene.

Vi sitter i et slitent pauserom i de gamle bakierlokalene. Søtlukta og bakefettet fra lefse- og kakeproduksjonen sitter fortsatt i veggene. Men snart blir det andre boller. I løpet av våren begynner realiseringen av et oppdrettsanlegg for fjellrøye. Med seg har han blant annet Yngve Myhre, tidligere konsernsjef i Salmar og Trond Rosten fra Sintef. Sammen med fagmiljøer på oppdrett, både i Norge, Sverige og USA, jobber de med å utvikle den beste renseteknologien som er å oppdrive.

– Det er mulig folk oppfatter meg som veldig storkjefta. Men jeg føler meg trygg på det jeg sier, fordi jeg har med meg så mye dyktige folk rundt meg. Når jeg henter inn de beste i landet på sine felt, er sjansen for å lykkes stor, fastslår han.

Det er tid for omstilling i Lierne. Statsråd Jan Tore Sanner tok turen til fjellbygda i høst da omstillingsprogrammet, som skal sikre Lierne 130 nye arbeidsplasser, ble lansert. Inderdal har lovt at han skulle sørge for 80 av dem i årene som kommer. Totalt har han har planer om å investere 480 millioner kroner i ny virksomhet i årene som kommer.

– Det er ikke så vanskelig å leve opp til det, med erfaringene jeg har. Og jeg har et godt nettverk. Det er bare synd at jeg blir så fort gammel, smiler han.

«Først tok rovdyrene sauen. Så tok storkapitalen bakeriet. Tida er knapp, men libyggen vet hvem de kan stole på», skrev Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen etter sitt besøk i Lierne i fjor sommer (Pluss).

Invalid far

Pågangsmotet har han fra faren. Agnar Inderdal var gårdbruker, og hundre prosent invalid. Han kom seg rundt på to staver og måtte tenke kreativt for i det hele tatt å makte å drive garden. Han bygde egne hjelpemidler for å kjøre traktor og gravemaskin. Heiseanordninger for å komme seg inn, og spaker som andre folk ikke trengte inne i maskinene.

– Far min var en stor oppfinner. Jeg kunne skjemmes mange ganger for alt det han laget. Men jeg skjønner at jeg har arvet noe. Det å utvikle ting, det ligger dypt i meg. Drivkraften for han var å løse hverdagen med sitt handikap. Og jeg har nok fått noe av viljestyrken hans. Jeg er flink til å sette meg målsettinger. Og min måte å bygge motivasjon på, og samtidig legge press på meg selv, er å kommunisere målsettingene mine til omverdenen. Jeg sier at jeg skal nå dit, innen da. Og så er jeg så stolt og ærekjær, at jeg ikke mislykkes, sier han, og ler godt.

Risikovilje

– Med den historikken du har kunne du også lyktes andre steder enn her. Hva er det som gjør at du fortsatt holder deg i Lierne?

– Ja, jeg kunne gjort mye annet. En del sa til meg at jeg burde investere i eiendom i sentrale strøk, i Trondheim eller andre plasser. Men det blir for passivt å sitte på gjerdet og vente. Jeg ser ikke tv en gang, jeg har ikke tida. Jeg har et sterkt forhold til Lierne, og jeg bestemte meg for å bli her. Da var valget om å starte på nytt enkelt.

Han sier penger er et verktøy, en essensiell del av verktøykassen. Og at du er nødt til å investere selv også, for å få med andre til å investere.

– Du må legge i såpass at du risikerer noe. Men forholdet mitt til penger er sånn at om jeg dør fattig, så gjør det ingenting. Jeg har hatt et fantastisk liv. Klenningen har ført meg verden rundt, sier Inderdal og tenker på ekspedisjoner til både foten av Mount Everest Aqoncagua, Kilimanjaro og over Grønlandsisen.

Luksusbil

– Hva slags luksus unner du deg selv?

– Jeg registrerer at en del driver å kryper rundt i gamle biler og ikke bygger hus eller noen ting, fordi de er livredd for å synes og være for prangende. Men jeg har alltid hatt skikkelig bil. Da jeg solgte bakeriet kjøpte jeg meg en BMW 740. Den skal jeg gravlegges i, har jeg sagt. Jeg har også restaurert huset, jeg har hytte i fjellet og leilighet på Anfi del Mar i Spania. Det er sånne ventiler jeg har når jeg skal ta fri. Jeg har også noen kollegaer som ikke tar ut mer lønn enn for eksempel verkstedsjefen. Men jeg har alltid sørget for å ha skikkelig lønn. Hvis jeg skal kunne levere og konsentrere meg om bedriftene mine, så må jeg aldri bekymre meg for penger i hverdagen.


John Helges trønder-favoritter

Mat: – Når vi skal servere folk et perfekt måltid, blir det røye. Det er en helt nydelig fisk. Og så er det selvsagt rype, som er det fineste vi kan få til jul, første eller andre juledag har vi det. Men jeg er glad i alt, jeg elsker alt fra pizza til tandoori. Mangfoldet innen mat er viktig for meg.

Kultur: – Jeg er veldig allsidig på musikk, det er alt fra D.D.E. og Åge Aleksandersen til mer moderne musikk. I Lierne er jeg vokst opp med svensk musikk, og jeg er kjent for å være danseglad. Når vi gikk på fest før, var det jeg og en kamerat som gikk og hadde damene for oss selv til i elleve-tolvtida. Da kom resten inn og da var de så fulle at de var ikke i stand til å danse. Så vi fikk danse videre, ler han. – Jeg er også sportsinteressert. Jeg har ikke idoler, men er trønderpatriot og synes det er kjempeartig å se når for eksempel Bjørgen og Northug gjør det bra. Jeg sponset Frode Estil fra start til stopp og har alltid satt pris på han som idrettsutøver. Fotball det kan jeg ikke.

Sted: – Da trekker jeg meg tilbake på hytta på fjellet i Lierne. Der finner jeg roen. Jeg har sett de fleste flyplassene og har prøvd flere hotellsenger enn de fleste. Så jeg har nok gått glipp av de «hverdagslige reisene». Første gangen jeg krysset Valdres så jeg at det faktisk var andre plasser i Norge som var fine også. Jeg er ikke navlebeskuende. Norge er et vakkert land og jeg evner å se ting utenfra.

Hvilken annen trønder har imponert deg mest i året som har gått? – Northugen har imponert. Det er ikke alltid jeg har helt appetitten for han i det han gjør. Det er ikke min måte å agere på, men han klarer å markere seg og selge seg som ingen andre har gjort før ham. Og Marit Bjørgen, hun er jo bare stålramma hun. Også må jeg nevne Moser-ekteparet som vant nobelprisen. Jeg var på et foredrag med dem. Det er helt rått at vi har sånne ressurser i Trøndelag. Og er det en mann jeg virkelig har sett opp til, så er det Bjørn Lyng (som døde i 2006, red.anm.). Alt han tok i ble til gull, og ble realisert. Det har alltid vært interessant å se hvordan han har jobbet.

 
Kandidat: – Det var overraskende å bli nominert, og en stor ære å bli trekt frem på den måten der i Trøndelag. Det at det blir sett det en gjør betyr utrolig mye. Men jeg har ingen forventinger om å vinne prisen, sier John Helge Inderdal. Gründeren satser friskt i fjellbygda Lierne, med både nytt bakeri - Drømmebakeriet - og oppdrett av fjellrøye. 

Kandidat: – Det var overraskende å bli nominert, og en stor ære å bli trekt frem på den måten der i Trøndelag. Det at det blir sett det en gjør betyr utrolig mye. Men jeg har ingen forventinger om å vinne prisen, sier John Helge Inderdal. Gründeren satser friskt i fjellbygda Lierne, med både nytt bakeri - Drømmebakeriet - og oppdrett av fjellrøye. 

John Helge Inderdal

59 år, fra Lierne.

Jobbet som gårdbruker og anleggsmaskinfører på 80-tallet.

Bygde opp Lierne Bakeri fra et lite hjemmebakeri på slutten av 90-tallet til en industrigigant med 125 ansatte og over 100 millioner i omsetning i toppåret 2011. Samme år solgte han bakeriet til Rieber & Søn for 132 millioner kroner. I 2013 ble Rieber solgt til Orkla, og året etter varslet industrigiganten at bakeriet i Lierne skulle avvikles, og produksjonen flyttes til Stranda på Sunnmøre.

Starter i januar 2016 opp et nytt bakeri - Drømmebakeriet, og begynner i løpet av våren oppbygginen av et oppdrettsanlegg for fjellrøye gjennom selskapet Blåfjell. Planen er å slakte den første røya høsten 2017. I første omgang skal de produsere 800 tonn i året, men selskapet har konsesjon på 4000 tonn i året.

Samboer med Harriet Jæger. Har en datter fra et tidligere ekteskap, og to barnebarn.

Juryens begrunnelse

John Helge Inderdal: Bakerigründeren som brukte hele gevinsten fra salget av Lierne Bakeri til å bygge opp nytt bakeri og oppdrettsanlegg når Orkla fjernet hjørnesteinsbedriften i Lierne.

– Det siste året har jeg følt en enorm oppbacking, både lokalt og regionalt. Mange støtter og meg og sier de håper vi lykkes. Det som Orkla gjorde med Lierne har ikke gått upåaktet hen. Det er godt å gå først, og jeg registrerer at jeg gjør andre trygg på at det er mulig, sier Inderdal, her i de gamle bakerilokalene som nå blir oppdrettsanlegg. 

– Det siste året har jeg følt en enorm oppbacking, både lokalt og regionalt. Mange støtter og meg og sier de håper vi lykkes. Det som Orkla gjorde med Lierne har ikke gått upåaktet hen. Det er godt å gå først, og jeg registrerer at jeg gjør andre trygg på at det er mulig, sier Inderdal, her i de gamle bakerilokalene som nå blir oppdrettsanlegg. 

– Jeg har en tålmodig samboer, sier Inderdal som trenger tid til å tenke ut de smarte ideene. - Jeg har en tendens til å la det gå på bekostning av nær familie. Jeg er på jobb klokken 08, og jeg er som oftest ikke i seng før ved midnatt. «Maskina» går gjennom helga også, hvis ikke henger jeg ikke med når mandagen kommer. Sånn er livet, men det er dette jeg elsker, sier John Helge Inderdal. 

– Jeg har en tålmodig samboer, sier Inderdal som trenger tid til å tenke ut de smarte ideene. - Jeg har en tendens til å la det gå på bekostning av nær familie. Jeg er på jobb klokken 08, og jeg er som oftest ikke i seng før ved midnatt. «Maskina» går gjennom helga også, hvis ikke henger jeg ikke med når mandagen kommer. Sånn er livet, men det er dette jeg elsker, sier John Helge Inderdal. 

- Det er ikke uten grunn at vi kaller det Drømmebakeriet. Nå realiserer vi alle våre drømmer når det gjelder produkter, maskiner, utstyr og måten å drive, sier John Helge Inderdal. 

- Det er ikke uten grunn at vi kaller det Drømmebakeriet. Nå realiserer vi alle våre drømmer når det gjelder produkter, maskiner, utstyr og måten å drive, sier John Helge Inderdal. 

John Helges trønder-favoritter

Mat: – Når vi skal servere folk et perfekt måltid, blir det røye. Det er en helt nydelig fisk. Og så er det selvsagt rype, som er det fineste vi kan få til jul, første eller andre juledag har vi det. Men jeg er glad i alt, jeg elsker alt fra pizza til tandoori. Mangfoldet innen mat er viktig for meg.

Kultur: – Jeg er veldig allsidig på musikk, det er alt fra D.D.E. og Åge Aleksandersen til mer moderne musikk. I Lierne er jeg vokst opp med svensk musikk, og jeg er kjent for å være danseglad. Når vi gikk på fest før, var det jeg og en kamerat som gikk og hadde damene for oss selv til i elleve-tolvtida. Da kom resten inn og da var de så fulle at de var ikke i stand til å danse. Så vi fikk danse videre, ler han. – Jeg er også sportsinteressert. Jeg har ikke idoler, men er trønderpatriot og synes det er kjempeartig å se når for eksempel Bjørgen og Northug gjør det bra. Jeg sponset Frode Estil fra start til stopp og har alltid satt pris på han som idrettsutøver. Fotball det kan jeg ikke.

Sted: – Da trekker jeg meg tilbake på hytta på fjellet i Lierne. Der finner jeg roen. Jeg har sett de fleste flyplassene og har prøvd flere hotellsenger enn de fleste. Så jeg har nok gått glipp av de «hverdagslige reisene». Første gangen jeg krysset Valdres så jeg at det faktisk var andre plasser i Norge som var fine også. Jeg er ikke navlebeskuende. Norge er et vakkert land og jeg evner å se ting utenfra.

Hvilken annen trønder har imponert deg mest i året som har gått? – Northugen har imponert. Det er ikke alltid jeg har helt appetitten for han i det han gjør. Det er ikke min måte å agere på, men han klarer å markere seg og selge seg som ingen andre har gjort før ham. Og Marit Bjørgen, hun er jo bare stålramma hun. Også må jeg nevne Moser-ekteparet som vant nobelprisen. Jeg var på et foredrag med dem. Det er helt rått at vi har sånne ressurser i Trøndelag. Og er det en mann jeg virkelig har sett opp til, så er det Bjørn Lyng (som døde i 2006, red.anm.). Alt han tok i ble til gull, og ble realisert. Det har alltid vært interessant å se hvordan han har jobbet.

På forsiden nå