Årets trønder 2018:

Dette er finalistenes trønderfavoritter

Sodd og sjømat. «Trondheimsreisen» og Hannah Ryggen. Birgit Skarstein og Petter Northug. Granåsen og Habitat. Trondheimsolistene og Astrid Smeplass. Dette er noen hederspriskandidatenes trønderske favoritter.

Disse kan du stemme på: Heidi Bjerkan, Håkon Bleken, Marit Bjørgen, Mia Landsem og trioen Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal er kandidatene til Årets trønder. 

Saken oppdateres.

Uka før jul presenterte NRK Trøndelag og Adresseavisen de fem finalistene til Årets trønder 2018.

Juryens fem favoritter ble intervjuet både til nett, papiravis og tv i ukene før jul, og vår reporter spurte også om hvilke trønderske favoritter kandidatene hadde innefor ulike felt.

Dette svarte Heidi Bjerkan, Marit Bjørgen, Håkon Bleken, Mia Landsem og trioen Mads Bones, Kyrre Havdal og Olve Løseth:

Frem til midnatt 31. desember kan du stemme på den du mener bør vinne her:


Mat:

Bjerkan: – Selvfølgelig er sjømaten helt enestående her, men det er også grønnsakene. Det er mange gode trønderske produkter, som er produsert på riktig måte.

Bjørgen: –Trøndersodd, rett og slett. Det hender jeg ordner selv. Fred Børre synes også det er godt. Multekrem, er det typisk trøndersk? Og lutefisk. Jeg har vokst opp med begge deler.


Bleken: – Egentlig ikke noe spesielt. Men jeg kan si torsken som er fisket her. Torsk er godt.

Landsem: – Er sodd trøndersk? Sodd er jeg glad i, og jeg liker også fårikål.

Bones: – Morrpølsa fra Eidsmo slakteri på Kvål har vært favoritten siden tidlig barndom. Etter en sommer hos bestemor og bestefar på Rognes kom jeg hjem fem lykkelige kilo tyngre, med ei morrpølse i hver kjake, pluss dobbelthake.

Havdal: – Det fermenterte potetbrødet på Røst. At en brødrett er årets smaksopplevelse kvalifiserer alene til denne lista.

Løseth: – Kjøleskapskald Stratos.



Kultur:

Bjerkan: –Det er masse som skjer i Trondheim nå. Det er morsomt at Kjell Erik Killi Olsen har flyttet tilbake. Han er veldig viktig kunstner for byen, men har ikke vært så tett knyttet til Trondheim på en lang stund nå. Det er generelt et utrolig bra kulturtilbud i Trondheim. Dessverre har jeg ikke tid til å være med på så mye nå, for øyeblikket må jeg konsentrerer meg om å få opp dette prosjektet. Men jeg håper jeg kan være litt mer deltagende senere.

Bjørgen: – Jeg er ikke den som hører mye på musikk, men har sansen for Stage Dolls. Det er artig når de spiller, og jeg hørte dem da de varmet opp for Roxette på Sverresborg for tre år siden. Åge Aleksandersen er også en favoritt.

Landsem: – Martnan er koselig i Sommer-Trondheim. Hva mer er det i Trondheim da? Jeg har ikke bodd der på lenge. Prinsen kino, der har jeg hatt mange filmopplevelser. Jeg har alltid likt Harry Potter, egentlig alt som er fantasy, både filmer og bøker. Jeg liker ikke norske filmer så godt, men «Skjelvet» var bra.

Håkon Bleken. 

Bleken: – Bildeteppene til Hannah Ryggen. Fordi det er enestående stor kunst, på europeisk nivå, minst. Hun er også kjent i hele verden. For en gangs skyld er det sammenheng mellom det og det å være god.

Bones: – Gåte! At de fant tilbake til hverandre og seg selv er verdt et rungende kulturelt hurra.

Havdal: – Filmen «Trondheimsreisen» og regissør Magnus Skatvold

Løseth: – Teaterforestillingen «Rotsækk» av Ole Christian Gullvåg

Idrett:

Bjerkan: –Jeg er imponert over alle som er dedikert, uansett hva de holder på med. For jeg vet hva som kreves. Men det er ingen spesielle jeg kommer på. Jeg følger ikke så godt med på sport, og ser lite på tv.

Marit Bjørgen. 

 

Bjørgen: –Birgit Skarstein er imponerende på alle måter - både som menneske og som utøver.

Landsem: –Jeg er venn med Petter Northug, vi bor like ved hverandre på Byåsen. Jeg så alltid opp til han som barn, og plutselig var vi nesten naboer og jeg satt og så tv og spilte kortspill hjemme hos han. Det er trivelig. Vi er veldig like i den stå-på-viljen og mentaliteten vi begge har, det handler om mental råskap. Det er flere som har trukket den sammenligningen. Jeg spilte på Byåsen håndball selv og var stor RBK-fan da jeg var mindre. Det var før jeg forsto at Norge sugde i forhold til andre land i fotball. Da ble jeg ikke så stor fan lenger.

Bleken: –Trønderske utøvere? Nei, det kan jeg ikke komme på.

Bones: –Det er umulig å ikke sette pris på RBK og all lidenskap de vekker; også i de årene de ikke innfrir, men likevel vinner alt.

Havdal: –Ranheim Fotball. En klassisk underdog som overrumpler alle, og som på tross av beskjedent budsjett presterer å ende på 7. plass i Eliteserien.

Løseth: –Johannes Høstflot Klæbo og morfar Kåre Høstflot.

Sted:

Bjerkan: –Det må være Lilleby. Det er en plass med masse historie. Det er veldig fint å se at mange som har jobba her, eller bodd her, kommer tilbake hit. De kjenner seg nesten ikke igjen! Jeg tror det blir en plass med et veldig bra bomiljø, og at det blir mange generasjoner her. Det er kanskje derfor jeg synes at det prosjektet her er såpass morsomt.

Bjørgen: –Det må bli Rognes, hem på Bjørga, på gården. Jeg føler en ro når jeg kommer dit. Det ligger for seg selv, trygt og godt, rolig og fredelig.

–Og med et stødig navn på veien?

–Ja, haha, jeg har ikke hørt at det har kommet opp skilt ennå. Men det er avgjort. Det er rart å tenke på at pappa bor i «Marit Bjørgens vei» (Bjørgen får veien opp til barndomshjemmet oppkalt etter seg i Midtre Gauldal, journ. anm.).

Landsem: –Jeg har alltid vært glad i å trene i Granåsen. Jeg liker å bare gå dit hjemmefra, da passerer jeg barneskolen min. Det er godt å mimre litt og lufte tankene. Hver sommer sprang vi opp og ned i hoppbakken, 20 runder og spydde minst fire ganger. Det var gøy. På sisterunden sprang vi helt opp på toppen, der er det fin utsikt.

Bleken: –Ni Muser er ganske fint, og To Tårn. Begge deler er hyggelige steder. Det er mange kafebarer i Trondheim som er koselige. Det er ting jeg setter pris på.

Kyrre Havdal, Mads Bones og Olve Løseth. 

 

Bones: –Våttakammen. Passe langt og passe bratt, og med perfekt utsikt.

Havdal: –Sør-Gjæslingan og Ytre Vikna. For en landkrabbe fra Innherred gjør det stort inntrykk å ferdes rundt i båt i dette unike kystlandskapet.

Løseth: –Habitat i Trondheim.

Hvilken annen trønder har imponert deg mest i året som har gått?

Bjerkan: –Vanskelig å svare på, men tror det må bli produsentene våre: Jon Fredrik Skauge fra Fannremsgården og Eli Östlund og Carl Erik Nilsen Östlund fra Skjølberg Søndre.

Bjørgen: –Astrid Smeplass. Hun kommer fra Berkåk og jeg har sansen for at man lykkes når man kommer fra små plasser. Det viser at om du har drømmer og ambisjoner, så er det mulig. Jeg følger med henne og synes det er inspirerende det hun gjør.

Landsem: –Jeg følger ikke med på kjendisgreier. Men jeg ser veldig opp til mammaen min, Gjertrud. Hun er flink til å hjelpe sin mor, vasker, lager mat og jobber hardt. Og nå har hun vært røykfri i nesten ett år. Det synes jeg er ganske stort. Hun har prøvd mange ganger uten å lykkes før. Ikke minst når ting har storma rundt meg, har hun holdt hodet hun kaldt og støttet meg. Det er aldri noe «fyfy». Det er mer imponerende å være mamma på en så god måte, enn å gå et skiløp og vinne. Klæbo og alle de andre imponerer meg selvfølgelig, men jeg skulle likt å se dem ta mammarollen.

Bleken: –Jeg har så dårlig hukommelse. Har det vært noen hendelser da? Jeg kommer ikke på noen i farten, nei.

Bones: –Adresseavisens politiske kommentator Tone Sofie Aglen. Med sylskarp penn og kvass tunge har hun steget opp som en av landets tydeligste stemmer. Hun evner å sette politiske øyeblikksbilder i et større perspektiv, og det gjør hun så treffsikkert at det er umulig å ikke lytte.

Havdal: –Trondheimssolistene. Uansett hvor man ferdes i inn- eller utland er det en viss fare for å støte på denne gjengen - hvor som helst og når som helst. De er imponerende aktive og det er stor sjangerbredde i det de holder på med. Og i år feirer de 30 år.

Løseth: –Mikkel Eriksen, evig hitmaker som i år igjen var nominert til Grammy.

Disse kan du stemme på: Mia Landsem, Marit Bjørgen, Heidi Bjerkan, Håkon Bleken og trioen Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal er kandidatene til Årets trønder. 

 
På forsiden nå