Kandidat 4: – Det er ikke så vanskelig å gi når du har. Vi er et lite lokalsamfunn og har et betydelig samfunnsansvar her. Det er ikke til å komme unna at om folk trives på fritida, så vil de også trives bedre på arbeid, sier Gustav Witzøe. Her med bildet av kystsamfunnet Mausund og produksjonshallen bak seg.  Foto: Rune PetterNess

Årets trønder 2017 - kandidat 4:

Pionér med spanderbukser

Optimismen råder på Frøya, mye takket være Gustav Witzøe. I høst tok han imot verdens første havmerd for oppdrettsfisk. Trolig kommer det flere.

Gjennom de store glassvinduene skuer vi utover tusenvis av laks som skyfles gjennom fabrikken på samlebånd og håndteres av kyndige hender.

Salmar-sjefen sjøl tusler rundt i gangene i slippers og forklarer prosessen fra ventemerden til ferdig pakket produkt. Men det er ingen tusseladd som står foran oss.


Juryens begrunnelse

Få, om ingen andre, har skapt så mye for lokalsamfunnet og for byggingen av vår fremtidige viktigste trønderske eksportnæring - lakseindustrien. I 1991 etablerte han Salmar etter å ha overtatt et konkursbo. I dag er Salmar verdens fjerde største oppdrettsselskap, og har mellom 500 og 600 ansatte på Frøya. Witzøe har utmerket seg med sitt engasjement for lokalsamfunnet, blant annet gjennom støtte til videregående skole, kultur- og idrettstilbud. Den nye havmerden utenfor Frøya viser at de satser stort, noe som er nødvendig for å løse miljøutfordringene i bransjen.

 

Industrigründeren fra Frøya har bygd opp Salmar til å bli verdens fjerde største lakseprodusent. På Innovamar-fabrikken på Nordskaget jobber det rundt 550 personer. I alt har selskapet 1600 ansatte verden over. I fjor produserte Salmar 116 000 tonn laks her i Norge, og i år stiger trolig tallet til 134 000 tonn. Salmar eksporterer laks til over førti land. Utenfor det gedigne industribygget står et titalls trailere og venter på laks.

– Allmenningen i havet som vi bruker, skal vi produsere laks på, med minst mulig miljøavtrykk. Når vi har gjort det og fått fisken inn hit, så er det ansvaret vårt å gjøre mest mulig verdiskapning på fisken, med flest mulig ansatte som kan utvikle produktet videre, sier Witzøe.

Årets trønder: Kandidat 4

 

Kandidat 1: Marit Heldal

Kandidat 2: Motorpsycho

Kandidat 3: Anne Marit Mevassvik

Kandidat 5: Christian Berge

Formingsprosess

Lokalsamfunnet på Frøya er viktig for Witzøe og gjennom selskapet Kverva har han bidratt med til sammen 87,6 millioner kroner gjennom de siste årene. Pengene har gått til kulturhus, skole og fotballhall i kommunen. Witzøe kaller Frøya, med sine drøye 4900 innbyggere, «en utkant i utkanten».

Anlegg: Salmar brukte 550 millioner kroner på Innovamar-anlegget på Nordskaget på Frøya i 2010. – Det var en god del diskusjoner om vi skulle gjøre det. Folk spurte «hva er annenhåndsverdien her?». Og det er ikke noe annenhåndsverdi her. Men vi må ha tru på at laksen er framtidsretta - da vil anlegget her ha en verdi.  Foto: Rune Petter Ness

– Hva slags samfunnsansvar har du når du har tjent gode penger på å bygge opp en bedrift som dette?

– Det største samfunnsansvaret er å bidra gjennom skatt. Jeg tror det er veldig viktig at hovedkontoret ligger her. Å ha både arbeidskraft og ledelse som er tett på naturen og det operasjonelle, skaper verdier for selskapet. Men selv om du jobber lange dager, så har du fritid. Da er det viktig at vi prøver å få de samme rammebetingelsene på Frøya som i Trondheim. Å bygge opp en kystby på Sistranda tror jeg også er viktig. Og ikke minst er det viktig å beholde ungdommene på Frøya, minimum til de er ferdig på videregående skole. Da er de i en formingsprosess, som jeg husker da jeg selv var på den alderen. Vi må slippe dem ut i verden, få dem til å åpne øynene og se på mulighetene. Så kan de komme tilbake med kunnskap, som ekte frøyværinger, som vil være med på å bygge opp noe.

Fotballhallen på Frøya, bygd med hjelp av store bidrag fra Gustav Witzøe.  Foto: Rune PetterNess

– Sterke i trua

Under idrettens festaften i januar i år tok en av de gjestene ordet og sa at Witzøe burde gitt Odd Reitan en runde med voksenopplæring i det å bidra til lokalsamfunnet. Men den uttalelsen kjøper han ikke.

– Jeg ser jo blant annet at Odd, som jeg har et nært samarbeid med, tar tak i storstua i Trondheim, sier han, og sikter til den svært omfattende rehabiliteringen av Britannia Hotel.

Han vil heller snakke om verdens matbehov. At vi må produsere mer mat, på en mer bærekraftig og energieffektiv måte, for å mette flere folk i fremtiden. 64-åringen er overbevist om at havbruk – og laks – har en sentral rolle der.

– Vi er sterke i trua på at oppdrettsnæringa kan bli viktig for Trøndelag på mange områder framover, hvis vi gjør det her riktig. Det er selvsagt en forutsetning.

Lakseproduksjon på Nordskaget på Frøya.  Foto: Rune PetterNess

Gustav Witzøe

64 år, fra Frøya.

Gründer og konserndirektør for industri Salmar ASA. Utdannet ingeniør og har arbeidet som bilmekaniker. I 1979 etablerte han Bewi AS, en fabrikant av plastemballasje for oppdrettsnæringen, i Hamarvik på Frøya. Han var administrerende direktør i Bewi frem til 1990. Etablerte Salmar i 1991 og investeringsselskapet Kverva AS, som eier mesteparten av Salmar.

Sønnen Gustav Magnar (24) har overtatt alle B-aksjene i Kverva og er på formuestoppen i Norge. I takt økte laksepriser og flere oppkjøp har verdien av Kverva økt kraftig. Det bidro til at Gustav Magnar Witzøe i 2016 hadde en skattelignet formue på over 11,14 milliarder kroner. Sønnen tjente 147,3 millioner i fjor, mens Gustav Witzøe er oppført med en inntekt på 51,5 millioner for 2016.

Bor på Frøya og er gift med Oddny Witzøe.

 

Om kritikk

For oppdrettsnæringen har fått mye kritikk etter hvert som den har vokst. Lus, rømming og sykdom er problemer som næringen stadig må hanskes med.

– Vi skal være ydmyke for kritikk, fordi det er med på å utvikle oss. Det jeg synes er en utfordring å forstå, er at kritikken er så usammenhengende og ikke godt nok dokumentert på mange områder. Men vi har et ansvar for å drive industrien vår med minst mulig påvirkning av naturen. Det har vi fremst i hodet hver dag vi går på jobb. Samtidig er det en utvikling hele tida. Det er mange ting vi vet i dag, som vi ikke skulle gjort da vi startet opp. Men slik er det bare, dessverre.


Årets trønder 2017

Fem kandidater presenteres på NRK Trøndelag og Adresseavisens flater i uke 51. Du kan stemme på kandidatene på adressa.no og nrk.no/trondelag fra 22. desember kl. 10.00 til midnatt 1. januar. Årets trønder offentliggjøres fredag 5. januar 2018. Årets trønder er et samarbeid mellom mediehusene NRK Trøndelag og Adresseavisen.


I artikkelserien «Mørke motkrefter» har Morgenbladet og nettmagasinet Harvest gjennom en rekke artikler tatt for seg norsk lakseoppdrett. Avisen har stilt spørsmål om hvor fri forskningen på feltet egentlig er, og hva som skjer når forskere gjør funn som kan ødelegge for veksten i næringen.

– Det er en utfordring at mye av midlene til forskningsinstituttene kommer fra næringa. Men jeg, og de folkene jeg prater med i næringa, opplever at vi har forskere som forsker på egne premisser og ikke på våre premisser. Ellers vil dette gå feil av gårde. At det kan være områder som næringa ønsker å peke på, som er viktigere enn andre områder, det får så være. Men forskningen må være selvstendig og faktabasert. Sånn må det være.


Kontroll: Gustav Witzøe på graderkontoret, «Innovamars flytårn». Tore Dreiås (til venstre) og Ronny Brattland overvåker produksjonsprosessene i slakteriet og bearbeidingen.  Foto: Rune Petter Ness

Havmerden er første steg

Han mener at Trøndelag har naturgitte forutsetninger for å lykkes med oppdrettsindustrien.

– Lenge var drivgarnsfiske etter laks et av de vanligste fiskeriene på trøndelagskysten. Det er et tegn fra naturen om at laksen trives her, mener Witzøe.

Han trekker også frem at regionen har sterke fagmiljø i Sintef og NTNU, som han mener er avgjørende for å lykkes fremover.

Han er glad i Rosenborg, spilte fotball selv, blant annet på Ranheim, og elsker den fandenivoldske innstillingen til Petter Northug. Sånne organisasjoner og folk inspirerer ham i jobben med å utvikle eget selskap. Konkurranseinstinktet fikk han tidlig, i oppveksten med fire søsken og stadig kniving om å være best.

Fra lufta: Gustav Witzøe så den nye havmerden komme inn i lokalt farvann i september. Høsten 2018 vil den første generasjonen med slakteklar fisk fra havmerda komme inn i produksjonslokalene på Frøya.  Foto: Terje Svaan

Gustavs trønder-favoritter

Mat: – Sjøltrekt ferskfisk av lever og sei en god sommerkveld. Seien er den mest undervurderte fisken.

Kultur: – Når jeg er på kulturbegivenheter, så er det på Frøya. Jeg vil trekke frem Maciej Karpinski. Det er fantastisk når han spiller på tverrfløyte, «Men går jag över ängarna». Han er polakk og har etablert musikkskolen på Frøya.

Idrett: – Rosenborg og Lerkendal. Og så jeg har sansen for Northug, vet du. Jeg liker hans fandenivoldske innstilling, men lurer på hvordan det går nå.

Sted: – Frøya, en fin sommerkveld på sjøen. Jo eldre du blir, jo særere blir du. Det kommer barndomsminner og du lukter mer når du blir eldre, tror jeg. Det kan være lukta av sjøen, eller tanglukt.

Hvilken annen trønder har imponert deg i året som har gått?

– Ivar Koteng. Han har gjort en fantastisk jobb i Rosenborg. Han er så «ækt».


19. september i år viste han at han er rede til å ta næringen et steg videre. Da kom «Ocean Farm 1», verdens første havmerd for oppdrett, til Frohavet etter en tre måneders seilas fra Kina. Kjempemerden kan romme opp til 1,6 millioner fisk.

– Kommer det flere slike havmerder?

– Ja, vi sitter allerede med tanker om hvordan dette skal videreutvikles framover. Men dette må gjøres stegvis. Vi har med biologi å gjøre og vi vet aldri hvordan den reagerer. Jeg er overbevist om at når vi nå er ferdig med første generasjon, har vi mye mer kunnskap om hvordan biologien og teknologien fungerer sammen. Det er det vi må ta med oss i den videre planleggingen, sier Witzøe.

Hva har pengene gjort med ham? – Det er sikkert mange som tror at han Gustav har endra seg. Det er jo gjerne slik at du får bare ett lag med pålegg på brødskiva di når du spiser, nær sagt uansett hvor mye penger du har. Men det er klart det er viktig å ha en trygghet i økonomien, det er også en trygghet for aktiviteten vi har. Det må ligge i bunn, sier Witzøe.  Foto: Rune PetterNess

LES OGSÅ: Laksegründeren hyllet da havmerden kom til Trøndelag

LES OGSÅ:  - Alle oppdrettsmerder må lukkes

LES OGSÅ: Witzøe tror oljebransjen har løsningen som fiskeoppdretterne trenger

LES OGSÅ: Lusa til alt vondt

LES OGSÅ: Salmar tjente mer